Det heter vel egentlig Stimuleringsdag da, men sprøytedag er litt lettere å forstå. Idag startet jeg i tillegg på Orgalutran, som skal hindre eventuelle modne egg i å løsne, slik at de blir der til en eventuell egguthenting, og ikke forsvinner i en eggløsning. (Snakk om å gi det inn med teskje). Denne sprøyten er litt annerledes enn den jeg brukte forrige gang, nemlig Cetrotide. De har derimot samme funksjon. Cetrotide er en injeksjon jeg må blande selv, men det slipper jeg med ORgalutran. Heldigvis. Det er -litt- stress tidlig på morgenen, før jeg klarer å se klart, å blande en injeksjon.
Det gikk veldig greit med begge sprøytene idag, men nålen på Orgalutran var litt treig. Fikk sånn motstand når jeg skulle gjennom huden, og det gjorde faktisk litt vondt. Kjenner enda at jeg har stukket meg, selv om det nå er noen timer siden. Men det skal jeg tåle asså :-)
Ultralyd imorgen, og jeg kan ikke si det nok, hvor mye jeg håper det er som det skal denne gangen. Dette er ingen sprint-prosess. Her gjelder det å fordele krefter jevnt utover, for dette er et eviglangt maratonløp på alle tenkelige måter.
Jeg setter ikke pris på kommentarer som: "Jeg vet akkurat hva du går gjennom, for jeg har noen bekjente av meg som har gått gjennom det samme". No offends, men du har ikke peiling. Med mindre en har vært borti dette selv, kjent på usikkerheten, fått nedslående bomber i fanget, gode nyheter, dårlige nyheter om hverandre, så har du ikke peiling. Det blir på en måte akkurat sånn at jeg skal vite "akkurat" hvordan du hadde det den dagen du fikk barn, fordi jeg også har bekjente som ble gravide av å rulle rundt i sengen. Jeg har ikke peiling. Skulle ønske jeg hadde det, men jeg har ikke peiling på hvordan det er å få barn når en sjøl vil ha barn. Skjønner du tankegangen?
Velvel, det var dagens klage. Kommer sterkere igjen. Kryss fingrene for meg imorgen da, folkens! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar