Jeg er så i tvil med tanke på fremtiden til denne bloggen. Jeg vil så gjerne den kan være til hjelp og nytte til de som skal igang/er igang med ivf/icsi, samtidig begynner jeg å kjenne på at innholdet er litt privat, jeg vil ha innholdet tilbake, for meg selv, og for Hjertegullet, når hun blir stor. Jeg har ikke lenger tid å oppdatere så ofte som jeg kanskje ønsket, og for å være helt ærlig så er det jo ikke så mye å oppdatere heller. Hun utvikler seg akkurat sånn hun skal, og det kan man jo lese om på hvilken som helst nettside som omhandler utviklingen av små barn.
Leserhorden er heller ikke av den største, så om det i det hele tatt er noen som skal igang eller er igang med ivf/icsi som leser, det aner ikke jeg altså. Jeg kan se på statistikken at antall lesere har vært klart størst rundt de tidene egget ble satt inn, og testen viste positivt, samt i dagene rundt termin og fødsel. Naturlig nok, det er jo sånt som er spennende! Men nå er det ikke mange lesere igjen, og jeg føler jeg skriver mest til meg selv uansett.
Ingenting er hogget i stein, jeg har ikke klart å bestemme meg. Enten fortsetter bloggen, elller så lagrer jeg alle innlegg og kommentarer på datamaskinen min og sletter hele greia. Rett og slett. Det er gjerne sånn at jeg ikke lenger ser så stor glede i å blogge. Gleden er mer i det å tilbringe tid med Hjertegullet som forøvrig er det fineste Hjertegullet du kan tenke deg! Jeg synes ikke det er like stas å skrive så mye om henne når bloggen er anonym. Helst vil jeg jo vise henne frem til hele verden, og det er vel igrunn der jeg bruker facebook, ikke en anonym blogg. Jeg har ikke 34207 bilder av henne, men et lite utvalg slik at folk skal få se hvor herlig hun er.
Så nå vet dere hva jeg tenker rundt eksistensen til denne bloggen. Om ikke jorden går under i år, så gjør gjerne denne bloggen det.
torsdag 22. november 2012
onsdag 14. november 2012
Oppdatering
Her er det litt av hvert å oppdatere, samtidig er det ingenting nytt. Er du redd for å kjede deg, så hopp av. Dette blir et innlegg om hverdagslige ting. Sånne ting som opptar en småbarnsmamma. Er dette på en annen side noe du liker å lese om, så er det bare å henge med! :-)
Hjertegullet er straks 6 mnd, og den berømmelige tiden gjør ingenting annet enn å fly. Det er jo det alle med småbarn sier. Ja, min egen far sa det faktisk selv i min konfirmasjonstale; Når man venter et barn går tiden treigt. En venter og venter, er kjempespent. Så kommer barnet og VIPS er man komfirmant... Vel, dette var nå ikke ordrett, men ikke så langt ifra. Jeg håper bare at vipset tar en pause snart, jeg rekker ikke å følge med når jeg samtidig har eksamener, oppgaver, og ikke minst er det bare et halvt år til den berømmelige bacheloroppgava skal leveres inn. Det skal bli en enorm lettelse. Det siste som skal skrives. Kronen på verket. 10.000 ord. Tenker det skal gå greit i forhold til ordmengde. Om det blir problem, så blir det vel i forhold til at jeg har for mange ord, og må kutte ned. Takke seg til veiledningstid med studieveileder! Hadde hjemmeeksamen i våres med 5000 ord, og hadde ei uke til rådighet. Nå har vi allerede begynt med bacheloroppgaven. Spennende, skummelt og travelt er vel det som vil prege det neste halve året. Og masse tid med Hjertegullet vil gå tapt. For meg. Det er pappan som får den, så det er jo ikke bare dumt. Og når oppgaven er levert, så skal vi kose oss helt til barnehagestart til høsten. Da starter hverdagslivet for fullt med barnehagen på Hjertegullet og jobbing på begge oss voksne. Tenk så masse tid vi begge går glipp av da! Huff - jeg gruer meg, kan ikke få sagt det nok...
Når det kommer ttil Hjertegullet og hennes utvikling så har det skjedd ting soden sist. Hun ligger ikke lenger på gulvet der hun blir lagt, hun snur seg og akker seg hele tiden. Trur vi må invistere i vegg til vegg krabbeteppe... Det er så morsomt å være med på denne reisen det faktisk er å ha en liten en. Jeg virkelig unner alle som ønsker det samme reisen. Desverre hjelper ikke det.
Det kan også tyde på at tenner er rett rundt hjørnet. Hjertegullet, som alle andre babyer, har bestandig puttet ting i munnen. Dette er jo noe de gjør for å utforske verden! Men i det siste har hun virkelig vært desperat på å ha ting i munnen, og når hun har det, så gjør hun ikke noe annet enn å gnage og gnage. Tyder vel på litt kløe gjerne ;-) Har kjøpt bitering til å ha i fryseren, og den er virkelig en god sak å tygge på.
Ellers er det ikke så mye nytt her. Grøt er nam. Melk er greit. Vann begynner å bli greit. Frukt er æsj, samme med middag.
Hjertegullet er straks 6 mnd, og den berømmelige tiden gjør ingenting annet enn å fly. Det er jo det alle med småbarn sier. Ja, min egen far sa det faktisk selv i min konfirmasjonstale; Når man venter et barn går tiden treigt. En venter og venter, er kjempespent. Så kommer barnet og VIPS er man komfirmant... Vel, dette var nå ikke ordrett, men ikke så langt ifra. Jeg håper bare at vipset tar en pause snart, jeg rekker ikke å følge med når jeg samtidig har eksamener, oppgaver, og ikke minst er det bare et halvt år til den berømmelige bacheloroppgava skal leveres inn. Det skal bli en enorm lettelse. Det siste som skal skrives. Kronen på verket. 10.000 ord. Tenker det skal gå greit i forhold til ordmengde. Om det blir problem, så blir det vel i forhold til at jeg har for mange ord, og må kutte ned. Takke seg til veiledningstid med studieveileder! Hadde hjemmeeksamen i våres med 5000 ord, og hadde ei uke til rådighet. Nå har vi allerede begynt med bacheloroppgaven. Spennende, skummelt og travelt er vel det som vil prege det neste halve året. Og masse tid med Hjertegullet vil gå tapt. For meg. Det er pappan som får den, så det er jo ikke bare dumt. Og når oppgaven er levert, så skal vi kose oss helt til barnehagestart til høsten. Da starter hverdagslivet for fullt med barnehagen på Hjertegullet og jobbing på begge oss voksne. Tenk så masse tid vi begge går glipp av da! Huff - jeg gruer meg, kan ikke få sagt det nok...
Når det kommer ttil Hjertegullet og hennes utvikling så har det skjedd ting soden sist. Hun ligger ikke lenger på gulvet der hun blir lagt, hun snur seg og akker seg hele tiden. Trur vi må invistere i vegg til vegg krabbeteppe... Det er så morsomt å være med på denne reisen det faktisk er å ha en liten en. Jeg virkelig unner alle som ønsker det samme reisen. Desverre hjelper ikke det.
Det kan også tyde på at tenner er rett rundt hjørnet. Hjertegullet, som alle andre babyer, har bestandig puttet ting i munnen. Dette er jo noe de gjør for å utforske verden! Men i det siste har hun virkelig vært desperat på å ha ting i munnen, og når hun har det, så gjør hun ikke noe annet enn å gnage og gnage. Tyder vel på litt kløe gjerne ;-) Har kjøpt bitering til å ha i fryseren, og den er virkelig en god sak å tygge på.
Ellers er det ikke så mye nytt her. Grøt er nam. Melk er greit. Vann begynner å bli greit. Frukt er æsj, samme med middag.
torsdag 11. oktober 2012
BabyMatPrat
Lille Hjertegullet runder om litt 5 mnd. Tenk det da, dere... Jeg kan ikke forstå det selv! Det er snart 2 mnd siden jeg ammet for siste gang. Desverre og heldigvis. Ammingen var et sant styr - for oss, og selv om det jo er mer arbeid med flasker, vasking, koking og måling, så er det ingen tvil; vi har det bedre nå, både Hjertegullet, jeg og mannen. Bleieforbruket er også gått kraftig ned etter ammeslutt. Fra å bæsje til alle døgnets tider, og til tider oppmot en gang i timen i gjennomsnitt, så bæsjer hun nå stort sett kun om morgenen. Det er hvertfall det som synes å være trenden den siste uken.
Hjertegullet er derfor blitt godt kjent med NAN, samt at vi har prøvd andre typer MME også, for smaksvariasjonen sin del. Når hun ikke lenger blir ammet er jo ikke melken hun får smakspåvirket av hva jeg spiser, og jeg synes det er viktig at hun blir vant til smaker, slik at hun ikke blir så kresen som større. Jeg vet igrunn ikke hvor stor smaksforskjellen er på de forskjellige MME, men hun spiser hvertfall det hun får av melk, hun lille jenta mi. Det er neimen ikke sikkert hun ikke blir kresen av min tankegang, men jeg synes nå det er verdt forsøket.
Vi har også syndet. Ei ukes tid FØR hjertegullet var 4 mnd, så begynte vi med litt annet enn melk. Først litt sviske, for hun syntes å være hard i magen, og var veldig urolig når hun skulle bæsje. Dette var HELT pyton, og hun brakk seg, stakkar... Vel, vel, vi prøvde videre med forskjellige fruktmikser som man får kjøpt, og den fra Ella's Kitchen med eple og jordbærsmak er visst skikkelig NAM! Allikevel: Vi velger å variere litt.
Omtrent samtidig begynte vi med litt grøt. Jada, synding igjen; man skal jo helst introdusere bare en smak om gangen..... Vel, vel, hun fikk de første dagene bare litt smak, men grøt var så NAM det og, så hun hylte fort etter mer. Derfor begynte vi fort å lage større porsjoner. Det varierer veldig hvor mye grøt hun spiser, men jeg vil hverken nekte henne eller tvinge i henne noe, så hun spiser det hun orker hverken mer eller mindre.
Grøten gjorde derimot at hun ble skikkelig hard i magen. Hun presset og presset og grein og grein til det til slutt kom en klump, kanskje på størrelse med en golfball. Vi tenkte lenge og vel, og fant til slutt ut at vi skulle prøve å blande sviske i grøten, siden hun da fremdeles ikke klarte å få ren sviskemos eller sviskesaft uten å brekke seg. SUKSESS! Grøt med sviske går nå ned på høykant, og bæsjingen er ikke lenger et problem for henne.
Det er en gang slik, at fra 4 mnd finnes det bare 2 forskjellige grøter jeg har funnet på butikken. Jeg skal love jeg gleder meg til hun blir litt eldre, slik at vi kan variere smakene enda mer. Bare ved 6 mnd er det mange flere smaker å velge mellom!
For spesielt intresserte kan jeg jo fortelle at maten til Hjertegullet fremdeles stort sett er MME. Et mellommåltid i løpet av dagen med fruktmos, og grøt til kvelden. Etter hun har sittet i vippestolen sin og fått grøt, så gjennomfører vi kveldsstell, før det blir melk på sengen. Det roer henne godt, og hun sovner stort sett ca. kl 18.30. Jeg gledet meg lenge til hun skulle legge seg såpass tidlig, for å kunne bruke resten av kvelden på husarbeid som blir forsømt resten av dagen. MEN- når kvelden kommer eier jeg ikke energi til noe. Hjertegullet stjeler alt av energi, og det er så fantastisk!
Natt til idag var forresten første natt for hjertegullet i grindseng. Hittil har hun sovet i sånn høy vugge inntil vår seng, men madrassen har vært så dårlig, og det har blitt søkk i madrassen der hun har hatt hodet sitt. Vi har derfor snudd madrassen, men det har blitt likens der. Klok av skade har vi nå en super madrass i grindsenga hennes, og hun sover så godt!
-Lille jenta mi blir bare større og større.
Hjertegullet er derfor blitt godt kjent med NAN, samt at vi har prøvd andre typer MME også, for smaksvariasjonen sin del. Når hun ikke lenger blir ammet er jo ikke melken hun får smakspåvirket av hva jeg spiser, og jeg synes det er viktig at hun blir vant til smaker, slik at hun ikke blir så kresen som større. Jeg vet igrunn ikke hvor stor smaksforskjellen er på de forskjellige MME, men hun spiser hvertfall det hun får av melk, hun lille jenta mi. Det er neimen ikke sikkert hun ikke blir kresen av min tankegang, men jeg synes nå det er verdt forsøket.
Vi har også syndet. Ei ukes tid FØR hjertegullet var 4 mnd, så begynte vi med litt annet enn melk. Først litt sviske, for hun syntes å være hard i magen, og var veldig urolig når hun skulle bæsje. Dette var HELT pyton, og hun brakk seg, stakkar... Vel, vel, vi prøvde videre med forskjellige fruktmikser som man får kjøpt, og den fra Ella's Kitchen med eple og jordbærsmak er visst skikkelig NAM! Allikevel: Vi velger å variere litt.
Omtrent samtidig begynte vi med litt grøt. Jada, synding igjen; man skal jo helst introdusere bare en smak om gangen..... Vel, vel, hun fikk de første dagene bare litt smak, men grøt var så NAM det og, så hun hylte fort etter mer. Derfor begynte vi fort å lage større porsjoner. Det varierer veldig hvor mye grøt hun spiser, men jeg vil hverken nekte henne eller tvinge i henne noe, så hun spiser det hun orker hverken mer eller mindre.
Grøten gjorde derimot at hun ble skikkelig hard i magen. Hun presset og presset og grein og grein til det til slutt kom en klump, kanskje på størrelse med en golfball. Vi tenkte lenge og vel, og fant til slutt ut at vi skulle prøve å blande sviske i grøten, siden hun da fremdeles ikke klarte å få ren sviskemos eller sviskesaft uten å brekke seg. SUKSESS! Grøt med sviske går nå ned på høykant, og bæsjingen er ikke lenger et problem for henne.
Det er en gang slik, at fra 4 mnd finnes det bare 2 forskjellige grøter jeg har funnet på butikken. Jeg skal love jeg gleder meg til hun blir litt eldre, slik at vi kan variere smakene enda mer. Bare ved 6 mnd er det mange flere smaker å velge mellom!
For spesielt intresserte kan jeg jo fortelle at maten til Hjertegullet fremdeles stort sett er MME. Et mellommåltid i løpet av dagen med fruktmos, og grøt til kvelden. Etter hun har sittet i vippestolen sin og fått grøt, så gjennomfører vi kveldsstell, før det blir melk på sengen. Det roer henne godt, og hun sovner stort sett ca. kl 18.30. Jeg gledet meg lenge til hun skulle legge seg såpass tidlig, for å kunne bruke resten av kvelden på husarbeid som blir forsømt resten av dagen. MEN- når kvelden kommer eier jeg ikke energi til noe. Hjertegullet stjeler alt av energi, og det er så fantastisk!
Natt til idag var forresten første natt for hjertegullet i grindseng. Hittil har hun sovet i sånn høy vugge inntil vår seng, men madrassen har vært så dårlig, og det har blitt søkk i madrassen der hun har hatt hodet sitt. Vi har derfor snudd madrassen, men det har blitt likens der. Klok av skade har vi nå en super madrass i grindsenga hennes, og hun sover så godt!
-Lille jenta mi blir bare større og større.
tirsdag 28. august 2012
Alfabetisk
Pergoberta hadde her en dag et innlegg om sitt liv fra A til Å med lillemannen sin. Jeg er ikke verre på det enn at jeg stjeler ideen med hennes tillatelse ;-) Det er så mye jeg kan skrive på enkelte av bokstavene, men jeg skal holde meg til ett tema per bokstav. Trur jeg.
Amming, en historie i seg selv, som jeg nå har sluttet med. Jeg pumper og gir flaske. Litt erstatning må også til. Morsmelkerstatningen vi nå bruker er nan. Prøvde litt med HIPP sitt erstatningsprodukt og, men den virket så veldig seig når den har blitt litt kaldere enn ca. 37 grader, og hjertegullet strevde litt med å få det i seg. Nan ser ut til å funke bra for henne. Grunnen til at vi har sluttet med ammingen er at jeg nå har begynt på skolen igjen, og det ser ikke ut til at Hjertegullet lenger klarer å håndtere både brystvorte og flaske. Den eneste flasken hun nå tar er forresten NUK. Hun har hittil kun tatt Avent sine flasker, men disse var visst ikke bra nok lenger for henne.
Baby-gym, favorittsysselen. Her kan hun ligge i noe som sikkert føles som timesvis for henne, men som i realiteten "bare" er opp mot en halvtime. Da blir hun trøtt, og det føles godt med en lur. Hun liker mange av baby-gymlekene sine, men favoritten er kanskje speilet. Hun kan å sole seg i sin egen glans, den jenta!
Coop rabatt på bleier og våtservietter liker vi. Som Coop-medlem får du -10 kroner på alle bleiepakker, også billigbleiene. Så en pakke coop-bleier som normalt ville kostet 29 kroner koster 19 kroner! Den størrelsen Hjertegullet nå bruker (midi) er det 66 bleier i pakken. Så man blir ikke lenger blakk av å kjøpe bleier! Våtserviettene får man for 50 kroner. HVA, SÅ MASSE, tenker du nå sikkert. Men det er for 6 pakker! Gi-bort-pris, spør du meg! De fungerer bra også, som de fleste andre våtserviettene man får tak i (uten at jeg har prøvd alle).
Drittbleier har vi nok av. Men det som kommer inn må nødvendigvis også ut. Nesten rart jenta legger på seg så mye som hun bæsjer, men det gjør hun altså. Hun strever litt mer med bæsjen nå som hun får mer erstatning i tillegg til morsmelken, men har hørt at maltekstrakt skal kunne hjelpe, så det skal vi undersøke litt, samt eventuelt prøve ut. Hun hyler rett før hun bæsjer, og er desto mer blid etterpå.
Emmaljunga er vognen vi har valgt å bruke til Hjertegullet. Herlig vogn, stabil og fin. Vi har en duo edge med classic chrome understell. Luftdekk altså, og 4 hjul. Har forresten ikke sett Emmaljunga med 3 hjul, men jeg har sett noen med to små hjul foran og to større hjul bak. De synes ikke jeg er fine, men dette er jo en smakssak. Min pappa har ved hjelp av Hjertegullets ett år eldre søskenbarn også vært borti Simo vogn med tilsvarende understell og bag. Han sier Emmaljungavogna vår virker mer stabil enn Simo sin, og Simo er jo et trygt og godt merke det og, så det sier jo litt om vår opplevelse av Emmaljunga. Vi ser oss desverre nødt til å snart ta i bruk sportsvogndelen, da Hjertegullet snart vokser ut av bagen med sine nesten 70 cm etterhvert. Tenk: 3 mnd gammel og rett i underkant av 70 cm... Babyen min er snart borte. Faktisk.
Fødselen frister ikke til gjentakelse. Og å kjøre omvei ned fartsdumper pga. en stengt tunnel klokka midt på natta med noe som viser seg å være 4-5 cm åpning anbefales ikke. Hvis du hørte godt etter, så kan det godt hende du hørte smertehylene mine da. Selv om du befant deg i Kina. Og det er sant som de sier: Jo nærmere døden du føler deg, jo nærmere er du å hilse på skatten. Selv med epidural. It hurts.
Glede er en av følelsene jeg sitter igjen med etter å ha gått i 9 måneder gravid, for så i det hele tatt å føde lille Hjertegullet. Ikke minst føler jeg glede som har fått lov å bli gravid i det hele tatt. Det var jo ingen selvfølge.
Hjertegullet er en sann glede å få være mamma for. Hun kan være så hissig som et lemen, men hun har heldigvis ikke sprukket enda. Håper hun heller aldri gjør det. Samtidig kan hun være så kosete og blid som bare det. Aller helst er hun litt imellom, men vi er glad i henne okke som! Også er hun jo så søt! Selv når hun er grinete!
Isbiter var ved siden av garasjelukt mine cravings når jeg var gravid. De er der enda, disse cravingsene, og det førte til at vi i sommer kjøpte isbitmaskin, for det er jo ikke alltid jeg kan vente i timesvis på at vannet i fryseren skal fryse? Vel, da har vi enda mindre benkeplass....
Julefeiringen i år er noe av det jeg gleder meg aller mest til det nærmeste året. Tenk, jul med vårt kjære Hjertegull. Heldiggriser, det er det vi er.
Kjøretur er noe Hjertegullet digger. Innimellom hvertfall. Som oftest sovner hun, men noen ganger kan hun hyle så det er rett før vi trur hu sprekker (akkurat som det tidligere omtalte lemenet).
Libero er ikke bleier vi bruker. Det var lekkasje gang på gang. Det eneste vi (jeg) bruker fra Libero er ammeinnleggene! Det er de eneste jeg har prøvd som ikke setter seg fast i brystvorta og gjør meg sår. De andre jeg har prøvd er Natusan, Änglamark og Avent. Libero sine får vi ikke tak i på Coopen her, hvor vi som regel handler alt vi skal ha. Derfor kjøper vi disse på Rimi.
Mamma-følelsen var ikke noe som var der med en gang etter fødselen. Jeg hadde veldig kommende-mamma følelse når jeg gikk gravid, og gledet meg masse. Helgen vi var på barsel ødela litt, trur jeg. Vi trivdes ikke i det hele tatt, hverken Hjertegullet eller jeg. Hjertegullet hylte og hylte, og nektet å sove, men hjelp fikk vi ikke. Ikke før jeg fikk snakket med noen i familien som tipset oss om ting vi kunne prøve. Først da vi sa hvor vedkommede jobbet og hva hennes stilling var, SÅ fikk vi hjelp.
Navn hadde vi egentlig bestemt oss for lenge før Hjertegullet var født. Men når hun først var ute, så ble det så rart allikevel å kalle henne det vi hadde tenkt. Vi "øvde" oss på det noen uker, og til slutt var det navnet vi hadde tenkt på som hun fikk. Og jammen er vi glad for det idag, for finere navn finnes neimen ikke. Hun har forresten to fornavn, men bare mannen sitt etternavn. Vi følte det ville bli for masse med mer enn ett etternavn når hun nå har fått to fornavn.
Olje som i baby-olje bruker vi ikke i badevannet. Hjertegullet har nemlig så masse hår som er vanskelig å holde over vannflaten når hun bader, og olje i håret ser bare skittent og ekkelt ut. Istedet smører jeg henne inn med olje hver gang etter et bad. Da koser hun seg oftest. Hun koser seg generelt hele tiden når hun bader, og det er blitt en glemmesak å ha et tørt badegulv etter et bad. Det skal sparkes og plaskes med armer og bein. Det er ikke så veldig ofte hun plasker med armene, for hun skal jo selvfølgelig spise på hendene sine samtidig. Vi bruker Shampooen, badesåpen og oljen til Natusan. Bed-time-serien selvfølgelig. Den lukter bare SÅ deilig!
Pampershar blitt favorittbleiene våre. Det er de vi desidert har hatt minst lekkasjer med, og om vi har hatt lekkasjer da, så er det rett og slett monteringsfeil, så vi kan bare takke oss selv. Vi har fremdeles igjen en hel drøss med Coop-bleier, og disse fungerer helt supert på dagtid, hvor Hjertegullet bruker body som holder bleien mer på plass. Om natten med en løs og ledig pysj fungerer de mindre bra, men det er da vi har pampers. En del dyrere, 99 kroner for en boks på Coopen med rabatt. Oppi boksen er det da tre pakker bleier, men de er litt flere i enn i de pakkene man kjøper enkeltvis, 42 mot 31 i single pakker om jeg ikke husker feil. Hjertegullet bruker nå bleiestørrelse 3 i pampers. Hvilke bleier som passer mitt barn trenger ikke nødvendigvis passe andre sine barn. Dette har med fasongen på barnet å gjøre.
Quasimodo har jeg ikke så stort forhold til. Men han, og alle andre Disney-karakterer skal Hjertegullet få en god innføring i. Vi liker disney mye bedre enn mye av det skvipet som idag sendes på tv. Det gjenstår å se om Hjertegullet er enig med foreldrene, men vi forer heller med en disneyfilm enn drømmehagen...
Rulling har ikke Hjertegullet prøvd seg på enda. Det vil si, det var en gang hun lå på magen, for plutselig å ligge på ryggen. Det skyldtes nok mest ufrivillig balansetap enn bevisst rulling. Litt gøy var det jo allikevel da ;-)
Størrelser på babytøy er noe vi går fortere opp i enn hva mamman i huset liker. Med sine 52 cm ved fødselen sier det seg selv at 50 kun var i bruk en kort stund. Vi brukte 50 i en uke, men det var nok en uke for mye. Det var jo ganske mye fint vi hadde i 50, så vi ville bruke noe av det hvertfall en gang. Noe fikk vi aldri brukt... Størrelse 56 brukte vi til Hjertegullet var ca 6-7 uker, og helt frem til nå har vi brukt 62. Noe av det passer fremdeles, men vi må finne frem mer og mer i størrelse 68. Som sagt: Babyen min er ikke så mye baby lenger.
Tv-tid har man plutselig mindre av. Spesielt etter ammingen er slutt og en står og måler melk, vann og pulver og ikke minst vasker og koker flasker og pumpe. Det vi allikevel har på serieopptak nå, og som vi da ser når vi har mulighet er Slankekrigen (jada - har man vært hjemme på dagtid, så har man det), Castle og Apprentice. I tillegg er det jo nå høst med alle de premiærer det fører med seg. Opptakslisten har hittil blitt utvidet med Jakten på kjærligheten, 71* nord, og norske talenter. Mer kommer nok, og jeg ser ikke helt hvordan vi skal få tid til å kose med vår lille store baby lenger. (Håper folk tok ironien i den siste setningen).
Underlivet var et kapittel for seg selv etter fødselen. Revning og klipping førte til X antall sting som skulle gro. I tillegg hovnet jeg veldig opp der de hadde klippet, så når jeg satt var det som om jeg satt på en helt forferdelig smertefull tennisball. Det var deilig når jeg endelig kunne gå på do uten å grue meg, også når jeg bare skulle tisse. Det SVEI, for å si det sånn.
Vilje er noe Hjertegullet viser til gangs at hun har. Det har nok også med den kraftige stemmen hun har fått. De fleste babyer sier nok ifra når det er noe de ikke er fornøyd med. Heldigvis viser hun også hvor fornøyd hun er. To ganger har hun ledd, begge gangene til pappan.
Wordfeud er tidssyssel jeg brukte om natten tidligere når jeg ammet. Rett og slett for å holde meg våken. Nå, med blanding av ferdig oppmålt pulver og vann, samt å varme dette opp og å holde et lite øye med Hjertegullet når hun spiser, så er det ikke lenger tid til det om natten. Det hender allikevel at jeg legger inn et ord eller to når hun holder på å sovne etter mattid. Jeg føler ikke jeg kan sovne før jeg vet at hun har sovnet. Hvorfor vet jeg ikke, det bare er sånn.
Xylocain bruker de ofte bruker på fødestuene for å bedøve når de syr. På meg brukte de både gel, spray og sprøyte (sikkert ikke xylocain i alt det der), men det funket fremdeles ikke der jeg hadde revnet. Jordmor sa det på forhånd at jeg hadde revnet sånn at det vanskelig ville la seg bedøve skikkelig før sying. Selvfølgelig var det jo ene kjønnsleppen det var snakk om der... MEN: fordi hun sa det på forhånd, samt at hun allikevel prøvde så godt hun kunne med de midlene hun hadde, så gjorde det igrunn ikke så mye. Da visste jeg det jo, dessuten hadde jeg verdens fineste Hjertegull på brystet.
Yndig, om det kan brukes synonymt til freaking hot'n'sexy, så var det slik jeg følte meg etter fødselen. Hjulbeint som om jeg var fra en annen verden, bleik, bustete, udusjet og full i gammel svette for ikke å snakke om de største bleiene som bestandig var fulle av blod, ja du kan jo tenke deg sjøl hva fødselshormoner gjør med vrangforestillinger om en selv. Godt noe har endret seg der...
Zombie er sånn jeg føler meg om natta når det skal byttes bæsjebleier. Spesielt herlig er det når hjertegullet bæsjer mer enten rett før eller rett etter ny bleie er kommet på plass... Da er det bare å trekke pusten dypt, bytte det som trengs å bytte, og tenke at det ikke vil vare evig... Selv om det skjer natt etter natt etter natt etter natt osv...
Ære, en sann ære, er det å få lov å være mamma til dette lille mennesket som har tatt stort plass i livet vårt. Endelig har vi nådd vår drøm om familieforøkelse, og jeg føler meg nesten kravstor om jeg sier at vi en gang i fremtiden har et ønske om en enda litt større familie.
Ønsker for Hjertegullets fremtid har vi mange av. Det største ønsket er at hun skal få et rikt og fint liv. Da mener jeg ikke rik på penger, men rik på andre måter. Her innebærer det at hun selv skal få velge eventuelle fritidsaktiviteter, yrkesvalg osv. Sånn sett er vi utrolig heldige som faktisk bor i Norge, hvor dette er mulig.
Å der var vi ferdig. Jada, vet det egentlig skulle vært "og" og ikke "å", men det passa seg slik nå.
Ha en flotters dag alle sammen!
Amming, en historie i seg selv, som jeg nå har sluttet med. Jeg pumper og gir flaske. Litt erstatning må også til. Morsmelkerstatningen vi nå bruker er nan. Prøvde litt med HIPP sitt erstatningsprodukt og, men den virket så veldig seig når den har blitt litt kaldere enn ca. 37 grader, og hjertegullet strevde litt med å få det i seg. Nan ser ut til å funke bra for henne. Grunnen til at vi har sluttet med ammingen er at jeg nå har begynt på skolen igjen, og det ser ikke ut til at Hjertegullet lenger klarer å håndtere både brystvorte og flaske. Den eneste flasken hun nå tar er forresten NUK. Hun har hittil kun tatt Avent sine flasker, men disse var visst ikke bra nok lenger for henne.
Baby-gym, favorittsysselen. Her kan hun ligge i noe som sikkert føles som timesvis for henne, men som i realiteten "bare" er opp mot en halvtime. Da blir hun trøtt, og det føles godt med en lur. Hun liker mange av baby-gymlekene sine, men favoritten er kanskje speilet. Hun kan å sole seg i sin egen glans, den jenta!
Coop rabatt på bleier og våtservietter liker vi. Som Coop-medlem får du -10 kroner på alle bleiepakker, også billigbleiene. Så en pakke coop-bleier som normalt ville kostet 29 kroner koster 19 kroner! Den størrelsen Hjertegullet nå bruker (midi) er det 66 bleier i pakken. Så man blir ikke lenger blakk av å kjøpe bleier! Våtserviettene får man for 50 kroner. HVA, SÅ MASSE, tenker du nå sikkert. Men det er for 6 pakker! Gi-bort-pris, spør du meg! De fungerer bra også, som de fleste andre våtserviettene man får tak i (uten at jeg har prøvd alle).
Drittbleier har vi nok av. Men det som kommer inn må nødvendigvis også ut. Nesten rart jenta legger på seg så mye som hun bæsjer, men det gjør hun altså. Hun strever litt mer med bæsjen nå som hun får mer erstatning i tillegg til morsmelken, men har hørt at maltekstrakt skal kunne hjelpe, så det skal vi undersøke litt, samt eventuelt prøve ut. Hun hyler rett før hun bæsjer, og er desto mer blid etterpå.
Emmaljunga er vognen vi har valgt å bruke til Hjertegullet. Herlig vogn, stabil og fin. Vi har en duo edge med classic chrome understell. Luftdekk altså, og 4 hjul. Har forresten ikke sett Emmaljunga med 3 hjul, men jeg har sett noen med to små hjul foran og to større hjul bak. De synes ikke jeg er fine, men dette er jo en smakssak. Min pappa har ved hjelp av Hjertegullets ett år eldre søskenbarn også vært borti Simo vogn med tilsvarende understell og bag. Han sier Emmaljungavogna vår virker mer stabil enn Simo sin, og Simo er jo et trygt og godt merke det og, så det sier jo litt om vår opplevelse av Emmaljunga. Vi ser oss desverre nødt til å snart ta i bruk sportsvogndelen, da Hjertegullet snart vokser ut av bagen med sine nesten 70 cm etterhvert. Tenk: 3 mnd gammel og rett i underkant av 70 cm... Babyen min er snart borte. Faktisk.
Fødselen frister ikke til gjentakelse. Og å kjøre omvei ned fartsdumper pga. en stengt tunnel klokka midt på natta med noe som viser seg å være 4-5 cm åpning anbefales ikke. Hvis du hørte godt etter, så kan det godt hende du hørte smertehylene mine da. Selv om du befant deg i Kina. Og det er sant som de sier: Jo nærmere døden du føler deg, jo nærmere er du å hilse på skatten. Selv med epidural. It hurts.
Glede er en av følelsene jeg sitter igjen med etter å ha gått i 9 måneder gravid, for så i det hele tatt å føde lille Hjertegullet. Ikke minst føler jeg glede som har fått lov å bli gravid i det hele tatt. Det var jo ingen selvfølge.
Hjertegullet er en sann glede å få være mamma for. Hun kan være så hissig som et lemen, men hun har heldigvis ikke sprukket enda. Håper hun heller aldri gjør det. Samtidig kan hun være så kosete og blid som bare det. Aller helst er hun litt imellom, men vi er glad i henne okke som! Også er hun jo så søt! Selv når hun er grinete!
Isbiter var ved siden av garasjelukt mine cravings når jeg var gravid. De er der enda, disse cravingsene, og det førte til at vi i sommer kjøpte isbitmaskin, for det er jo ikke alltid jeg kan vente i timesvis på at vannet i fryseren skal fryse? Vel, da har vi enda mindre benkeplass....
Julefeiringen i år er noe av det jeg gleder meg aller mest til det nærmeste året. Tenk, jul med vårt kjære Hjertegull. Heldiggriser, det er det vi er.
Kjøretur er noe Hjertegullet digger. Innimellom hvertfall. Som oftest sovner hun, men noen ganger kan hun hyle så det er rett før vi trur hu sprekker (akkurat som det tidligere omtalte lemenet).
Libero er ikke bleier vi bruker. Det var lekkasje gang på gang. Det eneste vi (jeg) bruker fra Libero er ammeinnleggene! Det er de eneste jeg har prøvd som ikke setter seg fast i brystvorta og gjør meg sår. De andre jeg har prøvd er Natusan, Änglamark og Avent. Libero sine får vi ikke tak i på Coopen her, hvor vi som regel handler alt vi skal ha. Derfor kjøper vi disse på Rimi.
Mamma-følelsen var ikke noe som var der med en gang etter fødselen. Jeg hadde veldig kommende-mamma følelse når jeg gikk gravid, og gledet meg masse. Helgen vi var på barsel ødela litt, trur jeg. Vi trivdes ikke i det hele tatt, hverken Hjertegullet eller jeg. Hjertegullet hylte og hylte, og nektet å sove, men hjelp fikk vi ikke. Ikke før jeg fikk snakket med noen i familien som tipset oss om ting vi kunne prøve. Først da vi sa hvor vedkommede jobbet og hva hennes stilling var, SÅ fikk vi hjelp.
Navn hadde vi egentlig bestemt oss for lenge før Hjertegullet var født. Men når hun først var ute, så ble det så rart allikevel å kalle henne det vi hadde tenkt. Vi "øvde" oss på det noen uker, og til slutt var det navnet vi hadde tenkt på som hun fikk. Og jammen er vi glad for det idag, for finere navn finnes neimen ikke. Hun har forresten to fornavn, men bare mannen sitt etternavn. Vi følte det ville bli for masse med mer enn ett etternavn når hun nå har fått to fornavn.
Olje som i baby-olje bruker vi ikke i badevannet. Hjertegullet har nemlig så masse hår som er vanskelig å holde over vannflaten når hun bader, og olje i håret ser bare skittent og ekkelt ut. Istedet smører jeg henne inn med olje hver gang etter et bad. Da koser hun seg oftest. Hun koser seg generelt hele tiden når hun bader, og det er blitt en glemmesak å ha et tørt badegulv etter et bad. Det skal sparkes og plaskes med armer og bein. Det er ikke så veldig ofte hun plasker med armene, for hun skal jo selvfølgelig spise på hendene sine samtidig. Vi bruker Shampooen, badesåpen og oljen til Natusan. Bed-time-serien selvfølgelig. Den lukter bare SÅ deilig!
Pampershar blitt favorittbleiene våre. Det er de vi desidert har hatt minst lekkasjer med, og om vi har hatt lekkasjer da, så er det rett og slett monteringsfeil, så vi kan bare takke oss selv. Vi har fremdeles igjen en hel drøss med Coop-bleier, og disse fungerer helt supert på dagtid, hvor Hjertegullet bruker body som holder bleien mer på plass. Om natten med en løs og ledig pysj fungerer de mindre bra, men det er da vi har pampers. En del dyrere, 99 kroner for en boks på Coopen med rabatt. Oppi boksen er det da tre pakker bleier, men de er litt flere i enn i de pakkene man kjøper enkeltvis, 42 mot 31 i single pakker om jeg ikke husker feil. Hjertegullet bruker nå bleiestørrelse 3 i pampers. Hvilke bleier som passer mitt barn trenger ikke nødvendigvis passe andre sine barn. Dette har med fasongen på barnet å gjøre.
Quasimodo har jeg ikke så stort forhold til. Men han, og alle andre Disney-karakterer skal Hjertegullet få en god innføring i. Vi liker disney mye bedre enn mye av det skvipet som idag sendes på tv. Det gjenstår å se om Hjertegullet er enig med foreldrene, men vi forer heller med en disneyfilm enn drømmehagen...
Rulling har ikke Hjertegullet prøvd seg på enda. Det vil si, det var en gang hun lå på magen, for plutselig å ligge på ryggen. Det skyldtes nok mest ufrivillig balansetap enn bevisst rulling. Litt gøy var det jo allikevel da ;-)
Størrelser på babytøy er noe vi går fortere opp i enn hva mamman i huset liker. Med sine 52 cm ved fødselen sier det seg selv at 50 kun var i bruk en kort stund. Vi brukte 50 i en uke, men det var nok en uke for mye. Det var jo ganske mye fint vi hadde i 50, så vi ville bruke noe av det hvertfall en gang. Noe fikk vi aldri brukt... Størrelse 56 brukte vi til Hjertegullet var ca 6-7 uker, og helt frem til nå har vi brukt 62. Noe av det passer fremdeles, men vi må finne frem mer og mer i størrelse 68. Som sagt: Babyen min er ikke så mye baby lenger.
Tv-tid har man plutselig mindre av. Spesielt etter ammingen er slutt og en står og måler melk, vann og pulver og ikke minst vasker og koker flasker og pumpe. Det vi allikevel har på serieopptak nå, og som vi da ser når vi har mulighet er Slankekrigen (jada - har man vært hjemme på dagtid, så har man det), Castle og Apprentice. I tillegg er det jo nå høst med alle de premiærer det fører med seg. Opptakslisten har hittil blitt utvidet med Jakten på kjærligheten, 71* nord, og norske talenter. Mer kommer nok, og jeg ser ikke helt hvordan vi skal få tid til å kose med vår lille store baby lenger. (Håper folk tok ironien i den siste setningen).
Underlivet var et kapittel for seg selv etter fødselen. Revning og klipping førte til X antall sting som skulle gro. I tillegg hovnet jeg veldig opp der de hadde klippet, så når jeg satt var det som om jeg satt på en helt forferdelig smertefull tennisball. Det var deilig når jeg endelig kunne gå på do uten å grue meg, også når jeg bare skulle tisse. Det SVEI, for å si det sånn.
Vilje er noe Hjertegullet viser til gangs at hun har. Det har nok også med den kraftige stemmen hun har fått. De fleste babyer sier nok ifra når det er noe de ikke er fornøyd med. Heldigvis viser hun også hvor fornøyd hun er. To ganger har hun ledd, begge gangene til pappan.
Wordfeud er tidssyssel jeg brukte om natten tidligere når jeg ammet. Rett og slett for å holde meg våken. Nå, med blanding av ferdig oppmålt pulver og vann, samt å varme dette opp og å holde et lite øye med Hjertegullet når hun spiser, så er det ikke lenger tid til det om natten. Det hender allikevel at jeg legger inn et ord eller to når hun holder på å sovne etter mattid. Jeg føler ikke jeg kan sovne før jeg vet at hun har sovnet. Hvorfor vet jeg ikke, det bare er sånn.
Xylocain bruker de ofte bruker på fødestuene for å bedøve når de syr. På meg brukte de både gel, spray og sprøyte (sikkert ikke xylocain i alt det der), men det funket fremdeles ikke der jeg hadde revnet. Jordmor sa det på forhånd at jeg hadde revnet sånn at det vanskelig ville la seg bedøve skikkelig før sying. Selvfølgelig var det jo ene kjønnsleppen det var snakk om der... MEN: fordi hun sa det på forhånd, samt at hun allikevel prøvde så godt hun kunne med de midlene hun hadde, så gjorde det igrunn ikke så mye. Da visste jeg det jo, dessuten hadde jeg verdens fineste Hjertegull på brystet.
Yndig, om det kan brukes synonymt til freaking hot'n'sexy, så var det slik jeg følte meg etter fødselen. Hjulbeint som om jeg var fra en annen verden, bleik, bustete, udusjet og full i gammel svette for ikke å snakke om de største bleiene som bestandig var fulle av blod, ja du kan jo tenke deg sjøl hva fødselshormoner gjør med vrangforestillinger om en selv. Godt noe har endret seg der...
Zombie er sånn jeg føler meg om natta når det skal byttes bæsjebleier. Spesielt herlig er det når hjertegullet bæsjer mer enten rett før eller rett etter ny bleie er kommet på plass... Da er det bare å trekke pusten dypt, bytte det som trengs å bytte, og tenke at det ikke vil vare evig... Selv om det skjer natt etter natt etter natt etter natt osv...
Ære, en sann ære, er det å få lov å være mamma til dette lille mennesket som har tatt stort plass i livet vårt. Endelig har vi nådd vår drøm om familieforøkelse, og jeg føler meg nesten kravstor om jeg sier at vi en gang i fremtiden har et ønske om en enda litt større familie.
Ønsker for Hjertegullets fremtid har vi mange av. Det største ønsket er at hun skal få et rikt og fint liv. Da mener jeg ikke rik på penger, men rik på andre måter. Her innebærer det at hun selv skal få velge eventuelle fritidsaktiviteter, yrkesvalg osv. Sånn sett er vi utrolig heldige som faktisk bor i Norge, hvor dette er mulig.
Å der var vi ferdig. Jada, vet det egentlig skulle vært "og" og ikke "å", men det passa seg slik nå.
Ha en flotters dag alle sammen!
tirsdag 7. august 2012
Jordmoren
Hvor er det blitt av Jordmoren? Denne bloggen med de to fantastiske jordmødrene som delte historier, videoer og informasjon om fødsler?
Det står bare at bloggen kun er for inviterte lesere nå, og jeg vil så gjerne følge de videre, men jeg får ikke svar når jeg sender mail... Noen som vet??
Jeg savner de...
Det står bare at bloggen kun er for inviterte lesere nå, og jeg vil så gjerne følge de videre, men jeg får ikke svar når jeg sender mail... Noen som vet??
Jeg savner de...
mandag 6. august 2012
Søskenforsøk
Jada, jeg har faktisk begynt å tenke tanken, enda Hjertegullet bare såvidt har passert 10 uker i alder. Jeg er for all del mer enn fornøyd med den skjønneste jentebabyen du kan tenke deg, og det som frister minst i verden er en fødsel til... Joda, premien er uten tvil verdt alt sammen, og alle sier smerten glemmes. Joda, akkurat hvordan smerten føles er glemt. Men tankene som ble tenkt om hvor vondt det var - DE glemmer jeg ikke! Det var heller ikke en dans på roser å vente på at sting etter rift og klipp skulle gro, og tyngdefølelse i underlivet - jo, den er der fremdeles.
Vel, det var de egoistiske tankene rundt min fødselsopplevelse, og nei, har heller ikke skrevet fødselshistorien enda. Kanskje den kommer, kanskje jeg lar vær. Nuvel, det var vel heller ikke det dette innlegget skulle handle om. Det var søskenforsøk det!
Selv om vi er hodestups forelsket i vår lille solstråle, så kan vi ikke glemme de to eskimoene som fremdeles er nedfryst. Jeg vil jo også så gjerne kunne gi Hjertegullet et søsken - helst tre! Har egentlig alltid drømt om 4 barn, men har funnet ut at jeg mer enn gjerne tar til takke med hun vi har om vi ikke skulle få fler.
Det har seg sånn at når man har hatt egguttak, så må de "brukes" innen 5 år, hvis ikke blir de forkastet eller sendt til forskning. Og joda, 5 år er jo en stund det, men tenk da, det var jo allerede et år siden mitt egguttak i mai! Så hvor lenge vi må vente på neste innsett kommer jo igrunn an på om begge blir satt inn samtidig, eller om de tiner ett og ett egg. Jeg setter en knapp på det siste... Setter de inn ett og ett,så er ikke nesten 4 år sånn all verdens med tid... Kunne vel tenke meg å ha en bleiefri jente innen hun blir storesøster, men sånt kan ikke være med i betraktning her.
Men hva om ingen av eggene vil feste seg? Vil jeg da gå igjennom nye runder med sprøyter, uttak og alt det der? Vel - ikke hadde jeg all verdens til bivirkninger, og ikke var sprøytene så ille... Vel, det var ikke morro mens det holdt på, men verdt hvert stikk!
Forresten var ikke fødselen HELT jævlig... Det er latterlig når jeg tenker tilbake på det, men jeg følte meg så sinnsykt sexy etter fødselen! Bustete, bleik, glemt tannpuss i 2-3 dager, i sykehusskjorte og med blodige bleier av største type..... Jeg er ikke den som har følt meg mest sexy opp gjennom tidene akkurat, men da gjorde jeg det gitt... Hurra for hormoner! Samtidig tok jeg meg i å gråte fordi jeg ikke hadde fått et eneste strekkmerke eller andre synlige tegn på at jeg hadde født - ingen ville vel tro meg i at den nydelige lille jenta var min, når det ikke kunne synes??
Hoho, ja, sånn jobber altså hormonene.
Vel - søskenforsøk eller ikke. Jeg vil amme så lenge som mulig, og det går nå bra igjen, dog med litt kamp innimellom. Når jeg først fikk til ammingen er det neimen ikke bare-bare å gi seg med tap der heller. Har ikke vært bare kos akkurat, men det har jeg skrevet litt om før, så skal ikke gjenta meg mer der.
Nå skal jeg drikke opp glasset mitt med juice før jeg må gå å amme lille sovedyret mitt. Så vet dere det og ;)
Vel, det var de egoistiske tankene rundt min fødselsopplevelse, og nei, har heller ikke skrevet fødselshistorien enda. Kanskje den kommer, kanskje jeg lar vær. Nuvel, det var vel heller ikke det dette innlegget skulle handle om. Det var søskenforsøk det!
Selv om vi er hodestups forelsket i vår lille solstråle, så kan vi ikke glemme de to eskimoene som fremdeles er nedfryst. Jeg vil jo også så gjerne kunne gi Hjertegullet et søsken - helst tre! Har egentlig alltid drømt om 4 barn, men har funnet ut at jeg mer enn gjerne tar til takke med hun vi har om vi ikke skulle få fler.
Det har seg sånn at når man har hatt egguttak, så må de "brukes" innen 5 år, hvis ikke blir de forkastet eller sendt til forskning. Og joda, 5 år er jo en stund det, men tenk da, det var jo allerede et år siden mitt egguttak i mai! Så hvor lenge vi må vente på neste innsett kommer jo igrunn an på om begge blir satt inn samtidig, eller om de tiner ett og ett egg. Jeg setter en knapp på det siste... Setter de inn ett og ett,så er ikke nesten 4 år sånn all verdens med tid... Kunne vel tenke meg å ha en bleiefri jente innen hun blir storesøster, men sånt kan ikke være med i betraktning her.
Men hva om ingen av eggene vil feste seg? Vil jeg da gå igjennom nye runder med sprøyter, uttak og alt det der? Vel - ikke hadde jeg all verdens til bivirkninger, og ikke var sprøytene så ille... Vel, det var ikke morro mens det holdt på, men verdt hvert stikk!
Forresten var ikke fødselen HELT jævlig... Det er latterlig når jeg tenker tilbake på det, men jeg følte meg så sinnsykt sexy etter fødselen! Bustete, bleik, glemt tannpuss i 2-3 dager, i sykehusskjorte og med blodige bleier av største type..... Jeg er ikke den som har følt meg mest sexy opp gjennom tidene akkurat, men da gjorde jeg det gitt... Hurra for hormoner! Samtidig tok jeg meg i å gråte fordi jeg ikke hadde fått et eneste strekkmerke eller andre synlige tegn på at jeg hadde født - ingen ville vel tro meg i at den nydelige lille jenta var min, når det ikke kunne synes??
Hoho, ja, sånn jobber altså hormonene.
Vel - søskenforsøk eller ikke. Jeg vil amme så lenge som mulig, og det går nå bra igjen, dog med litt kamp innimellom. Når jeg først fikk til ammingen er det neimen ikke bare-bare å gi seg med tap der heller. Har ikke vært bare kos akkurat, men det har jeg skrevet litt om før, så skal ikke gjenta meg mer der.
Nå skal jeg drikke opp glasset mitt med juice før jeg må gå å amme lille sovedyret mitt. Så vet dere det og ;)
torsdag 2. august 2012
Om dynekamp og nattebæsjing! (og bleier og våtservietter gitt)
Frem til denne uken har Hjertegullet bæsjet mange ganger daglig - hver dag. Gjerne 8-10 ganger i døgnet. Så jepp - her kan vi å bytte bleier! Men så, denne uken Har hun omsider begynt å spare litt på bæsjen sin, for så å ha skikkelig utblåsning kun 1-2 ganger i døgnet. Igrunn litt deilig og det altså, men hun fant ut at det var lurest å gjøre det sånn om natten, når mamman er som mest trøtt i trynet, slik at hun har noe å le av når hun har bæsjet gjennom bleie, pysj og sengetøy! Hun er nemlig en liten smarting alllerede faktisk.
En liten notis om bleier sånn i farten: Liberobleier er noe drit. Brukte disse en periode, men hadde både bæsje og tisselekkasjer flere ganger daglig - som om det ikke blir nok klesvask fra før. Så prøvde vi pampers, og var utrolig fornøyde med disse bleiene. Dyre var de heller ikke, en pakke med 36 2'er bleier betalte vi vel 25 kroner for med Coops bleierabatt (10 kroner per pakke på alle bleietyper). Men så ble vi tipset om å bruke Coop sine egne bleier! 19 kroner pakken for 66 bleier med coop-rabatten. På Coopen her har de ikke mindre Coopbleier enn Midi (5-8 kg), så vi brukte Pampers sine 2'er bleier frem til Coopbleiene var store nok. Og jammen gjør de jobben sin! Vi kommer nok til å fortsette å bruke de så lenge Hjertegullet bruker bleier. Billig og bra - DET liker vi! (NB: Jeg er IKKE sponset for å si dette - det er bare snakk av våre erfaringer, som heller ikke trenger å være de samme erfaringene som andre har).
Våtserviettene til Coop er forresten også supre. Eller super og super: Jeg ser ikke forskjellen på en dyr våtserviett sammenlignet med billig - de gjør jo samme nytten! I alle fall: Coop våtservietter: 6 pakker med 72 servietter i pakken til 50 kroner! Kjekt, kjekt :-)
Til slutt skal jeg fortelle om dynekampen vår. Vi har hatt dobbeldyne helt siden vi flyttet sammen. mye fordi det var dobbeldyne mannen hadde når jeg flyttet inn. Koselig og alt sånt det altså, men HOI, så varmt! Jeg koser bort om natten, han fryser. Resultat: Han trekker dyna av meg, og jeg med min svettefuktige kropp blir iskald. Prøver å trekke dyna tilbake, men mann er sterkere enn dame (her i huset hvertfall, sånn fysisk...), og jeg forblir uten dyne, eventuelt med et lite hjørne. Med nattamming har det heller ikke blitt bedre, da det til tider plutselig er tre som trenger plass under den dyna. Og det er ikke tull det de sier: Den minste i familien tar ofte større eller like mye plass som de store. Helst større. Så derfor har vi nå omsider kjøpt oss enkeltdyner! Så får vi se om det gjør sakene bedre. Har ikke vært samme problemet når vi har sovet borte med enkeltdyner hvertfall, og jeg GLEDER meg til å sove min første natt med min helt egne dyne for første gang på lenge! Først må jeg og Hjertegullet ut å kjøpe sengetøy.
Og sånn går no dagan her. Ikke så mye som skjer, men det er bra. Da blir det nemlig MASSE tid til Hjertegull-kosing! Det trenger vi, både hun og jeg. Jeg er heller ikke redd for å bruke Hjertegullkosing som unnskyldning for ikke å gjøre husarbeid. Det er snakk om prioriteringer, og jeg tviler på at jeg en dag vil ligge på dødsleiet og deppe over at husarbeidet blir forsømt. Viktig å se litt på hva som faktisk er viktig her i livet, og babykos er absolutt på topp på den lista.
Og du? Hun har begynt å legge seg klokken 19.30 nå. Ikke hver dag det er interessant å sove før i 21.00 tiden, men vi prøver å være bestemte allerede, og går ikke inn til henne med mindre hun gråter. Jeg synes ikke hun skal ligge alene å gråte, det er bare fælt synes jeg. Det er godt å ha kvelden litt for seg selv igjen, selv om det også er litt blandet. Jeg savner henne faktisk, selv om hun bare er på et annet rom enn hva vi er...
Min lille oppfordring om å sende meg mail med navn for de som vil følge meg litt videre, og se bilde av Hjertegullet har gitt meg noen nye FB-venner. Jeg har plass til flere, og det er jo koselig å følge dere litt også, spesielt dere med anonyme blogger, en blir jo nysgjerrig! Så jeg fortsetter oppfordringen jeg - men bare om dere vil! Bloggen kommer nok til å bli lagt litt på is, som dere sikkert har merket, men på Facebook skjer det -litt- mer, om ikke så mye.
Snakkes!
En liten notis om bleier sånn i farten: Liberobleier er noe drit. Brukte disse en periode, men hadde både bæsje og tisselekkasjer flere ganger daglig - som om det ikke blir nok klesvask fra før. Så prøvde vi pampers, og var utrolig fornøyde med disse bleiene. Dyre var de heller ikke, en pakke med 36 2'er bleier betalte vi vel 25 kroner for med Coops bleierabatt (10 kroner per pakke på alle bleietyper). Men så ble vi tipset om å bruke Coop sine egne bleier! 19 kroner pakken for 66 bleier med coop-rabatten. På Coopen her har de ikke mindre Coopbleier enn Midi (5-8 kg), så vi brukte Pampers sine 2'er bleier frem til Coopbleiene var store nok. Og jammen gjør de jobben sin! Vi kommer nok til å fortsette å bruke de så lenge Hjertegullet bruker bleier. Billig og bra - DET liker vi! (NB: Jeg er IKKE sponset for å si dette - det er bare snakk av våre erfaringer, som heller ikke trenger å være de samme erfaringene som andre har).
Våtserviettene til Coop er forresten også supre. Eller super og super: Jeg ser ikke forskjellen på en dyr våtserviett sammenlignet med billig - de gjør jo samme nytten! I alle fall: Coop våtservietter: 6 pakker med 72 servietter i pakken til 50 kroner! Kjekt, kjekt :-)
Til slutt skal jeg fortelle om dynekampen vår. Vi har hatt dobbeldyne helt siden vi flyttet sammen. mye fordi det var dobbeldyne mannen hadde når jeg flyttet inn. Koselig og alt sånt det altså, men HOI, så varmt! Jeg koser bort om natten, han fryser. Resultat: Han trekker dyna av meg, og jeg med min svettefuktige kropp blir iskald. Prøver å trekke dyna tilbake, men mann er sterkere enn dame (her i huset hvertfall, sånn fysisk...), og jeg forblir uten dyne, eventuelt med et lite hjørne. Med nattamming har det heller ikke blitt bedre, da det til tider plutselig er tre som trenger plass under den dyna. Og det er ikke tull det de sier: Den minste i familien tar ofte større eller like mye plass som de store. Helst større. Så derfor har vi nå omsider kjøpt oss enkeltdyner! Så får vi se om det gjør sakene bedre. Har ikke vært samme problemet når vi har sovet borte med enkeltdyner hvertfall, og jeg GLEDER meg til å sove min første natt med min helt egne dyne for første gang på lenge! Først må jeg og Hjertegullet ut å kjøpe sengetøy.
Og sånn går no dagan her. Ikke så mye som skjer, men det er bra. Da blir det nemlig MASSE tid til Hjertegull-kosing! Det trenger vi, både hun og jeg. Jeg er heller ikke redd for å bruke Hjertegullkosing som unnskyldning for ikke å gjøre husarbeid. Det er snakk om prioriteringer, og jeg tviler på at jeg en dag vil ligge på dødsleiet og deppe over at husarbeidet blir forsømt. Viktig å se litt på hva som faktisk er viktig her i livet, og babykos er absolutt på topp på den lista.
Og du? Hun har begynt å legge seg klokken 19.30 nå. Ikke hver dag det er interessant å sove før i 21.00 tiden, men vi prøver å være bestemte allerede, og går ikke inn til henne med mindre hun gråter. Jeg synes ikke hun skal ligge alene å gråte, det er bare fælt synes jeg. Det er godt å ha kvelden litt for seg selv igjen, selv om det også er litt blandet. Jeg savner henne faktisk, selv om hun bare er på et annet rom enn hva vi er...
Min lille oppfordring om å sende meg mail med navn for de som vil følge meg litt videre, og se bilde av Hjertegullet har gitt meg noen nye FB-venner. Jeg har plass til flere, og det er jo koselig å følge dere litt også, spesielt dere med anonyme blogger, en blir jo nysgjerrig! Så jeg fortsetter oppfordringen jeg - men bare om dere vil! Bloggen kommer nok til å bli lagt litt på is, som dere sikkert har merket, men på Facebook skjer det -litt- mer, om ikke så mye.
Snakkes!
mandag 9. juli 2012
Oppdatering på ammefronten + tran!
Jauda, ammingen kom visst igang igjen. Jeg følte ikke jeg kunne gi meg med å prøve å få til ammingen, så det gjorde jeg. Hver gang Hjertegullet skulle ha mat, så tilbød jeg først puppen, uten å tvinge henne, og plutselig fant hun ut at puppen ikke var så verst allikevel. Det tok sin tid, men nå kan vi kose oss igjen. Vel, det skal sies at det skal være på hennes premisser, selvfølgelig. Jeg kan bare prøve meg å sitte å amme. Noen ganger går også det greit, men om det ikke går greit, så legger vi oss i sengen, for da er puppemelk rett fra puppen skikkelig godt, nemlig! Hun smatter, suger og svelger, og er skikkelig ivrig.
Hun har pleid å spise fra begge puppene, men det gjør hun ikke bestandig lenger. Jeg blir jo selvfølgelig redd for om hun får i seg nok, men hun slår seg til ro og da vil jeg tro og håpe hun er fornøyd. Allikevel slår tanken meg om at grunnen til at hun slår seg til ro kanskje er at hun får i seg såpass lite at hun ikke har energi til noe annet. Hadde uansett tenkt meg på helsestasjonen for en liten vektkontroll for min egen del i slutten av denne uken, for da er det en uke siden sist hun fikk noe tillegg. Så får vi se hva vekten sier da før vi eventuelt vurderer å gi opp ammingen.
Hjertegullet har nå fått tran i en liten uke. Ikke uten protester, selvfølgelig. Jeg må lett innrømme at jeg føler meg som den verste barnemishandler når vi gir tran, for det er veldig tydelig at hun ikke liker dette. Fikk med et par sprøyter fra Möller's i en sånn gratispakke jeg bestilte på nettet, og tenkte at det ville være gode saker å gi tran med. Fail. Hun spyttet ut absolutt alt. Tenkte så at på barsel, så fikk hun jo tillegg på "kopp" (små begre på størrelse med medisinbegre), men også her havnet mer utenfor enn i munnen. Så begynte jeg å bruke mine små grå, for joda jeg har visst noen sånne jeg og! Og mine små grå tenkte at det kanskje kunne prøves å bruke tåteflasketuter! Som tenkt, så gjort. Det tar tid, ungen pines, men hun får det i seg! Ikke en dråpe er hittil gått til spille! Jeg vurderer allikevel å gå over til D-vitamindråper, da dette skal være et alternativ til tran. For makan til hyling er det lenge siden jeg har hørt! Samtidig, så er jo dette noe som går over når hun bare blir vant til smaken (går det forresten an??). Nei, det blir nok D-vitamindråper, tenker jeg!
(Noen spurte meg forresten om navn/bilde av Hjertegullet. Trur det var en anonym leser som spurte. Det spiller forsåvidt ingen rolle, men til opplysning (om det ikke er oppfattet) så er dette en anonym blogg, og hverken navn eller bilde blir publisert her. Send heller mail med navnet ditt, så kan jeg vurdere om jeg vil finne deg på facebook og legge deg til som venn. Der er det både bilder og navn. Hun har verdens fineste navn, og er selvfølgelig den nydeligste jenta på jord! ;-))
Hun har pleid å spise fra begge puppene, men det gjør hun ikke bestandig lenger. Jeg blir jo selvfølgelig redd for om hun får i seg nok, men hun slår seg til ro og da vil jeg tro og håpe hun er fornøyd. Allikevel slår tanken meg om at grunnen til at hun slår seg til ro kanskje er at hun får i seg såpass lite at hun ikke har energi til noe annet. Hadde uansett tenkt meg på helsestasjonen for en liten vektkontroll for min egen del i slutten av denne uken, for da er det en uke siden sist hun fikk noe tillegg. Så får vi se hva vekten sier da før vi eventuelt vurderer å gi opp ammingen.
Hjertegullet har nå fått tran i en liten uke. Ikke uten protester, selvfølgelig. Jeg må lett innrømme at jeg føler meg som den verste barnemishandler når vi gir tran, for det er veldig tydelig at hun ikke liker dette. Fikk med et par sprøyter fra Möller's i en sånn gratispakke jeg bestilte på nettet, og tenkte at det ville være gode saker å gi tran med. Fail. Hun spyttet ut absolutt alt. Tenkte så at på barsel, så fikk hun jo tillegg på "kopp" (små begre på størrelse med medisinbegre), men også her havnet mer utenfor enn i munnen. Så begynte jeg å bruke mine små grå, for joda jeg har visst noen sånne jeg og! Og mine små grå tenkte at det kanskje kunne prøves å bruke tåteflasketuter! Som tenkt, så gjort. Det tar tid, ungen pines, men hun får det i seg! Ikke en dråpe er hittil gått til spille! Jeg vurderer allikevel å gå over til D-vitamindråper, da dette skal være et alternativ til tran. For makan til hyling er det lenge siden jeg har hørt! Samtidig, så er jo dette noe som går over når hun bare blir vant til smaken (går det forresten an??). Nei, det blir nok D-vitamindråper, tenker jeg!
(Noen spurte meg forresten om navn/bilde av Hjertegullet. Trur det var en anonym leser som spurte. Det spiller forsåvidt ingen rolle, men til opplysning (om det ikke er oppfattet) så er dette en anonym blogg, og hverken navn eller bilde blir publisert her. Send heller mail med navnet ditt, så kan jeg vurdere om jeg vil finne deg på facebook og legge deg til som venn. Der er det både bilder og navn. Hun har verdens fineste navn, og er selvfølgelig den nydeligste jenta på jord! ;-))
lørdag 23. juni 2012
Amming = følelse av mislykkethet -> LØSNING?
Jeg har hele tiden sagt at jeg så gjerne vil forsøke amming, men at det ikke vil bli noe nederlag om det ikke går. Vel, lillemor ammes for full pupp, men får innimellom tillegg, rett og slett for å få dagene til å gå opp når pappan er hjemme med henne. Ja, dere husker vel - jeg var nødt å begynne igjen i praksis kort tid etter fødselen for å kunne fullføre studiene sammen med mine medstudenter.
Denne ordningen fungerer igrunn veldig godt, og det har den gjort i et par uker, siden vi så smått begynte å prøve oss med flasken. Men de to-tre siste dagene har hun rett og slett nektet å ta puppen på dagtid. På natten har det ikke vært noen problem - hittil hvertfall... Det ville være rart synes jeg, om dette skyldes forvirring rundt sugeteknikker, da det tross alt har gått bra såpass lenge som det har gjort, samtidig som problemet synes å være kun på dagtid. Samtidig så er ikke jeg den som har mest peiling, så det kan jo være det faktisk er forvirring.
Frustrasjonen hos meg har bygget seg opp i takt med lillemors hysteriske gråt. Listen med argumenter for å fortsette ammingen begynner å bli kortere. Listen med argumenter for å gå over til tillegg på fulltid vokser. Det at jeg tidligere sa at jeg ikke ville oppleve dette som et nederlag viser virkelig hvor lite jeg har peiling på dette, for det føles ikke som noe annet enn et stort nederlag å ikke få til ammingen skikkelig.
Når lillemor får mat på flaske har vi funnet ut at ca 125 milliliter per måltid er nok for henne. Hvordan vet man hvor mye hun får i seg med pupp?? Nei, det går jo ikke, og hver gang jeg pumper meg, så blir det forskjellig mengde. Alltid litt mer på venstre enn på høyre bryst, enda jeg synes jeg har ammet omtrent like mye på begge sider. Velvel, det spiller egentlig ingen rolle, så lenge lillemor får i seg nok. Det er ikke ofte jeg klarer å pumpe 125 milliliter, så jeg tviler egentlig på at hun får i seg nok ved ammingen alene.
Derfor har vi nå kommet til en løsning vi håper vil fungere. Det er at for hver gang lillemor nå skal ha mat, så pumper jeg meg, også tilsetter vi erstatning slik at det blir 125 milliliter tilsammen. Slik får hun i seg brystmelken, samtidig som vi vet hun får i seg nok. Det blir styrete, men jeg vil så gjerne hun skal få mest mulig brystmelk, det er jo tross alt det som er best for henne!
På natten er det ikke det samme styret å amme, så vi fortsetter med bare amming da. Hvertfall foreløpig, så får vi se hvordan det går.
Kun 7 vakter igjen i praksis nå, så får vi se - kanskje ammingen vil gå bedre igjen når jeg er hjemme på heltid igjen, slik at vi kan kvitte oss med flasken igjen? For en periode hvertfall.
Denne ordningen fungerer igrunn veldig godt, og det har den gjort i et par uker, siden vi så smått begynte å prøve oss med flasken. Men de to-tre siste dagene har hun rett og slett nektet å ta puppen på dagtid. På natten har det ikke vært noen problem - hittil hvertfall... Det ville være rart synes jeg, om dette skyldes forvirring rundt sugeteknikker, da det tross alt har gått bra såpass lenge som det har gjort, samtidig som problemet synes å være kun på dagtid. Samtidig så er ikke jeg den som har mest peiling, så det kan jo være det faktisk er forvirring.
Frustrasjonen hos meg har bygget seg opp i takt med lillemors hysteriske gråt. Listen med argumenter for å fortsette ammingen begynner å bli kortere. Listen med argumenter for å gå over til tillegg på fulltid vokser. Det at jeg tidligere sa at jeg ikke ville oppleve dette som et nederlag viser virkelig hvor lite jeg har peiling på dette, for det føles ikke som noe annet enn et stort nederlag å ikke få til ammingen skikkelig.
Når lillemor får mat på flaske har vi funnet ut at ca 125 milliliter per måltid er nok for henne. Hvordan vet man hvor mye hun får i seg med pupp?? Nei, det går jo ikke, og hver gang jeg pumper meg, så blir det forskjellig mengde. Alltid litt mer på venstre enn på høyre bryst, enda jeg synes jeg har ammet omtrent like mye på begge sider. Velvel, det spiller egentlig ingen rolle, så lenge lillemor får i seg nok. Det er ikke ofte jeg klarer å pumpe 125 milliliter, så jeg tviler egentlig på at hun får i seg nok ved ammingen alene.
Derfor har vi nå kommet til en løsning vi håper vil fungere. Det er at for hver gang lillemor nå skal ha mat, så pumper jeg meg, også tilsetter vi erstatning slik at det blir 125 milliliter tilsammen. Slik får hun i seg brystmelken, samtidig som vi vet hun får i seg nok. Det blir styrete, men jeg vil så gjerne hun skal få mest mulig brystmelk, det er jo tross alt det som er best for henne!
På natten er det ikke det samme styret å amme, så vi fortsetter med bare amming da. Hvertfall foreløpig, så får vi se hvordan det går.
Kun 7 vakter igjen i praksis nå, så får vi se - kanskje ammingen vil gå bedre igjen når jeg er hjemme på heltid igjen, slik at vi kan kvitte oss med flasken igjen? For en periode hvertfall.
mandag 11. juni 2012
Bedre dager
Vil starte innlegget med å si tusen takk for alle støttende kommentarer på forrige innlegg. Det var utrolig godt å se at vår situasjon ikke er unik. Det er jo egentlig noe man vet fra før, men hvordan kan man vite før man blir foreldre hvor vondt det faktisk er for et mammahjerte eller pappahjerte når den lille, uskyldige, etterlengtede skapningen har det så vondt at man er redd gråten tar livet av den lille? Vel, nå vet vi det hvertfall. Det er alt annet enn gøy. Heldigvis har vi denne helgen hatt gode dager - og netter. Det gjorde godt for både liten og stor her i huset. Litt hyling har det jo vært, men forsikring fra helsesøster og familie om at det uansett er normalt de første ukene er gode. Både pga umodent tarmsystem hos Hjertegullet, uerfarne foreldre og en mamma som helt klart ikke har oversikt enda over fy-fy mat. Det gjør det ikke mindre vondt i foreldrehjertene at Hjertegullet har det vondt, men nå vet vi det er normalt, og da roer vi oss en del med den tanken, og jeg trur også at hun merker at vi er roligere.
Velvel, nå er det tid for sengen her, hvertfall for mor og barn. Far har visst god tid.
Igjen, tusen takk, alle sammen!
Velvel, nå er det tid for sengen her, hvertfall for mor og barn. Far har visst god tid.
Igjen, tusen takk, alle sammen!
tirsdag 5. juni 2012
Tunge dager...
Ingen har noengang sagt at det ikke er en omveltning i livet å få en nyfødt baby i hus. Ingen har sagt at det er rosenrødt. Ingen har sagt at det ville bli en lek. Det er det heller ikke blitt her i huset. Med en mann som jo har krav på 2 ukers pappaperm, men uten betaling, så var valget enkelt. Han må på jobb, vi trenger desverre pengene! Men med en baby som vil ammes i to timer før hun sover i en time, døgnet rundt, ja da blir dagene tunge. Det vil si; om natten er hun faktisk våken bare en gang, men samtidig kan hun gjerne holde det gående i tre timer. Ikke at hun ammes i tre timer, men i løpet av den tiden har hun gjerne 2-3 bæsjebleier, samt at hun absolutt ikke liker å ligge i vogga si. Men det SKAL hun, for ikke søren om jeg tør å ha henne liggende mellom mannen og meg om natten. Jeg er livredd for at en av oss skal snu oss over henne og... Ja... Tenk dere selv...
Dette fører til en pappa som naturlig nok er rimelig sliten når han omsider kommer hjem fra jobb. Når babyen i tillegg viser tegn til magevondt kveld og nattestid, hvor hun krummer beina under seg og hyler i lange perioder uten at noen triks i boken synes å fungere, nei, da er det ikke lett å være mamma og pappa til verdens nydeligste Hjertegull. Dårlig samvittighet sniker seg frem; Har hun rapt for lite? Når vet vi at hun har rapt seg ferdig? Hva i all verden har jeg spist som hun ikke tålte i melken? Er det kolikk som begynner å vise seg?
Vårt uskyldige, etterlengtede lille Hjertegull...
Jeg har hele tiden gledet meg til denne tiden med et ferskt, nyfødt barn i hus. Et helt nytt menneske vi skal lære oss å kjenne! Nå er jeg derimot så sliten at jeg ikke helt klarer å nyte det. Jeg VIL nyte det, ta vare på hvert minutt, hvert sekund med den nydelige, lille skapningen som kroppen min har klart å bære frem. Jeg føler meg så utakknemlig og utilstrekkelig når jeg har disse tankene, men samtidig klarer jeg ikke helt å gjøre så mye med det. At underlivet fremdeles føles rundjult etter fødselen, gjør det heller ikke mye bedre. Jeg skal ikke stå eller gå lenge før det gjør så vondt at jeg bare må sette meg eller helst legge meg igjen. En tur på badet for et bleieskift kan være nok.
Det skal ingenting til før tårene strømmer på. Det er nok at mannen spør hva som frister til middag.
På fredag får vi besøk av helsesøster, og jeg kjenner det skal bli godt. Jeg har mange spørsmål.
Dette fører til en pappa som naturlig nok er rimelig sliten når han omsider kommer hjem fra jobb. Når babyen i tillegg viser tegn til magevondt kveld og nattestid, hvor hun krummer beina under seg og hyler i lange perioder uten at noen triks i boken synes å fungere, nei, da er det ikke lett å være mamma og pappa til verdens nydeligste Hjertegull. Dårlig samvittighet sniker seg frem; Har hun rapt for lite? Når vet vi at hun har rapt seg ferdig? Hva i all verden har jeg spist som hun ikke tålte i melken? Er det kolikk som begynner å vise seg?
Vårt uskyldige, etterlengtede lille Hjertegull...
Jeg har hele tiden gledet meg til denne tiden med et ferskt, nyfødt barn i hus. Et helt nytt menneske vi skal lære oss å kjenne! Nå er jeg derimot så sliten at jeg ikke helt klarer å nyte det. Jeg VIL nyte det, ta vare på hvert minutt, hvert sekund med den nydelige, lille skapningen som kroppen min har klart å bære frem. Jeg føler meg så utakknemlig og utilstrekkelig når jeg har disse tankene, men samtidig klarer jeg ikke helt å gjøre så mye med det. At underlivet fremdeles føles rundjult etter fødselen, gjør det heller ikke mye bedre. Jeg skal ikke stå eller gå lenge før det gjør så vondt at jeg bare må sette meg eller helst legge meg igjen. En tur på badet for et bleieskift kan være nok.
Det skal ingenting til før tårene strømmer på. Det er nok at mannen spør hva som frister til middag.
På fredag får vi besøk av helsesøster, og jeg kjenner det skal bli godt. Jeg har mange spørsmål.
onsdag 30. mai 2012
Vår nydeligste!
Det er faktisk det hun er, jenta vår!
Alt er her i rute, hun ammes og skiftes på, sover i tre timer, og ammes deretter igjen før hun blir skiftet på... joda, så sånn går no dagan! Innimellom er det selvfølgelig rom og tid til masse kos, og det er helt herlig når hun ser rett inn i øynene til enten meg eller pappaen, før hun plutselig blir sjeløyd og ser en helt annen retning. Eller... Ser i to helt andre retninger!
Formen min etter fødselen er igrunn helt grei. Ikke super. Sting og hevelser nedentil sørger for dette. For jeg måtte både bli klippet, samt at jeg fikk en liten rift underveis. Men vet du? Det er HELT verdt det! Og så lite plager som jeg tross alt har hatt underveid i svangerskapet, så skal jeg nå lett holde ut dette. Det vil jo dessuten gå over! I mellomtiden er jeg blitt venn med Paracet og Naproxen.
I kommunen jeg bor i, så holder de på med et prosjekt som heter "Jordmor Heim". Det er ikke bare min kommune som har dette, men det er heller ikke alle kommuner som har dette. Vel, Jordmor Heim er et utvidet tilbud til alle barselkvinner bosatt i kommunen som har født. Dagen etter vi var kommet hjem ringte en jordmor fra denne tjenesten, og jeg tok gledelig imot hennes besøk. Hun hadde med seg vekt for å veie Hjertegullet, samt at hun sjekket stingene mine og livmoren, hvordan den hadde trekt seg sammen etter fødselen. Sting og sånt så fint ut, men det som virkelig var spennende var jo klart hvor mye Hjertegullet veide! Før vi reiste fra barsel dagen før ble det tatt en vekt, og når jordmor var her, formiddagen etterpå, så hadde hun jammen lagt på seg 100 gram! Trur kanskje jeg har nok melk ja ;-)
Hadde tenkt å skrive fødselshistorien her også, men det blir ikke enda. Kanskje en annen dag :-)
Alt er her i rute, hun ammes og skiftes på, sover i tre timer, og ammes deretter igjen før hun blir skiftet på... joda, så sånn går no dagan! Innimellom er det selvfølgelig rom og tid til masse kos, og det er helt herlig når hun ser rett inn i øynene til enten meg eller pappaen, før hun plutselig blir sjeløyd og ser en helt annen retning. Eller... Ser i to helt andre retninger!
Formen min etter fødselen er igrunn helt grei. Ikke super. Sting og hevelser nedentil sørger for dette. For jeg måtte både bli klippet, samt at jeg fikk en liten rift underveis. Men vet du? Det er HELT verdt det! Og så lite plager som jeg tross alt har hatt underveid i svangerskapet, så skal jeg nå lett holde ut dette. Det vil jo dessuten gå over! I mellomtiden er jeg blitt venn med Paracet og Naproxen.
I kommunen jeg bor i, så holder de på med et prosjekt som heter "Jordmor Heim". Det er ikke bare min kommune som har dette, men det er heller ikke alle kommuner som har dette. Vel, Jordmor Heim er et utvidet tilbud til alle barselkvinner bosatt i kommunen som har født. Dagen etter vi var kommet hjem ringte en jordmor fra denne tjenesten, og jeg tok gledelig imot hennes besøk. Hun hadde med seg vekt for å veie Hjertegullet, samt at hun sjekket stingene mine og livmoren, hvordan den hadde trekt seg sammen etter fødselen. Sting og sånt så fint ut, men det som virkelig var spennende var jo klart hvor mye Hjertegullet veide! Før vi reiste fra barsel dagen før ble det tatt en vekt, og når jordmor var her, formiddagen etterpå, så hadde hun jammen lagt på seg 100 gram! Trur kanskje jeg har nok melk ja ;-)
Hadde tenkt å skrive fødselshistorien her også, men det blir ikke enda. Kanskje en annen dag :-)
tirsdag 29. mai 2012
Hjertegullet er født!
Hun er nå 4 dager gammel, og er selvfølgelig verdens nydeligste! Kom hjem fra sykehuset igår, og bare koser oss :-)
Livet er herlig!!
Livet er herlig!!
onsdag 23. mai 2012
Overtidsvurdering
Joda, ingen fødsel, så den som tropper håperfull opp på overtidsvurdering, det er Fruen og Mannen. Sammen med 5-6 andre par. Eller, jeg vet ikke hva de andre parene var der for, men de satt i samme gangen som oss og ventet på tur.
Og vi ventet. Og vi ventet. Kom omsider inn til CTG-registrering, du vet, sånn bånd rundt magen, isvann og knapp i hånden. Båndet rundt magen registrerer hjerteslagene til babyen, samt eventuelle sammentrekninger i livmoren. Knapp i hånden for å trykke på hver gang jeg kjenner liv. Isvann for å få fart på babyen om det skulle være lite bevegelse. Trengte ikke isvann i den sammenheng, for her var det liv ja, som vanlig! Men så varmt som det var, så var det neimen ikke helt ille med isvann uansett.
Ut igjen. Vente mer. Lege til lunsj. Vi spiser også littegranne.
Et par inn til legen før oss etter legen er ferdig å spise. Det betyr jo enda mer venting.
Mens vi venter kommer det en sprekkeferdig dame med ambulanse. Rett inn på føden. Det var nesten så jeg angret på hele familieforøkelsen, for det hørtes ikke deilig ut. Stemmebåndene hennes fungerte, for å si det sånn. Nei, prøver å tenke at jeg nok skal overleve. Dette også. Selv om jeg må innrømme at jeg holdt pusten så lenge jeg hørte henne.
Ultralyd. Babyen har nok fostervann, og er passe stor ifølge legen, ca 4000 gram. Er DET passe stor?? Synes det var større enn passe stor jeg... Jaja, det legen ikke ville se var uansett en liten baby, det hadde vært verre, sa han.
En haug med timer etter vi dukket opp kunne vi omsider vende nesa hjem igjen, med beskjed om å komme tilbake søndag for igangsettelse om ingen fødsel har skjedd til da. 70% sjans for at vi slipper å bli satt igang. Har på følelsen av at de resterende 30% heller mot oss.
Så joda, da får jeg jo oppleve å gå gravid i sommervarmen også. Om det ville være varmt som ikke-gravid, så kan jeg love det er varmt som gravid! Vann og isbiter er mine beste venner!
Og vi ventet. Og vi ventet. Kom omsider inn til CTG-registrering, du vet, sånn bånd rundt magen, isvann og knapp i hånden. Båndet rundt magen registrerer hjerteslagene til babyen, samt eventuelle sammentrekninger i livmoren. Knapp i hånden for å trykke på hver gang jeg kjenner liv. Isvann for å få fart på babyen om det skulle være lite bevegelse. Trengte ikke isvann i den sammenheng, for her var det liv ja, som vanlig! Men så varmt som det var, så var det neimen ikke helt ille med isvann uansett.
Ut igjen. Vente mer. Lege til lunsj. Vi spiser også littegranne.
Et par inn til legen før oss etter legen er ferdig å spise. Det betyr jo enda mer venting.
Mens vi venter kommer det en sprekkeferdig dame med ambulanse. Rett inn på føden. Det var nesten så jeg angret på hele familieforøkelsen, for det hørtes ikke deilig ut. Stemmebåndene hennes fungerte, for å si det sånn. Nei, prøver å tenke at jeg nok skal overleve. Dette også. Selv om jeg må innrømme at jeg holdt pusten så lenge jeg hørte henne.
Ultralyd. Babyen har nok fostervann, og er passe stor ifølge legen, ca 4000 gram. Er DET passe stor?? Synes det var større enn passe stor jeg... Jaja, det legen ikke ville se var uansett en liten baby, det hadde vært verre, sa han.
En haug med timer etter vi dukket opp kunne vi omsider vende nesa hjem igjen, med beskjed om å komme tilbake søndag for igangsettelse om ingen fødsel har skjedd til da. 70% sjans for at vi slipper å bli satt igang. Har på følelsen av at de resterende 30% heller mot oss.
Så joda, da får jeg jo oppleve å gå gravid i sommervarmen også. Om det ville være varmt som ikke-gravid, så kan jeg love det er varmt som gravid! Vann og isbiter er mine beste venner!
mandag 21. mai 2012
Den som venter på noe godt, osv...
Jah, for det er det vi gjør... Vi venter!
Jeg er lei av å vente nå, men hva kan man gjøre?
Vet liksom ikke om så mange flere forskjellige måter å skrive innlegg på om at vi fremdeles venter.
Helgen er blitt brukt på familie og konfirmasjon, og jeg er jo selvfølgelig glad for at jeg fikk konfirmasjonen med meg! Så sånn sett er det ikke bare dumt at Hjertegullet ikke har kommet enda. Blir spennende å se på onsdag om overtidskontrollen sier noe om fødselen bør/skal bli satt igang, eller om naturen skal få gå sin gang... Vi får bare vente og se, rett og slett!
Får uansett sett henne på onsdag, for om hun ikke er født, så består en del av overtidsvurderingen av en ultralydundersøkelse hvor de sjekker mye greier :-) Blir jo ikke bare dumt det heller da!
Håper alle har hatt en fin helg!
Jeg er lei av å vente nå, men hva kan man gjøre?
Vet liksom ikke om så mange flere forskjellige måter å skrive innlegg på om at vi fremdeles venter.
Helgen er blitt brukt på familie og konfirmasjon, og jeg er jo selvfølgelig glad for at jeg fikk konfirmasjonen med meg! Så sånn sett er det ikke bare dumt at Hjertegullet ikke har kommet enda. Blir spennende å se på onsdag om overtidskontrollen sier noe om fødselen bør/skal bli satt igang, eller om naturen skal få gå sin gang... Vi får bare vente og se, rett og slett!
Får uansett sett henne på onsdag, for om hun ikke er født, så består en del av overtidsvurderingen av en ultralydundersøkelse hvor de sjekker mye greier :-) Blir jo ikke bare dumt det heller da!
Håper alle har hatt en fin helg!
Abonner på:
Innlegg (Atom)