Etter forsøket ble avbrutt igår, så føler jeg meg ikke så skuffet som sist gang. Det er litt deilig å kjenne på den følelsen, egentlig. Denne gangen har jeg ikke grått, ikke felt en tåre, men jeg har heller ikke følt behov for det. Kanskje det faktum at det er vår hjelper meg litt? Jeg trur det. Humøret pleier bestandig å være bedre på våren enn på vinteren, så for min del, så trur jeg det kan være slik.
Misforstå meg rett; jeg er jo selvfølgelig skuffet. Det var jo ikke slik jeg ønsket det skulle bli denne gangen heller, samtidig er det jo ingenting en kan gjøre med det. Jeg ser i ansiktene til de som jobber med dette, og som jeg snakket med at de også var skuffet for at det ikke gikk denne gangen, og jeg vet de gjør så godt de kan!
Om det er noen der ute som ikke får barn på egenhånd, og som vurderer å søke hjelp: Ikke bli skremt av det jeg skriver! De som jobber med dette er utrolig dyktige, og kan det de holder på med! Det er ikke "farlig" å få hjelp til dette, men desverre er det enda sånn rundt i samfunnet, at det er tabu. Og de som har noe imot denne måten å få barn på, de har jo som oftest fått barn på egen hånd, og jeg synes egentlig ikke de bør uttale seg.
Det er langt fra så personlig å få barn på denne måten som ved den "vanlige" måten, men det er trygt og godt å vite at det finnes alternativer når naturen ikke vil samarbeide. Alle vil såklart ikke lykkes med IVF/ICSI behandling heller, men sjansene er betydelig større enn om en ikke søker hjelp i det hele tatt.
Sprøyter. Det er noe vi prøvere er NØDT å ta, og for de som misliker sprøyter er jo selvfølgelig ikke det noe moro i det hele tatt. MEN, hva om jeg sier at nålen er akkurat like stor som "stikkeren" til en mygg?? Den er rett og slett bitteliten, og skal bare under huden, ikke i noen muskel eller blodåre. Dessuten slipper en all kløingen etterpå, som et myggestikk fører med seg, du vil faktisk nesten ikke kjenne noe. Litt vondt kan det jo selvfølgelig være, om man treffer en nerve eller noe, men det er ingen farlig smerte, og det går over av seg selv. Dessuten; to stikk i magen tidlig på morgenen før en våkner, er ikke all verden. Det er glemt innen du er helt våken allikevel, så det er ikke så ille som en skulle tro.
Det som sliter er ventingen. Venting og negative beskjeder. Det vil en få, så lenge en er med på denne karusellen. Det er to store deler av hele greia. Men innimellom skjer det noe, og innimellom er det gode beskjeder. Da er all venting og negative beskjeder glemt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar