onsdag 17. august 2011

Sliten!

Jeg er så sliten. Vet ikke hvordan jeg skal hente krefter til dette mer. Det er så slitsomt å huske tabletter, tenke tankene som alltid surrer i bakhodet, drømme om en fremtid man ikke vet om... Hele pakken er bare stress og strev, men hvor kommer vi uten? Det vil jo heller ikke bli bedre om vi lykkes. Bekymringene vil fremdeles være der, men de vil dreie seg om andre ting. Er jeg klar for dette? Joda, trur nok det, men akkurat ikveld føles det grusomt og håpløst.

Hjelpes meg, den dårlige dagen igår dro med seg dagen idag, og ble enda verre. Dagene består i at mannen og jeg jobber på skift. Det er kjempelenge siden vi har hatt en dag, bare han og jeg, så det tenkte vi å ha i helgen. Vel, fant jo ut at det ikke ville fungere det heller, for han må nok jobbe i helgen. Sånn er det med prosjekter på jobb som har en deadline. Og som om ikke det var nok så dumpet det et ark i postkassen idag om dugnad til helgen. DUGNAD? Grøss, som jeg hater dugnad.... Jeg vil ikke være på dugnad, jeg vil være med mannen... Men de planene vil nok bli utsatt i minst enda ei uke. Nesten så jeg glemmer ansiktet hans, så lite har vi sett hverandre i det siste. Det er hakket før vi sover på skift også, han er stuptrøtt om kvelden, jeg får ikke sove før langt på natt.

Som om ikke dette er nok, så ser jo huset helt bomba ut også, siden vi nesten ikke er hjemme noen gang... Hvem er det som våger seg å komme hit å bombe, når vi har andre ting å gjøre enn å rydde og vaske??? Makan! Dette var også noe jeg egentlig hadde tenkt å gjøre når resten av sameiet har planlagt dugnad. Skulle helst ha gjort det tidligere, men ser ikke når tiden skal ha strukket til. Jeg tviler dessuten på at jeg en dag, når jeg ligger på mitt siste tenker at søren, jammen skulle jeg ikke brukt mer tid på husvask! GLEM DET! I mitt hus er det faktisk andre ting som blir prioritert, og enda godt er det, for makan til surmuling når det er husvask på tapetet, det skal en lete lenge etter. Gleder meg til vi en dag får råd til å betale noen for å rengjøre huset (ja jøss).

Føler meg rett og slett helt matt, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg snart. Teite kroppen min og teite kroppen til mannen som bare vil gjøre dette vanskelig for oss! Tenk at vi kunne hatt en liten på snart 4, om det hadde gått som VI ville. Om noen tvilte, så skal jeg bare fortelle at det knapt finnes tanker som avgir mer frustrasjon enn akkurat den tanken. 

Sånn, det var dagens utbrudd. Uten at det hjalp på humøret. Sukk.  

8 kommentarer:

  1. Know how u feelin' =) Bortsett fra at jeg ser mannen min nok, mer enn nok til tider ;p Bortsett fra at når han er hjemme sitter han med pc'en på fanget nesten hele tiden... UTOLIG irriterende! Er sliten jeg ôg, men det er vel lov når jeg holder på med syvende hormonkuren på 2 år... baaaah!!! Sender deg en STOR klem jeg, håper det hjelper pittelitt ;) Ha en fin dag, og lykke til imorgen =)

    SvarSlett
  2. Osspluss:
    Ja, her er det fjerde hormonrunden siden november ifjor. Det tar på asså! Heldigvis bare tabletter denne gangen, foreløpig. Men snart oppstart med fantastiske ekle Crinone.
    Synes vi har god grunn til å være sliten jeg og, men det er jo så.... Slitsomt!

    SvarSlett
  3. Huff! Har det ikke veldig bra om dagen du høres det ut som. Kjedelig å se mannen sin så lite også. Dere hadde trengt en kjæresteferie ;-)

    Skjønner at det ikke er noe særlig og være ufrivillig barnløs. Jeg kan ikke så mye om hormonbehandling, men det kan ikke være noe særlig.

    Håper dagene dine blir bedre framover.

    SvarSlett
  4. Babydream:
    Vi har det egentlig helt greit, men hodet mitt, mer enn mannen min sitt, har vansker med å innse det for tiden...
    Håper du/dere lykkes uten dette kjøret ;-)

    SvarSlett
  5. Kjenner så alt for godt igjen de følelsene! Men jeg er heldig og ser mannen min hver dag da;)

    Disse kroppene våres får kjørt seg veldig med hormoner ol og det er ikke rart at man innimellom syns det blir for mye!
    Uansett hvor man ser, så ser man jo lykkelige familier, gravide og barn :( Det å vite at man kunne hatt ett eller flere barn her om det ville vært opp til oss, er ikke lett... "ikke tenk på det", "det ordner seg til slutt"... Joda, men man skulle helst sluppet å gått denne lange og tunge veien :/

    Masse lykke til i morgen!
    Tenker på dere!! ;)

    -Klem-

    SvarSlett
  6. Silje og Atle:
    Ja, du sier noe... Om bare folk hadde kunnet holdt kjeften sin innimellom...
    Tusen takk for lykkeønskninger, det betyr masse! :-)
    Klem tilbake!

    SvarSlett
  7. Tenk hvor godt det blir den dagen dere endelig kan være sammen bare dere to, tror det er sunt med litt savn. Da vet man hvor glad man faktisk er i hverandre (sier jeg som er singel, heh)
    Tenk hvor lei du hadde blitt av han om dere skulle gå oppå hverandre konstant..

    Godt at ikke alle dager er like, trøst deg litt med at jeg er også fryktelig sliten. Og leiligheten min har opplevd en enorm orkan, huff :)

    SvarSlett
  8. Du har helt rett. Trur jeg hadde spydd om vi hadd ehengt med hverandre hele dagen, hver dag.
    Jeg vasker leiligheten din, om du vasker huset vårt! Mye gøyere å vaske når det ikke er ens eget. Dessuten høres leilighet mye mindre ut, så da blir det jo mindre å vaske! Åh, for en nydelig, deilig tanke! :-D

    SvarSlett