tirsdag 2. august 2011

Tanker i nattemørke.

Jeg har vært på seinvakt idag, skal på tidlig imorgen. Hjelp, skal jo snart stå opp!! Men jeg finnes ikke en døyt trøtt. Jeg trur jeg skal slutte å kjøpe Cola når jeg er på seinvakt. Det er en svakhet jeg har. Cola. Har ofte tenkt at når jeg ikke røyker og drikker alkohyler høyst sjelden, så skal jeg jammen kose meg med den colaen. Men jeg har begynt å se forskjell på de dagene jeg kjøper cola på senvakt og de jeg kun drikker vann eller noe annet. Selv om jeg koser meg med colaen, så skal jeg absolutt ikke påstå at jeg koser meg med vekkerklokka når den ringer bare noen få timer etter øynene er lukket. Det ville vært en tullete ting å innbille seg. Jeg er garantert ikke den som er mest kjent for å være glad når klokken ringer, men etter senvakt er det spesielt ille.
Ellers svirrer tankene. Jeg er spent, litt glad og enda litt mer spent. Jeg skal jo snart få satt inn en liten eskimo, og kan ikke vente med å teste! Snart og snart, går sikker en mnd til før egget er på plass, men det er jo en start. Husker ikke her og nå hvilken uke de så for seg at egget skulle være på plass, men det er godt mulig jeg har skrevet det i et innlegg tidligere.
Uansett. Selv om jeg er utrolig spent på hvordan dette fryseforsøket vil gå, så har jeg fremdeles ikke store trua på at det skal gå bra. Som jeg har skrevet om tidligere, så har jeg flere ganger blitt spådd til å få tvillinger, en gutt og en jente, og for å få det til å gå, så må det uansett settes inn to egg. Jeg får bare satt inn ett egg. Foreløpig hvertfall. Den dagen jeg får satt inn to egg, så skal jeg være litt mer optimist igjen. Når det er sagt, vil jeg også si at jeg ikke føler jeg er i noe negativt humør eller noe, dette føles bare som helt enkel realisme...
Selv om jeg etter tragedien i Oslo og på Utøya har fått mer tro på hvor mye tilfeldigheter vi faktisk lever med, så holder jeg en klype på denne spåingen også. Det kan bare ikke være tilfeldig at to forskjellige uten å ha snakket med hverandre spår oss til å få tvillinger, en av hvert kjønn. Men hvem vet hva fremtiden vil bringe? Ingen tror jeg. Hvis det fantes noen som så inn i fremtiden, så skulle det vel ikke være så vanskelig å varsle om tragedier som den vi så nettopp i Oslo og på Utøya? På en annen side... Hvem ville blitt trodd? Dette var det vel ingen som ville trodd på...
Nei nok tankesurr for ikveld. Nå er jeg nødt å kræsje trynet i puta en liten stund før jeg skal dra den trøtte kroppen min i dusjen før jobb.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar