Endelig er denne uken over! Den siste uken har jammen vært litt av en karusell, for å si det fint... Så da er det deilig at uken nå er over, og at vi er en uke nærmere ny forsøksoppstart! Det skal bli intet mindre enn forventningsfullt og håpefullt å begynne igjen. Jeg forventer at jeg denne gangen hvertfall kommer lenger enn til første ultralyd før det må avbrytes, og jeg håper at det denne gangen vil gå så bra det bare kan, som blir at vi på nyåret en gang har vårt første hjertegull i armene våre. Nyåret høres så lenge ut, for jeg føler jo enda vi er på -dette- nyåret jeg... Samtidig går jo tiden utrolig fort, og ifjor på nyåret er jo ikke lenge siden!
Åh, som jeg skal glede meg den dagen jeg får en positiv test! Jada, jeg vet jo selvfølgelig at en positiv test ikke betyr at vi kommer til å få et friskt hjertegull, det er jo utrolig mye galt som kan skje da også... Men vi er jammen meg et STORT skritt nærmere! Og det skrittet er jeg mer enn klar for å ta! Det er mannen min også... Han har sine tanker og drømmer om dette også, det vet jeg, men som mannfolk flest, så er han ikke veldig snakkesalig når det kommer til følelser og sånt "kliss". Jeg merker godt på han når vi er ved oppstart at han også er oppspilt og gleder seg. Og jeg merker det ved avbrudd hvor skuffet han blir... Han trenger ikke si det, om han vil engang... Jeg merker det!
Men nå er det seint igjen, som vanlig, og imorgen er en ny dag. En ny dag, som er enda nærmere oppstart enn dagen idag! Åh, så deilig tanke! Jeg teller ned for fulle mugger, og skulle gjerne ønske at dagene gikk litt fortere akkurat nå. Men herregud, så heldig jeg er, for jeg har jo hele uken å konsentrere meg om skoleoppgaver, så jeg slipper å tenke på dette hjertegullstyret... OH JOY! (Til dere som ikke skjønner ironi: Jeg er MØKKLEI skoleoppgaver om dagen, og skulle gjerne brukt hele dagen på å drømme om hjertegull i stedet for!)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar