Sliten!

Jeg er så sliten. Vet ikke hvordan jeg skal hente krefter til dette mer. Det er så slitsomt å huske tabletter, tenke tankene som alltid surrer i bakhodet, drømme om en fremtid man ikke vet om... Hele pakken er bare stress og strev, men hvor kommer vi uten? Det vil jo heller ikke bli bedre om vi lykkes. Bekymringene vil fremdeles være der, men de vil dreie seg om andre ting. Er jeg klar for dette? Joda, trur nok det, men akkurat ikveld føles det grusomt og håpløst.

Hjelpes meg, den dårlige dagen igår dro med seg dagen idag, og ble enda verre. Dagene består i at mannen og jeg jobber på skift. Det er kjempelenge siden vi har hatt en dag, bare han og jeg, så det tenkte vi å ha i helgen. Vel, fant jo ut at det ikke ville fungere det heller, for han må nok jobbe i helgen. Sånn er det med prosjekter på jobb som har en deadline. Og som om ikke det var nok så dumpet det et ark i postkassen idag om dugnad til helgen. DUGNAD? Grøss, som jeg hater dugnad.... Jeg vil ikke være på dugnad, jeg vil være med mannen... Men de planene vil nok bli utsatt i minst enda ei uke. Nesten så jeg glemmer ansiktet hans, så lite har vi sett hverandre i det siste. Det er hakket før vi sover på skift også, han er stuptrøtt om kvelden, jeg får ikke sove før langt på natt.

Som om ikke dette er nok, så ser jo huset helt bomba ut også, siden vi nesten ikke er hjemme noen gang... Hvem er det som våger seg å komme hit å bombe, når vi har andre ting å gjøre enn å rydde og vaske??? Makan! Dette var også noe jeg egentlig hadde tenkt å gjøre når resten av sameiet har planlagt dugnad. Skulle helst ha gjort det tidligere, men ser ikke når tiden skal ha strukket til. Jeg tviler dessuten på at jeg en dag, når jeg ligger på mitt siste tenker at søren, jammen skulle jeg ikke brukt mer tid på husvask! GLEM DET! I mitt hus er det faktisk andre ting som blir prioritert, og enda godt er det, for makan til surmuling når det er husvask på tapetet, det skal en lete lenge etter. Gleder meg til vi en dag får råd til å betale noen for å rengjøre huset (ja jøss).

Føler meg rett og slett helt matt, vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg snart. Teite kroppen min og teite kroppen til mannen som bare vil gjøre dette vanskelig for oss! Tenk at vi kunne hatt en liten på snart 4, om det hadde gått som VI ville. Om noen tvilte, så skal jeg bare fortelle at det knapt finnes tanker som avgir mer frustrasjon enn akkurat den tanken. 

Sånn, det var dagens utbrudd. Uten at det hjalp på humøret. Sukk.