En liten oppdatering...

Det er fremdeles ikke så mye nytt å fortelle herfra. Snuppa trives nok godt inni magen, med å sparke mora i alt som kan gjøre vondt, eller i det minste ubehagelig. Men hu kan bare sparke, for hu vet nok kanskje ikke at mora faktisk liker det veldig godt, uansett hvordan det kjennes. Det betyr jo bare en ting: Hun er der, hun lever!


Alt er fremdeles klart, nå er også "baggen" påbegynt. Det som hittil er pakket:
-En tipakning med Capri-Sonne appelsinsmak (trur det er verdens beste drikke for tiden)
-En big bag m&m
-Klær til småtuppa
-En amme BH (skal ha med en til, men den er i skrivende øyeblikk på en karuselltur i vaskemaskinen)

Som sagt påbegynt, absolutt ikke ferdig.

Ellers går det i eksamensskriving her. Har gruppeeksamen som skal leveres om en stund, så tiden har vi på oss sånn sett. Heldigvis er gruppen såpass at de skjønner det er best å få den ferdig fortest mulig, slik at jeg også får gjort min del før fødsel. Vi har et stykke igjen enda, men vi har i det minste fordelt mye av arbeidet. Oppgavens omfang er ikke så veldig stor, så utfordringen blir nok her, som med de fleste andre oppgaver vi får, å begrense seg men samtidig få frem det man ønsker og ikke minst trenger for å få en oppgave med bestått-karakter.

Så joda, selv om det ikke er så mye på baby-fronten, så er det visst nok å gjøre på skolefronten. Begynte i praksis for en stund siden og, men jammen er det tungt. Jeg får gå så lenge jeg makter, og forhåpentligvis er formen til både småtuppa og meg såpass at jeg kan fortsette og fullføre praksis etter fødsel. Det blir nok ikke lett uansett, men jeg skal hvertfall prøve. Til syvende og sist er det uansett babyen og familien som er viktigst, så jeg skal ikke presse oss for hardt. Samtidig går jeg jo skolen for å gi familien et lite (men absolutt ikke stort) inntektsløft, samtidig som jobbmulighetene blir fler, så det er jo sånn sett for familien dette også.

Dessuten er det nok meg det blir verst for når jeg skal fortsette og fullføre praksis kort tid etter fødselen. Hjertegullet og pappaen kommer jo til å storkose seg hjemme alene! Det er jo så viktig at også de får knyttet gode, tette bånd uten at den plagsomme mammaen skal blande seg inn i alt mulig! I tillegg får jeg en time fri rundt lunjstider, hvor jeg enten kan dra hjem for å spise og amme, eller at de to tar turen til praksisplassen i samme hensikt.

Konklusjon: Det skal bli fantastisk deilig så fort praksis er ferdig, når småtuppa og jeg har HELE resten av sommeren på oss til å kose oss forderva!

Intet nytt å melde...

...jeg begynner bare å bli utrolig utålmodig! 3 uker til termin. Maks 5 uker til Hjertegullet er ute. Det er ikke mer enn 3 uker siden påske, noe som føles som igår, men 3 uker frem i tid føles bare helt forferdelig uoverkommelig.

Gi meg styrke!

Fotografering!

Jeg har for ikke lenge siden vært hos en herlig flink fotograf her i Bergen som for tiden har et tilbud til alle vordene mødre! Jeg kunne bare ikke la være å slå til... Anbefaler alle andre i Bergen å gjøre det samme, hun er bare kjempeflink denne damen!
Sjekk dette:

Åh, som jeg gleder meg til å se bildene som ble tatt! Så blir det bare å vente på at lille frøken blir født, så blir jammen hun et lite paparazzioffer også ;-)

Håper alle har en fin-fin dag!

Hodet er festet!

For en herlig tanke! Lillemor har festet hodet sitt nedi bekkenet, noe som betyr at også hun begynner å bli klar for å komme ut etterhvert. Jeg vet jo at det fremdeles kan ta noen uker før fødsel, men det er jammen meg enda et stort skritt i rett retning!
Jeg har egentlig hele tiden hatt følelse av at det ville bli setefødsel, men det er jo nå utelukket! Selv om jeg nok hadde klart det også, så er det egentlig deilig å slippe å tenke mer på det.

Nei, nå begynner jeg virkelig å bli nysgjerrig på lille Hjertegullet vårt. Tenk at hun snart er her da?? Veien har vært lang, kampen til tider hard, men nå er vi snart ved målet. Jeg blir så rørt, og føler meg så ydmyk for å ha fått oppleve denne gleden å bære et lite individ helt foran på kroppen min. Jeg virkelig unner alle som ønsker seg det å få oppleve det.

Nå er det bare å smøre seg med siste rest av graviditetstålmodighet, så vil det ikke ta altfor lang tid før hun er her. Jeg er hvertfall veldig klar, hun kan gjerne komme imorgen for min del! Men - for hennes del må hun nok få lov å være en liten stund til inne i sin lune hybel.

36 uker!

Jeg lever altså, folkens! Har kanskje ikke virket slik de siste ukene, men jeg gjør det, æresord! Frøken fryd lever også, i aller høyeste velgående!

Det har ikke vært noen fødsel enda, som har gjort at jeg ikke har skrevet, men rett og slett mye annet som har skjedd på privaten kombinert med et tonn skrivesperre.
Vi skulle jo vært på fødselsforberedende kurs på lørdag, men en begravelse langt borte på fredagen satte en fin stopper for det. Det var et nært familiemedlem som ble begravet, men det var et ventet dødsfall, og en gammel kropp som endelig fikk fred. Det er selvfølgelig allikevel trist, vedkommede har jo alltid vært tilstede, helt til nå. Sånn er nå livets gang - noen kommer, noen går. Det eneste som er sikkert her i verden er at om vi har blitt født, så skal vi faktisk også dø. Spørsmålene er når og hvordan, men i mellomtiden får vi alle ta en dag om gangen, og nyte de små øyeblikkene.

Idag er det bare 4 uker og 2 dager igjen til termindatoen. Det blir bare tyngre og tyngre å puste, tross jerntabletter, og jeg må si jeg gleder meg til å ta et skikkelig åndedrag igjen uten å få tårer i øynene fordi jeg må ta i så fælt.

Alt her hjemme er klart til Hjertegullet kommer, men vi har ikke så veldig masse klær enda. Jeg har ikke lyst å kjøpe for masse klær til henne, da vi helt sikkert får en drøss, kjenner jeg venner og familie rett. Arvetøy kommer vi også til å få drøssevis av, så derfor velger jeg å avvente det litt.

Synes virkelig det skal bli kos å kunne snu seg om natten uten å ta sats, å slippe ekle tyggetabletter mot halsbrann, å ta på seg sokker uten å måtte ta 3-4 pauser per sokk osv osv... På en annen side; Alt dette er så koselig! Jeg ville aldri vært det foruten!

cravings

Enda en oppdatering gitt... Jeg må jo fortelle om cravingsene mine!
Jeg har jo også før jeg ble gravid hatt lyst på enkelte ting, men det har absolutt ikke vært noen krise om det ikke lar seg gjøre. Vel, sånn har det faktisk blitt nå. Om to ting. Det ene er vel ganske greit, det andre egentlig litt ekkelt, men himmel, så deilig!

Jeg nevner den greie tingen først: Isbiter! Mmmmmm det er så herlig! Rimelig krise i heimen om vi har glemt å sette noe vann til frys, for å si det sånn! Det har vi nå glemt, så jeg må VENTE på isbiter. Det er helt forferdelig, for det er jo så deilig! Isbiter er noe jeg kan få tak i hele tiden, om jeg vil, men der kommer vi inn på punkt nummer to. Det er rimelig ekkelt altså, og sikkert ikke veldig sunt, men det er en lukt. Lukta av parkeringshus eller bensinstasjoner! Eksos! Ikke sånn sur tunell-eksos, men litt friskere eksos liksom... Åh, jeg kunne gjerne bodd i et parkeringshus altså! Mmmmm... Dette er naturlig nok noe jeg ikke kan få når jeg vil, men da hjelper det med en isbit eller flere. Det døyver ikke lysta til å kjenne den lukta, men det hjelper. Dere kan jo bare gjette at vi ikke parkerer ute, om det er innemuligheter for tiden, uansett vær og vind!

Men nå, nå har jeg altså ingen av delene, og jeg går snart på veggen. Måtte vannet fryse fort!

En liten oppdatering

Jeg skriver ikke så mange innlegg her igrunn, og skulle sikkert skrevet flere. De jeg skriver er som regel om oppdatering i forhold til lille mirakel i magen, og det blir dette også. Det er ikke så mye som skjer mellom hver gang jeg skriver, så noen (sikkert altfor mange) gjentakelser blir det sikkert innimellom. Vel, bær med meg, jeg husker ikke hva jeg skriver og hva jeg har tenkt jeg kan/skal skrive.

Den siste uken har jeg hatt spesielt en plage som er ganske ubehagelig. De plagene jeg har hatt tidligere skal jeg alltids klare å leve med, men denne "nye" plagen er rett og slett skikkelig ubehagelig, og jeg var virkelig redd før jeg fant ut at det er vanlig når magen begynner å bli større. Logisk og, egentlig, men skremmende allikevel. Hva snakker jeg om?

Tungpusthet. Følelsen av ikke å klare å trekke pusten skikkelig. Det er så ekkelt, men logisk, da lungene ikke lenger har den plassen de er vant til å ha. Denne plagen, som alle andre plager vil nok også bli mye verre før det blir utrolig mye bedre igjen. Jeg gleder meg fremdeles til å ha våkenetter av andre grunner enn vondt her og vondt der. Babygråt og nattekos er virkelig noe jeg gleder meg til!

Når dette er sagt, så må jeg bare repetere meg sjøl på en ting jeg VET jeg har sagt tusen ganger før: Jeg tar gjerne alle disse plagene, og tusen plager til, for den premien som er i andre enden av dette eventyret. Jeg ville ikke byttet plagene mine mot noe annet i verden! Ingen har noen gang sagt til meg at det å gå gravid er en dans på roser, og det har jeg heller ikke hatt forventninger om, sånn sett. Dessuten er vi snart i mål nå, nærmere har vi aldri vært!

En god hjelp i søvnløse timer om natta er å kjenne bevegelsene til Hjertegullet vårt. Selv om jeg trur jeg har brist i de fire nederste rader av ribbein etterhvert, så er det ingen annen følelse som kjennes bedre, det er jo beviset på at hun vokser og gjør seg klar for livet på utsiden av magen!

7 uker igjen nå, tiden flyr ikke akkurat avgårde lenger, nei... Men hva er vel 7 uker sammenlignet med over 5 år? Det er det jeg prøver å si til meg sjøl, når jeg synes tiden går som tregest... Idag er en sånn dag, og det jeg sier til meg sjøl setter seg ikke fast. Tiden er treg, sånn er det bare nå. Hvertfall her i huset.

Da er vi kommet til punktet hvor det igjen er på tide å prøve å trekke pusten igjen, og gå å legge seg, for nok en natt med usammenhengende søvn. Jeg ser at det fort kan bli veldig lenge til neste gang jeg kan få sove en full natt, så får bare ta vare på de stundene jeg har til sånt :-)

Sov godt, verden! Jeg skriver vel noen ord igjen når jeg har vært hos jordmor igjen, det skal jeg nemlig denne uken ;-)

Kos!

Jeg har gjort noe jeg har gledet meg lenge, lenge til å gjøre. Jeg har redd opp i både vogn og vogge til lillemors ankomst! Vogga er ikke helt klar, egentlig, for jeg har lyst å ha lammeskinn i den også - foreløpig er det bare i vogna. Nei og nei, så kos det er, og så fint det blir! Så da er vogna klar, vogga (nesten) klar, og mora utålmodig. Fremdeles nesten 8 uker igjen til termin, så må vel bare smøre meg enda litt mer med tålmodighet, men den kvoten begynner å bli tynn, gitt.

Fødselsbag er enda ikke pakket. Det vil si, fødselskofferten. Vi har ingen bag, men en sånn fin og nett liten trillekoffert som sikkert er like nyttig som en bag. Spørsmålet er bare hva jeg egentlig trenger oppi der... Jeg har vel en liten anelse, og mener jeg har sett en oversikt en eller annen plass om hva som kan være lurt å ha med seg. Jaja, gidder ikke pakke den idag, uansett! 

Ikveld blir det å spille nintendo med mannen, imorgen skal jeg lunsje med noen fantastiske medstudenter, gleder meg!

Vogn i hus og skatt til gode!

Idag har jeg hentet barnevognen! Gurimalla, trudde faktisk ikke den skulle komme flatpakka, men det gjorde den. Har en liten pause i monteringen nå, det var slitsomt... Det er bl.a. to metallstenger som skal festes i noen hakk i bunnen av vognbagen, og det var så hardt, så har bare klart den ene - foreløpig. Skal love at vognen blir fin når den er ferdig montert altså! Åh, så gøy at ting endelig kommer på plass, litt etter litt... Jeg gleder meg som bare det til å ta alt i bruk!

Forresten har jeg masse skatt til gode i år! Ikke aner jeg hvordan det har gått for seg, men det har det tydeligvis ;-) Så er det bare å håpe at jeg slipper å bruke den på mannens baksmell. Pleier å være sånn, men det hadde vært gøy om også han for en gangs skyld kunne få litt til gode! Han skal jobbe overtid idag, så finner vel ikke ut av det før ikveld en gang... Nesten like spennende å se det, som å sjekke egen skatt!

Håper alle har en fin dag!

32 uker!

8 uker igjen til termin. Det er akkurat en praksisperiode det, og når man først kommer igang med en sånn periode, så går tiden utrolig fort. Desverre kan ikke denne tiden sammenlignes med en praksisperiode sånn sett. Tiden kryper fremdeles avgårde, og kunne ikke gått fort nok akkurat nå.

Gulvet gidder jeg ikke bry meg med lenger. Det er så langt unna, så jeg orker rett og slett ikke å ta meg bryet med å plukke opp ting jeg eventuelt skulle miste ned der. Her i helgen satt jeg på kontoret/gjesterommet for å skrive på en skoleoppgave. Skrivebordet står rett ved siden av sengen, og selvfølgelig klarte jeg å rive ned en hel bunke papirer fra skrivebordet, og selvfølgelig forsvant de under gjestesenga. Makan til trassete papirer! Ikke orket jeg å reise meg opp heller, så jeg sendte en sms til mannen som satt på stua (!!); "Hjelp. Papirer på avveie!" Han bare lo av meg før han hjalp meg å fiske de frem igjen. Hva skulle jeg gjort uten han?

Har dere sett hårete damelegger før? Hvis ikke, så skulle dere gjerne fått se mine. Jeg gidder ikke lenger ta meg bryet med å barbere de. Har jo forsåvidt ikke gjort det på lange tider heller, det er hakket før jeg snubler i mine egne legghår, trur jeg. Burde gjerne barbert de, men det får isåfall bli mannen sin oppgave. Jeg gidder ikke.

Det er mye jeg ikke gidder for tiden. Omtrent alt jeg ikke absolutt MÅ (les: vil) gjøre, det gidder jeg ikke gjøre. Jeg liker den tanken, det gir meg mye fritid, og fritid, det liker vi! Blir nok av ikke-fritid i tiden rett før og etter fødsel, så jeg må nyte det mens jeg kan!

Brystpumpe

Jeg har denne uken kjøpt brystpumpe, i håp om at minstesjefen tar både pupp og flaske når hun blir født. Store forhåpninger, skjønner jeg, for det er visst ikke alle som vil ta begge deler. Blant venner og familie sine små, så har det vært fåtallet.
Nuvel, saken er jo den at jeg ganske kort tid etter fødselen må tilbake på skolebenken. Rettere sagt praksis. Hadde det vært skolebenken, så hadde jeg bare tatt henne med, det ville ikke vært noe problem. I praksis blir det hakket værre.
Det blir nok verst for a'mor, men jeg kan tippe det er en stolt pappa som får være hjemme alene i noen uker med sin relativt nyfødte datter. Dette opplegget hadde nok ikke gått om jeg hadde vært alene med lillegullet, så jeg føler jeg er veldig heldig!
I alle fall. Om jeg i det hele tatt får melk nok til henne, så har jeg kjempelyst til å amme! Kjenne på den kosen så mange skryter av. Men hvordan skal det la seg gjennomføre om jeg skal ut igjen kort tid etter fødsel? På jobben ville jeg hatt to timer ammefri hver vakt, men når jeg er i praksis, så er det ikke lenger de samme rettighetene man har. Da skal man ha et visst timeantall (i dette tilfellet 240 timer), uansett. Maks fravær er 10%, altså 24 timer, eller 3 vakter. Skjønner jo det, det er jo fordi en ikke skal gå glipp av læringssituasjoner som kan dukke opp. MEN, det må vel alltids bli mulighet til å få pumpe seg i løpet av vakten, om en spør pent? Hva jeg så skal gjøre med den melken vet jeg ikke helt. Det er for synd å kaste den, men hvor skal jeg ellers gjøre av den? Vel, det får jeg isåfall finne ut av. Som dere skjønner, kan dette fort bli et problem om sjefen KUN tar pupp, og ikke flaske i det hele tatt. Det ville faktisk vært enklest om hun bare tok flaske, om hun velger bare en av delene... Jeg håper bare hun er frisk som en fisk når hun kommer, og at formen min fort blir bra igjen etter fødselen og, slik at jeg KAN fullføre det løpet som er planlagt med skolen. Blir hvertfall veldig stress om jeg må ta igjen praksis ved en seinere anledning, men må jeg så må jeg. Trøsten med å starte opp kort tid etter fødselen er at jeg og lillesjef har hele sommeren for oss selv så fort jeg er ferdig i praksis! DA skal vi kose oss da, kan dere tro :-D

Velvel, pumpa er i alle fall kjøpt, så får vi se hvordan det går. Valget falt på en Philips Avent elektrisk pumpe, hvor det også fulgte med batteriboks til strømforsyning der man ikke har strøm, samt en manuell del. Kjøpte pumpen ny, da jeg er litt skeptisk til å kjøpe sånt brukt. Den var på tilbud på denne uken, så betalte rett under tusingen for den.

Så er det bare å håpe at andre ikke er skeptisk til å kjøpe sånt brukt om jeg ikke får brukt den noe særlig.....

31+1. Tiden går så seint!

ENDELIG har jeg klart å filme lillesprell sine bevegelser i magen. Hadde jeg bare klart å laste den opp her... Jeg finner filmen og alt, men får bare opp feilmelding... Jaja, sånn kan det gikk! Magen vokser som bare rakkern, men føttene mine har jeg ikke sett på en stund så lenge jeg står oppreist. Jeg må holde pusten når sokker og sko skal på, og det å tørke mellom tærne er jammen en treningsøkt!
Enda skal jeg vokse i to måneder til..... Hoi, skal bli interessant!

Tiden står stille. Ribbeinsrock og søvnløse netter er det som regjerer. Ribbeinsrock er bare kos det altså, da vet jeg hvertfall at det står til liv, men jammen kan det bli vondt og! Søvnløse netter er vel også noe en bør forberede seg på til frøken sprett er ute, men da er det ikke vondter som gjør at en er våken. Da er det verdens fineste lille skapning, den største og beste vitamininnsprøytingen.

Vil dere se hvor stor hun var igår? Hun var SÅ stor:

Tok et bilde forfra også, et par kvelder før. Jeg bør ikke vise meg på et bowlingsenter i nærmeste fremtid, i frykt for å bli forvekslet med en sånn kule... Se bare her:

Joda, neida, så sånn går no dagan...

3. svangerskapskontroll

Denne uken har jeg vært på svangerskapskontroll nummer tre. Du verden hvor fort tiden går! Fikk som vanlig høre de herlige hjerteslagene. Det er den beste lyden som finnes i mitt liv om dagen. Har nesten vurdert å kjøpe min egen lille dopplersak, men det koster sikkert mer enn jeg vil rekke å ha glede av det. Dessuten er det jo så fantastisk å ha noe sånt å glede seg til, når dagen for en ny kontroll kommer! Jordmor prøvde å kjenne etter hvordan lille mirakelet ligger i magen, og som jeg har tenkt sjøl, så ligger hun med hodet oppe, med ryggen til høyre og armer og bein til venstre. Det vil si, hun var ikke helt sikker på om det var hodet eller rompa som  lå oppe, men hun trudde det kanskje var hodet som lå oppe. At bein og armer er til venstre er det ingen tvil om, det er jo der jeg kjenner mest liv.

Hun kan fremdeles snu seg. Hun er fremdeles ikke i nærheten av å ha festet seg. Ikke at jeg helt vet når det skjer, men det hadde hvertfall ikke skjedd enda, sa jordmor. Om hun skulle finne på å ikke giddde å snu seg, så skal jeg da jammen klare en setefødsel vel? Mange har klart det før meg, og hva skal grunnen være til at jeg liksom ikke skal klare det? Vel, om omstendighetene tilsier det, så skal jeg hvertfall gjøre et tappert forsøk. Keisersnitt for meg er fremdeles noe jeg ikke ønsker, om jeg absolutt ikke MÅ!

Jordmor spurte meg om jeg hadde tenkt å amme, og det har jeg jo. For meg er det ikke verdens undergang om det ikke går, men jeg skal hvertfall prøve. Jeg kjenner selv mange flaskebarn, og de har jammen blitt gode mennesker, de og! Selv om amming jo er det beste for barnet, så finnes det idag mange gode alternativer. Men jeg skal prøve mitt beste. Jeg fikk i alle fall et fint lite hefte av jordmor om amming, samt litt informasjon. Hun anbefalte at jeg - istedet for brystvortenappings"trikset" jeg skrev om i forrige innlegg - heller kunne gå uten bh under tøyet en liten tid før fødsel. Det blir isåfall på hjemmebane, da det skal veldig lite til før det kommer noen dråper.

I underkant av tre uker igjen til neste kontroll, jeg gleder meg allerede!

Har forresten også meldt oss på fødselsforberedende kurs nå. Åh, som jeg gleder meg! Kurset er i arrangement av Den Norske Jordmorforening, så kvaliteten bør det jo ikke være noe å si på da :-) Koster litt, men dette med fødsel er noe jeg ikke har vært med på før, så jeg tenker at det kan være fint å få med seg.

Ønsker med dette alle sammen en riktig god helg!

Brystvortenapping

Hei og hå!

Tenk at jeg idag er 30 uker på vei! Det betyr bare 10 uker og to dager igjen til termin, og tiden kunne ikke flydd fortere... Gjør ingenting det altså, jeg gleder meg så utrolig mye til å hilse på lille frøken fryd.
Idag har jeg begynt å vaske klær til tupphøna, for noe har vi jo hatt i hus en stund allerede!
Gleder meg til å legge klær og alt på plass i kommoden på barnerommet, men barnerommet lukter fremdeles nyoppusset tross vask etter vask, og masse luft. Jeg undres virkelig på hva som kan få det rommet til å lukte litt godt, og ikke bare ekkelt. Lukta vil jo smitte over på klærne som lille spire skal gå med, og jeg vil ikke hun skal lukte oppussingsprosjekt, hun skal lukte baby!

Ellers fikk jeg et tips av en tante for noen dager siden, at det er lurt å herde brystene før man begynner med amming, om dette er noe man vil. Igrunn logisk, når jeg tenker meg om, for det er jo en sinnsyk kraft på disse små når sugerefleksen setter igang. Hun anbefalte da å "nappe" i brystvortene, gjøre de såre nå, før babyen kommer, slik at man kanskje unngår det i en viss grad når babyen først er ute. Det hadde funket på henne, sa hun, og jeg synes virkelig det er verdt forsøket. Og gidder man ikke gjøre det selv, så er det jo en utmerket aktivitet for den andre forelderen, om man har det tilgjengelig ;-) Sikkert ikke så mange som vil nekte å gjøre det hvertfall.

Ellers er det fremdeles masse liv i magen, men jeg forbereder meg på at det sikkert blir litt mindre fart fremover, da boltreplassen blir mindre og mindre. Bevegelsene hennes inne i magen er virkelig noe jeg vil komme til å savne når hun er ute. Det er så spesiell og herlig en følelse, jeg kan ikke få nok. Vel, såpass ærlig skal jeg være; det skal bli godt å få ribbein og urinblære for meg selv igjen!

Ha en flott dag, alle sammen!

VINTERFERIE!!

Endelig vinterferie!

Jeg og mannen reiser på en skikkelig dyr tur på fjellet fyllt med venner, ski, spa, mat, snø og vinter!

Eller ikke. På planen står ingenting annet enn total avslapning, hjemme. Billigst det. Er da visst nok andre ting å bruke penger på for tiden ;-) Skal nok innrømme at ovenfornevnte tur hadde vært koselig, om man hadde fjernet ski, men jammen er det godt å slappe av hjemme også. Tenk, ei hel uke med tid til å gjøre nesten ingenting. Akkurat nå virker det som et hav av tid, men jammen går ukene fort, og plutselig er det over. Det skal jeg ikke tenke op idag. Nå hører jeg allerede at sengen har begynt å rope, enda klokka bare er 19. Det er så innmari deilig å sove, og det klarte jeg sist natt. Åh, så herlig det var! Håper jeg får en sånn god natt igjen i natt. Våknet selvfølgelig 3 ganger med leggkrampe, men utenom det, så sov jeg så utrolig godt!

Er det noen av dere som både har hatt leggkrampe og født? For meg er leggkrampe den verste tenkelige smerten i verden, men jeg trur den skalaen sprenges i løpet av mai. Vel, den tid, den "sorg". Og enn så forferdelig leggkrampene er, så er det jo så fantastisk deilig så fort de er over :-) Tenk bare da hvordan en fødsel er... Gurimalla, jeg gleder meg! Har vel ikke vett til annet ;-)

God helg, folkens, og god vinterferie til dere andre som skal ha det denne uken!