Enda en oppdatering gitt... Jeg må jo fortelle om cravingsene mine!
Jeg har jo også før jeg ble gravid hatt lyst på enkelte ting, men det har absolutt ikke vært noen krise om det ikke lar seg gjøre. Vel, sånn har det faktisk blitt nå. Om to ting. Det ene er vel ganske greit, det andre egentlig litt ekkelt, men himmel, så deilig!
Jeg nevner den greie tingen først: Isbiter! Mmmmmm det er så herlig! Rimelig krise i heimen om vi har glemt å sette noe vann til frys, for å si det sånn! Det har vi nå glemt, så jeg må VENTE på isbiter. Det er helt forferdelig, for det er jo så deilig! Isbiter er noe jeg kan få tak i hele tiden, om jeg vil, men der kommer vi inn på punkt nummer to. Det er rimelig ekkelt altså, og sikkert ikke veldig sunt, men det er en lukt. Lukta av parkeringshus eller bensinstasjoner! Eksos! Ikke sånn sur tunell-eksos, men litt friskere eksos liksom... Åh, jeg kunne gjerne bodd i et parkeringshus altså! Mmmmm... Dette er naturlig nok noe jeg ikke kan få når jeg vil, men da hjelper det med en isbit eller flere. Det døyver ikke lysta til å kjenne den lukta, men det hjelper. Dere kan jo bare gjette at vi ikke parkerer ute, om det er innemuligheter for tiden, uansett vær og vind!
Men nå, nå har jeg altså ingen av delene, og jeg går snart på veggen. Måtte vannet fryse fort!
tirsdag 27. mars 2012
mandag 26. mars 2012
En liten oppdatering
Jeg skriver ikke så mange innlegg her igrunn, og skulle sikkert skrevet flere. De jeg skriver er som regel om oppdatering i forhold til lille mirakel i magen, og det blir dette også. Det er ikke så mye som skjer mellom hver gang jeg skriver, så noen (sikkert altfor mange) gjentakelser blir det sikkert innimellom. Vel, bær med meg, jeg husker ikke hva jeg skriver og hva jeg har tenkt jeg kan/skal skrive.
Den siste uken har jeg hatt spesielt en plage som er ganske ubehagelig. De plagene jeg har hatt tidligere skal jeg alltids klare å leve med, men denne "nye" plagen er rett og slett skikkelig ubehagelig, og jeg var virkelig redd før jeg fant ut at det er vanlig når magen begynner å bli større. Logisk og, egentlig, men skremmende allikevel. Hva snakker jeg om?
Tungpusthet. Følelsen av ikke å klare å trekke pusten skikkelig. Det er så ekkelt, men logisk, da lungene ikke lenger har den plassen de er vant til å ha. Denne plagen, som alle andre plager vil nok også bli mye verre før det blir utrolig mye bedre igjen. Jeg gleder meg fremdeles til å ha våkenetter av andre grunner enn vondt her og vondt der. Babygråt og nattekos er virkelig noe jeg gleder meg til!
Når dette er sagt, så må jeg bare repetere meg sjøl på en ting jeg VET jeg har sagt tusen ganger før: Jeg tar gjerne alle disse plagene, og tusen plager til, for den premien som er i andre enden av dette eventyret. Jeg ville ikke byttet plagene mine mot noe annet i verden! Ingen har noen gang sagt til meg at det å gå gravid er en dans på roser, og det har jeg heller ikke hatt forventninger om, sånn sett. Dessuten er vi snart i mål nå, nærmere har vi aldri vært!
En god hjelp i søvnløse timer om natta er å kjenne bevegelsene til Hjertegullet vårt. Selv om jeg trur jeg har brist i de fire nederste rader av ribbein etterhvert, så er det ingen annen følelse som kjennes bedre, det er jo beviset på at hun vokser og gjør seg klar for livet på utsiden av magen!
7 uker igjen nå, tiden flyr ikke akkurat avgårde lenger, nei... Men hva er vel 7 uker sammenlignet med over 5 år? Det er det jeg prøver å si til meg sjøl, når jeg synes tiden går som tregest... Idag er en sånn dag, og det jeg sier til meg sjøl setter seg ikke fast. Tiden er treg, sånn er det bare nå. Hvertfall her i huset.
Da er vi kommet til punktet hvor det igjen er på tide å prøve å trekke pusten igjen, og gå å legge seg, for nok en natt med usammenhengende søvn. Jeg ser at det fort kan bli veldig lenge til neste gang jeg kan få sove en full natt, så får bare ta vare på de stundene jeg har til sånt :-)
Sov godt, verden! Jeg skriver vel noen ord igjen når jeg har vært hos jordmor igjen, det skal jeg nemlig denne uken ;-)
Den siste uken har jeg hatt spesielt en plage som er ganske ubehagelig. De plagene jeg har hatt tidligere skal jeg alltids klare å leve med, men denne "nye" plagen er rett og slett skikkelig ubehagelig, og jeg var virkelig redd før jeg fant ut at det er vanlig når magen begynner å bli større. Logisk og, egentlig, men skremmende allikevel. Hva snakker jeg om?
Tungpusthet. Følelsen av ikke å klare å trekke pusten skikkelig. Det er så ekkelt, men logisk, da lungene ikke lenger har den plassen de er vant til å ha. Denne plagen, som alle andre plager vil nok også bli mye verre før det blir utrolig mye bedre igjen. Jeg gleder meg fremdeles til å ha våkenetter av andre grunner enn vondt her og vondt der. Babygråt og nattekos er virkelig noe jeg gleder meg til!
Når dette er sagt, så må jeg bare repetere meg sjøl på en ting jeg VET jeg har sagt tusen ganger før: Jeg tar gjerne alle disse plagene, og tusen plager til, for den premien som er i andre enden av dette eventyret. Jeg ville ikke byttet plagene mine mot noe annet i verden! Ingen har noen gang sagt til meg at det å gå gravid er en dans på roser, og det har jeg heller ikke hatt forventninger om, sånn sett. Dessuten er vi snart i mål nå, nærmere har vi aldri vært!
En god hjelp i søvnløse timer om natta er å kjenne bevegelsene til Hjertegullet vårt. Selv om jeg trur jeg har brist i de fire nederste rader av ribbein etterhvert, så er det ingen annen følelse som kjennes bedre, det er jo beviset på at hun vokser og gjør seg klar for livet på utsiden av magen!
7 uker igjen nå, tiden flyr ikke akkurat avgårde lenger, nei... Men hva er vel 7 uker sammenlignet med over 5 år? Det er det jeg prøver å si til meg sjøl, når jeg synes tiden går som tregest... Idag er en sånn dag, og det jeg sier til meg sjøl setter seg ikke fast. Tiden er treg, sånn er det bare nå. Hvertfall her i huset.
Da er vi kommet til punktet hvor det igjen er på tide å prøve å trekke pusten igjen, og gå å legge seg, for nok en natt med usammenhengende søvn. Jeg ser at det fort kan bli veldig lenge til neste gang jeg kan få sove en full natt, så får bare ta vare på de stundene jeg har til sånt :-)
Sov godt, verden! Jeg skriver vel noen ord igjen når jeg har vært hos jordmor igjen, det skal jeg nemlig denne uken ;-)
torsdag 22. mars 2012
Kos!
Jeg har gjort noe jeg har gledet meg lenge, lenge til å gjøre. Jeg har redd opp i både vogn og vogge til lillemors ankomst! Vogga er ikke helt klar, egentlig, for jeg har lyst å ha lammeskinn i den også - foreløpig er det bare i vogna. Nei og nei, så kos det er, og så fint det blir! Så da er vogna klar, vogga (nesten) klar, og mora utålmodig. Fremdeles nesten 8 uker igjen til termin, så må vel bare smøre meg enda litt mer med tålmodighet, men den kvoten begynner å bli tynn, gitt.
Fødselsbag er enda ikke pakket. Det vil si, fødselskofferten. Vi har ingen bag, men en sånn fin og nett liten trillekoffert som sikkert er like nyttig som en bag. Spørsmålet er bare hva jeg egentlig trenger oppi der... Jeg har vel en liten anelse, og mener jeg har sett en oversikt en eller annen plass om hva som kan være lurt å ha med seg. Jaja, gidder ikke pakke den idag, uansett!
Ikveld blir det å spille nintendo med mannen, imorgen skal jeg lunsje med noen fantastiske medstudenter, gleder meg!
Fødselsbag er enda ikke pakket. Det vil si, fødselskofferten. Vi har ingen bag, men en sånn fin og nett liten trillekoffert som sikkert er like nyttig som en bag. Spørsmålet er bare hva jeg egentlig trenger oppi der... Jeg har vel en liten anelse, og mener jeg har sett en oversikt en eller annen plass om hva som kan være lurt å ha med seg. Jaja, gidder ikke pakke den idag, uansett!
Ikveld blir det å spille nintendo med mannen, imorgen skal jeg lunsje med noen fantastiske medstudenter, gleder meg!
tirsdag 20. mars 2012
Vogn i hus og skatt til gode!
Idag har jeg hentet barnevognen! Gurimalla, trudde faktisk ikke den skulle komme flatpakka, men det gjorde den. Har en liten pause i monteringen nå, det var slitsomt... Det er bl.a. to metallstenger som skal festes i noen hakk i bunnen av vognbagen, og det var så hardt, så har bare klart den ene - foreløpig. Skal love at vognen blir fin når den er ferdig montert altså! Åh, så gøy at ting endelig kommer på plass, litt etter litt... Jeg gleder meg som bare det til å ta alt i bruk!
Forresten har jeg masse skatt til gode i år! Ikke aner jeg hvordan det har gått for seg, men det har det tydeligvis ;-) Så er det bare å håpe at jeg slipper å bruke den på mannens baksmell. Pleier å være sånn, men det hadde vært gøy om også han for en gangs skyld kunne få litt til gode! Han skal jobbe overtid idag, så finner vel ikke ut av det før ikveld en gang... Nesten like spennende å se det, som å sjekke egen skatt!
Håper alle har en fin dag!
Forresten har jeg masse skatt til gode i år! Ikke aner jeg hvordan det har gått for seg, men det har det tydeligvis ;-) Så er det bare å håpe at jeg slipper å bruke den på mannens baksmell. Pleier å være sånn, men det hadde vært gøy om også han for en gangs skyld kunne få litt til gode! Han skal jobbe overtid idag, så finner vel ikke ut av det før ikveld en gang... Nesten like spennende å se det, som å sjekke egen skatt!
Håper alle har en fin dag!
mandag 19. mars 2012
32 uker!
8 uker igjen til termin. Det er akkurat en praksisperiode det, og når man først kommer igang med en sånn periode, så går tiden utrolig fort. Desverre kan ikke denne tiden sammenlignes med en praksisperiode sånn sett. Tiden kryper fremdeles avgårde, og kunne ikke gått fort nok akkurat nå.
Gulvet gidder jeg ikke bry meg med lenger. Det er så langt unna, så jeg orker rett og slett ikke å ta meg bryet med å plukke opp ting jeg eventuelt skulle miste ned der. Her i helgen satt jeg på kontoret/gjesterommet for å skrive på en skoleoppgave. Skrivebordet står rett ved siden av sengen, og selvfølgelig klarte jeg å rive ned en hel bunke papirer fra skrivebordet, og selvfølgelig forsvant de under gjestesenga. Makan til trassete papirer! Ikke orket jeg å reise meg opp heller, så jeg sendte en sms til mannen som satt på stua (!!); "Hjelp. Papirer på avveie!" Han bare lo av meg før han hjalp meg å fiske de frem igjen. Hva skulle jeg gjort uten han?
Har dere sett hårete damelegger før? Hvis ikke, så skulle dere gjerne fått se mine. Jeg gidder ikke lenger ta meg bryet med å barbere de. Har jo forsåvidt ikke gjort det på lange tider heller, det er hakket før jeg snubler i mine egne legghår, trur jeg. Burde gjerne barbert de, men det får isåfall bli mannen sin oppgave. Jeg gidder ikke.
Det er mye jeg ikke gidder for tiden. Omtrent alt jeg ikke absolutt MÅ (les: vil) gjøre, det gidder jeg ikke gjøre. Jeg liker den tanken, det gir meg mye fritid, og fritid, det liker vi! Blir nok av ikke-fritid i tiden rett før og etter fødsel, så jeg må nyte det mens jeg kan!
Gulvet gidder jeg ikke bry meg med lenger. Det er så langt unna, så jeg orker rett og slett ikke å ta meg bryet med å plukke opp ting jeg eventuelt skulle miste ned der. Her i helgen satt jeg på kontoret/gjesterommet for å skrive på en skoleoppgave. Skrivebordet står rett ved siden av sengen, og selvfølgelig klarte jeg å rive ned en hel bunke papirer fra skrivebordet, og selvfølgelig forsvant de under gjestesenga. Makan til trassete papirer! Ikke orket jeg å reise meg opp heller, så jeg sendte en sms til mannen som satt på stua (!!); "Hjelp. Papirer på avveie!" Han bare lo av meg før han hjalp meg å fiske de frem igjen. Hva skulle jeg gjort uten han?
Har dere sett hårete damelegger før? Hvis ikke, så skulle dere gjerne fått se mine. Jeg gidder ikke lenger ta meg bryet med å barbere de. Har jo forsåvidt ikke gjort det på lange tider heller, det er hakket før jeg snubler i mine egne legghår, trur jeg. Burde gjerne barbert de, men det får isåfall bli mannen sin oppgave. Jeg gidder ikke.
Det er mye jeg ikke gidder for tiden. Omtrent alt jeg ikke absolutt MÅ (les: vil) gjøre, det gidder jeg ikke gjøre. Jeg liker den tanken, det gir meg mye fritid, og fritid, det liker vi! Blir nok av ikke-fritid i tiden rett før og etter fødsel, så jeg må nyte det mens jeg kan!
torsdag 15. mars 2012
Brystpumpe
Jeg har denne uken kjøpt brystpumpe, i håp om at minstesjefen tar både pupp og flaske når hun blir født. Store forhåpninger, skjønner jeg, for det er visst ikke alle som vil ta begge deler. Blant venner og familie sine små, så har det vært fåtallet.
Nuvel, saken er jo den at jeg ganske kort tid etter fødselen må tilbake på skolebenken. Rettere sagt praksis. Hadde det vært skolebenken, så hadde jeg bare tatt henne med, det ville ikke vært noe problem. I praksis blir det hakket værre.
Det blir nok verst for a'mor, men jeg kan tippe det er en stolt pappa som får være hjemme alene i noen uker med sin relativt nyfødte datter. Dette opplegget hadde nok ikke gått om jeg hadde vært alene med lillegullet, så jeg føler jeg er veldig heldig!
I alle fall. Om jeg i det hele tatt får melk nok til henne, så har jeg kjempelyst til å amme! Kjenne på den kosen så mange skryter av. Men hvordan skal det la seg gjennomføre om jeg skal ut igjen kort tid etter fødsel? På jobben ville jeg hatt to timer ammefri hver vakt, men når jeg er i praksis, så er det ikke lenger de samme rettighetene man har. Da skal man ha et visst timeantall (i dette tilfellet 240 timer), uansett. Maks fravær er 10%, altså 24 timer, eller 3 vakter. Skjønner jo det, det er jo fordi en ikke skal gå glipp av læringssituasjoner som kan dukke opp. MEN, det må vel alltids bli mulighet til å få pumpe seg i løpet av vakten, om en spør pent? Hva jeg så skal gjøre med den melken vet jeg ikke helt. Det er for synd å kaste den, men hvor skal jeg ellers gjøre av den? Vel, det får jeg isåfall finne ut av. Som dere skjønner, kan dette fort bli et problem om sjefen KUN tar pupp, og ikke flaske i det hele tatt. Det ville faktisk vært enklest om hun bare tok flaske, om hun velger bare en av delene... Jeg håper bare hun er frisk som en fisk når hun kommer, og at formen min fort blir bra igjen etter fødselen og, slik at jeg KAN fullføre det løpet som er planlagt med skolen. Blir hvertfall veldig stress om jeg må ta igjen praksis ved en seinere anledning, men må jeg så må jeg. Trøsten med å starte opp kort tid etter fødselen er at jeg og lillesjef har hele sommeren for oss selv så fort jeg er ferdig i praksis! DA skal vi kose oss da, kan dere tro :-D
Velvel, pumpa er i alle fall kjøpt, så får vi se hvordan det går. Valget falt på en Philips Avent elektrisk pumpe, hvor det også fulgte med batteriboks til strømforsyning der man ikke har strøm, samt en manuell del. Kjøpte pumpen ny, da jeg er litt skeptisk til å kjøpe sånt brukt. Den var på tilbud på denne uken, så betalte rett under tusingen for den.
Så er det bare å håpe at andre ikke er skeptisk til å kjøpe sånt brukt om jeg ikke får brukt den noe særlig.....
Nuvel, saken er jo den at jeg ganske kort tid etter fødselen må tilbake på skolebenken. Rettere sagt praksis. Hadde det vært skolebenken, så hadde jeg bare tatt henne med, det ville ikke vært noe problem. I praksis blir det hakket værre.
Det blir nok verst for a'mor, men jeg kan tippe det er en stolt pappa som får være hjemme alene i noen uker med sin relativt nyfødte datter. Dette opplegget hadde nok ikke gått om jeg hadde vært alene med lillegullet, så jeg føler jeg er veldig heldig!
I alle fall. Om jeg i det hele tatt får melk nok til henne, så har jeg kjempelyst til å amme! Kjenne på den kosen så mange skryter av. Men hvordan skal det la seg gjennomføre om jeg skal ut igjen kort tid etter fødsel? På jobben ville jeg hatt to timer ammefri hver vakt, men når jeg er i praksis, så er det ikke lenger de samme rettighetene man har. Da skal man ha et visst timeantall (i dette tilfellet 240 timer), uansett. Maks fravær er 10%, altså 24 timer, eller 3 vakter. Skjønner jo det, det er jo fordi en ikke skal gå glipp av læringssituasjoner som kan dukke opp. MEN, det må vel alltids bli mulighet til å få pumpe seg i løpet av vakten, om en spør pent? Hva jeg så skal gjøre med den melken vet jeg ikke helt. Det er for synd å kaste den, men hvor skal jeg ellers gjøre av den? Vel, det får jeg isåfall finne ut av. Som dere skjønner, kan dette fort bli et problem om sjefen KUN tar pupp, og ikke flaske i det hele tatt. Det ville faktisk vært enklest om hun bare tok flaske, om hun velger bare en av delene... Jeg håper bare hun er frisk som en fisk når hun kommer, og at formen min fort blir bra igjen etter fødselen og, slik at jeg KAN fullføre det løpet som er planlagt med skolen. Blir hvertfall veldig stress om jeg må ta igjen praksis ved en seinere anledning, men må jeg så må jeg. Trøsten med å starte opp kort tid etter fødselen er at jeg og lillesjef har hele sommeren for oss selv så fort jeg er ferdig i praksis! DA skal vi kose oss da, kan dere tro :-D
Velvel, pumpa er i alle fall kjøpt, så får vi se hvordan det går. Valget falt på en Philips Avent elektrisk pumpe, hvor det også fulgte med batteriboks til strømforsyning der man ikke har strøm, samt en manuell del. Kjøpte pumpen ny, da jeg er litt skeptisk til å kjøpe sånt brukt. Den var på tilbud på denne uken, så betalte rett under tusingen for den.
Så er det bare å håpe at andre ikke er skeptisk til å kjøpe sånt brukt om jeg ikke får brukt den noe særlig.....
tirsdag 13. mars 2012
31+1. Tiden går så seint!
ENDELIG har jeg klart å filme lillesprell sine bevegelser i magen. Hadde jeg bare klart å laste den opp her... Jeg finner filmen og alt, men får bare opp feilmelding... Jaja, sånn kan det gikk! Magen vokser som bare rakkern, men føttene mine har jeg ikke sett på en stund så lenge jeg står oppreist. Jeg må holde pusten når sokker og sko skal på, og det å tørke mellom tærne er jammen en treningsøkt!
Enda skal jeg vokse i to måneder til..... Hoi, skal bli interessant!
Tiden står stille. Ribbeinsrock og søvnløse netter er det som regjerer. Ribbeinsrock er bare kos det altså, da vet jeg hvertfall at det står til liv, men jammen kan det bli vondt og! Søvnløse netter er vel også noe en bør forberede seg på til frøken sprett er ute, men da er det ikke vondter som gjør at en er våken. Da er det verdens fineste lille skapning, den største og beste vitamininnsprøytingen.
Vil dere se hvor stor hun var igår? Hun var SÅ stor:
Tok et bilde forfra også, et par kvelder før. Jeg bør ikke vise meg på et bowlingsenter i nærmeste fremtid, i frykt for å bli forvekslet med en sånn kule... Se bare her:
Joda, neida, så sånn går no dagan...
Enda skal jeg vokse i to måneder til..... Hoi, skal bli interessant!
Tiden står stille. Ribbeinsrock og søvnløse netter er det som regjerer. Ribbeinsrock er bare kos det altså, da vet jeg hvertfall at det står til liv, men jammen kan det bli vondt og! Søvnløse netter er vel også noe en bør forberede seg på til frøken sprett er ute, men da er det ikke vondter som gjør at en er våken. Da er det verdens fineste lille skapning, den største og beste vitamininnsprøytingen.
Vil dere se hvor stor hun var igår? Hun var SÅ stor:
Tok et bilde forfra også, et par kvelder før. Jeg bør ikke vise meg på et bowlingsenter i nærmeste fremtid, i frykt for å bli forvekslet med en sånn kule... Se bare her:
Joda, neida, så sånn går no dagan...
fredag 9. mars 2012
3. svangerskapskontroll
Denne uken har jeg vært på svangerskapskontroll nummer tre. Du verden hvor fort tiden går! Fikk som vanlig høre de herlige hjerteslagene. Det er den beste lyden som finnes i mitt liv om dagen. Har nesten vurdert å kjøpe min egen lille dopplersak, men det koster sikkert mer enn jeg vil rekke å ha glede av det. Dessuten er det jo så fantastisk å ha noe sånt å glede seg til, når dagen for en ny kontroll kommer! Jordmor prøvde å kjenne etter hvordan lille mirakelet ligger i magen, og som jeg har tenkt sjøl, så ligger hun med hodet oppe, med ryggen til høyre og armer og bein til venstre. Det vil si, hun var ikke helt sikker på om det var hodet eller rompa som lå oppe, men hun trudde det kanskje var hodet som lå oppe. At bein og armer er til venstre er det ingen tvil om, det er jo der jeg kjenner mest liv.
Hun kan fremdeles snu seg. Hun er fremdeles ikke i nærheten av å ha festet seg. Ikke at jeg helt vet når det skjer, men det hadde hvertfall ikke skjedd enda, sa jordmor. Om hun skulle finne på å ikke giddde å snu seg, så skal jeg da jammen klare en setefødsel vel? Mange har klart det før meg, og hva skal grunnen være til at jeg liksom ikke skal klare det? Vel, om omstendighetene tilsier det, så skal jeg hvertfall gjøre et tappert forsøk. Keisersnitt for meg er fremdeles noe jeg ikke ønsker, om jeg absolutt ikke MÅ!
Jordmor spurte meg om jeg hadde tenkt å amme, og det har jeg jo. For meg er det ikke verdens undergang om det ikke går, men jeg skal hvertfall prøve. Jeg kjenner selv mange flaskebarn, og de har jammen blitt gode mennesker, de og! Selv om amming jo er det beste for barnet, så finnes det idag mange gode alternativer. Men jeg skal prøve mitt beste. Jeg fikk i alle fall et fint lite hefte av jordmor om amming, samt litt informasjon. Hun anbefalte at jeg - istedet for brystvortenappings"trikset" jeg skrev om i forrige innlegg - heller kunne gå uten bh under tøyet en liten tid før fødsel. Det blir isåfall på hjemmebane, da det skal veldig lite til før det kommer noen dråper.
I underkant av tre uker igjen til neste kontroll, jeg gleder meg allerede!
Har forresten også meldt oss på fødselsforberedende kurs nå. Åh, som jeg gleder meg! Kurset er i arrangement av Den Norske Jordmorforening, så kvaliteten bør det jo ikke være noe å si på da :-) Koster litt, men dette med fødsel er noe jeg ikke har vært med på før, så jeg tenker at det kan være fint å få med seg.
Ønsker med dette alle sammen en riktig god helg!
Hun kan fremdeles snu seg. Hun er fremdeles ikke i nærheten av å ha festet seg. Ikke at jeg helt vet når det skjer, men det hadde hvertfall ikke skjedd enda, sa jordmor. Om hun skulle finne på å ikke giddde å snu seg, så skal jeg da jammen klare en setefødsel vel? Mange har klart det før meg, og hva skal grunnen være til at jeg liksom ikke skal klare det? Vel, om omstendighetene tilsier det, så skal jeg hvertfall gjøre et tappert forsøk. Keisersnitt for meg er fremdeles noe jeg ikke ønsker, om jeg absolutt ikke MÅ!
Jordmor spurte meg om jeg hadde tenkt å amme, og det har jeg jo. For meg er det ikke verdens undergang om det ikke går, men jeg skal hvertfall prøve. Jeg kjenner selv mange flaskebarn, og de har jammen blitt gode mennesker, de og! Selv om amming jo er det beste for barnet, så finnes det idag mange gode alternativer. Men jeg skal prøve mitt beste. Jeg fikk i alle fall et fint lite hefte av jordmor om amming, samt litt informasjon. Hun anbefalte at jeg - istedet for brystvortenappings"trikset" jeg skrev om i forrige innlegg - heller kunne gå uten bh under tøyet en liten tid før fødsel. Det blir isåfall på hjemmebane, da det skal veldig lite til før det kommer noen dråper.
I underkant av tre uker igjen til neste kontroll, jeg gleder meg allerede!
Har forresten også meldt oss på fødselsforberedende kurs nå. Åh, som jeg gleder meg! Kurset er i arrangement av Den Norske Jordmorforening, så kvaliteten bør det jo ikke være noe å si på da :-) Koster litt, men dette med fødsel er noe jeg ikke har vært med på før, så jeg tenker at det kan være fint å få med seg.
Ønsker med dette alle sammen en riktig god helg!
mandag 5. mars 2012
Brystvortenapping
Hei og hå!
Tenk at jeg idag er 30 uker på vei! Det betyr bare 10 uker og to dager igjen til termin, og tiden kunne ikke flydd fortere... Gjør ingenting det altså, jeg gleder meg så utrolig mye til å hilse på lille frøken fryd.
Idag har jeg begynt å vaske klær til tupphøna, for noe har vi jo hatt i hus en stund allerede!
Gleder meg til å legge klær og alt på plass i kommoden på barnerommet, men barnerommet lukter fremdeles nyoppusset tross vask etter vask, og masse luft. Jeg undres virkelig på hva som kan få det rommet til å lukte litt godt, og ikke bare ekkelt. Lukta vil jo smitte over på klærne som lille spire skal gå med, og jeg vil ikke hun skal lukte oppussingsprosjekt, hun skal lukte baby!
Ellers fikk jeg et tips av en tante for noen dager siden, at det er lurt å herde brystene før man begynner med amming, om dette er noe man vil. Igrunn logisk, når jeg tenker meg om, for det er jo en sinnsyk kraft på disse små når sugerefleksen setter igang. Hun anbefalte da å "nappe" i brystvortene, gjøre de såre nå, før babyen kommer, slik at man kanskje unngår det i en viss grad når babyen først er ute. Det hadde funket på henne, sa hun, og jeg synes virkelig det er verdt forsøket. Og gidder man ikke gjøre det selv, så er det jo en utmerket aktivitet for den andre forelderen, om man har det tilgjengelig ;-) Sikkert ikke så mange som vil nekte å gjøre det hvertfall.
Ellers er det fremdeles masse liv i magen, men jeg forbereder meg på at det sikkert blir litt mindre fart fremover, da boltreplassen blir mindre og mindre. Bevegelsene hennes inne i magen er virkelig noe jeg vil komme til å savne når hun er ute. Det er så spesiell og herlig en følelse, jeg kan ikke få nok. Vel, såpass ærlig skal jeg være; det skal bli godt å få ribbein og urinblære for meg selv igjen!
Ha en flott dag, alle sammen!
Tenk at jeg idag er 30 uker på vei! Det betyr bare 10 uker og to dager igjen til termin, og tiden kunne ikke flydd fortere... Gjør ingenting det altså, jeg gleder meg så utrolig mye til å hilse på lille frøken fryd.
Idag har jeg begynt å vaske klær til tupphøna, for noe har vi jo hatt i hus en stund allerede!
Gleder meg til å legge klær og alt på plass i kommoden på barnerommet, men barnerommet lukter fremdeles nyoppusset tross vask etter vask, og masse luft. Jeg undres virkelig på hva som kan få det rommet til å lukte litt godt, og ikke bare ekkelt. Lukta vil jo smitte over på klærne som lille spire skal gå med, og jeg vil ikke hun skal lukte oppussingsprosjekt, hun skal lukte baby!
Ellers fikk jeg et tips av en tante for noen dager siden, at det er lurt å herde brystene før man begynner med amming, om dette er noe man vil. Igrunn logisk, når jeg tenker meg om, for det er jo en sinnsyk kraft på disse små når sugerefleksen setter igang. Hun anbefalte da å "nappe" i brystvortene, gjøre de såre nå, før babyen kommer, slik at man kanskje unngår det i en viss grad når babyen først er ute. Det hadde funket på henne, sa hun, og jeg synes virkelig det er verdt forsøket. Og gidder man ikke gjøre det selv, så er det jo en utmerket aktivitet for den andre forelderen, om man har det tilgjengelig ;-) Sikkert ikke så mange som vil nekte å gjøre det hvertfall.
Ellers er det fremdeles masse liv i magen, men jeg forbereder meg på at det sikkert blir litt mindre fart fremover, da boltreplassen blir mindre og mindre. Bevegelsene hennes inne i magen er virkelig noe jeg vil komme til å savne når hun er ute. Det er så spesiell og herlig en følelse, jeg kan ikke få nok. Vel, såpass ærlig skal jeg være; det skal bli godt å få ribbein og urinblære for meg selv igjen!
Ha en flott dag, alle sammen!
fredag 24. februar 2012
VINTERFERIE!!
Endelig vinterferie!
Jeg og mannen reiser på en skikkelig dyr tur på fjellet fyllt med venner, ski, spa, mat, snø og vinter!
Eller ikke. På planen står ingenting annet enn total avslapning, hjemme. Billigst det. Er da visst nok andre ting å bruke penger på for tiden ;-) Skal nok innrømme at ovenfornevnte tur hadde vært koselig, om man hadde fjernet ski, men jammen er det godt å slappe av hjemme også. Tenk, ei hel uke med tid til å gjøre nesten ingenting. Akkurat nå virker det som et hav av tid, men jammen går ukene fort, og plutselig er det over. Det skal jeg ikke tenke op idag. Nå hører jeg allerede at sengen har begynt å rope, enda klokka bare er 19. Det er så innmari deilig å sove, og det klarte jeg sist natt. Åh, så herlig det var! Håper jeg får en sånn god natt igjen i natt. Våknet selvfølgelig 3 ganger med leggkrampe, men utenom det, så sov jeg så utrolig godt!
Er det noen av dere som både har hatt leggkrampe og født? For meg er leggkrampe den verste tenkelige smerten i verden, men jeg trur den skalaen sprenges i løpet av mai. Vel, den tid, den "sorg". Og enn så forferdelig leggkrampene er, så er det jo så fantastisk deilig så fort de er over :-) Tenk bare da hvordan en fødsel er... Gurimalla, jeg gleder meg! Har vel ikke vett til annet ;-)
God helg, folkens, og god vinterferie til dere andre som skal ha det denne uken!
Jeg og mannen reiser på en skikkelig dyr tur på fjellet fyllt med venner, ski, spa, mat, snø og vinter!
Eller ikke. På planen står ingenting annet enn total avslapning, hjemme. Billigst det. Er da visst nok andre ting å bruke penger på for tiden ;-) Skal nok innrømme at ovenfornevnte tur hadde vært koselig, om man hadde fjernet ski, men jammen er det godt å slappe av hjemme også. Tenk, ei hel uke med tid til å gjøre nesten ingenting. Akkurat nå virker det som et hav av tid, men jammen går ukene fort, og plutselig er det over. Det skal jeg ikke tenke op idag. Nå hører jeg allerede at sengen har begynt å rope, enda klokka bare er 19. Det er så innmari deilig å sove, og det klarte jeg sist natt. Åh, så herlig det var! Håper jeg får en sånn god natt igjen i natt. Våknet selvfølgelig 3 ganger med leggkrampe, men utenom det, så sov jeg så utrolig godt!
Er det noen av dere som både har hatt leggkrampe og født? For meg er leggkrampe den verste tenkelige smerten i verden, men jeg trur den skalaen sprenges i løpet av mai. Vel, den tid, den "sorg". Og enn så forferdelig leggkrampene er, så er det jo så fantastisk deilig så fort de er over :-) Tenk bare da hvordan en fødsel er... Gurimalla, jeg gleder meg! Har vel ikke vett til annet ;-)
God helg, folkens, og god vinterferie til dere andre som skal ha det denne uken!
torsdag 23. februar 2012
Magedanserinnen
"Desverre" er det ikke jeg som danser magedans altså. Det skulle virkelig tatt seg ut... Ikke eier jeg rytme i kroppen, og per nå har jeg vel heller ikke kroppen (eller bekkenet) til det akkurat. Spiller egentlig ingen rolle, for jeg synes magedans, sånn man tenker magedans skal være, ser rart ut.
Det er lille gullhøna i magen som danser i magen. Må vel være magedans det og, vel? Det ser ikke så lurt ut det heller, men gurimalla, så morrosamt det er! :-D Jeg koser meg med hvert eneste spark, uansett hvor ubehagelig det er. Vel, blir nok verre også med tiden, men hvor ille er det egentlig? Det er jo ikke ille, det er superherlig! ENDELIG er graviditeten et faktum, men hvor har tiden blitt av?
3 måneder igjen. 3 måneder. Det betyr jo at kun en tredjedel er igjen. Jeg vil jo fortest mulig hilse på lille jenta, men hadde virkelig aldri trudd tiden skulle gå så fort, om jeg først skulle bli gravid...
Forresten litt morro at jeg først de siste par ukene blir spurt om jeg er gravid av folk som ikke har visst noe ;-) Jeg har jo følt at jeg har hatt DEN magen skikkelig lenge, og at det absolutt ikke har vært noen tvil om hva som skjer i magen. Men nå har jo fokuset mitt virkelig vært på lille gullhøna og da, så ser det kanskje bedre sjøl enn hva utenforstående gjør? Dessuten er vel folk redd for å spørre. Og jeg skal virkelig innrømme, det hadde vært utrolig sårt om jeg hadde blitt spurt men ikke hadde vært gravid.
Men NÅ er det natt her i heimen. Jeg gleder meg til å sove, om jeg bare sovner...
Det er lille gullhøna i magen som danser i magen. Må vel være magedans det og, vel? Det ser ikke så lurt ut det heller, men gurimalla, så morrosamt det er! :-D Jeg koser meg med hvert eneste spark, uansett hvor ubehagelig det er. Vel, blir nok verre også med tiden, men hvor ille er det egentlig? Det er jo ikke ille, det er superherlig! ENDELIG er graviditeten et faktum, men hvor har tiden blitt av?
3 måneder igjen. 3 måneder. Det betyr jo at kun en tredjedel er igjen. Jeg vil jo fortest mulig hilse på lille jenta, men hadde virkelig aldri trudd tiden skulle gå så fort, om jeg først skulle bli gravid...
Forresten litt morro at jeg først de siste par ukene blir spurt om jeg er gravid av folk som ikke har visst noe ;-) Jeg har jo følt at jeg har hatt DEN magen skikkelig lenge, og at det absolutt ikke har vært noen tvil om hva som skjer i magen. Men nå har jo fokuset mitt virkelig vært på lille gullhøna og da, så ser det kanskje bedre sjøl enn hva utenforstående gjør? Dessuten er vel folk redd for å spørre. Og jeg skal virkelig innrømme, det hadde vært utrolig sårt om jeg hadde blitt spurt men ikke hadde vært gravid.
Men NÅ er det natt her i heimen. Jeg gleder meg til å sove, om jeg bare sovner...
mandag 20. februar 2012
Latskap lenge leve?
Ja, nå har det igjen blitt en altfor god stund siden sist jeg skrev noe. Saken er bare den, at det er faktisk ikke så mye å fortelle.
Dagene består i dårlig nattesøvn av forskjellige grunner og fulle dager. Når søvnen igjen skal bli en del av livet blir spennende å se, men jeg regner ikke med at det skjer med det første. Må si jeg gleder meg litt. Gleder meg litt mye, rett og slett. Skal det fortsette slik blir jeg nok sykemeldt fra jobben resten av svangerskapet, slik at jeg hvertfall kan konsentrere meg om skolen i det minste. Håper i det minste jeg skal klare skolen, føler jeg vil prioritere den, fremfor jobben akkurat nå.
Det er det flere grunner til. Jeg vil bli ferdig med skolen så fort som mulig, altså helst uten permisjon fra undervisningen, samt at jeg egentlig er drittlei jobben. Huff, det gjør egentlig ikke så godt å si det, men det er de harde fakta. Det er deilig å "slippe unna" faktisk. Enda så gode kolleger jeg har, og enda pasientene er de skjønneste... Det hjelper bare ikke. Til sommeren er det 6 år siden jeg begynte, og det begynner rett og slett å bli nok. Jeg er ute etter nye utfordringer nå, etterhvert, og de får jeg jo, så fort jeg blir ferdig med utdannelsen jeg holder på med nå. Er litt forskjell på hjelpepleier kontra sykepleier, for å si det mildt.
Siste uke i praksis er nettopp startet. Jeg har trivdes som bare det, men de søvnløse nettene gjør sitt til at jeg gleder meg til å bli ferdig. Praksis i seg selv er utrolig utmattende og energispisende. Praksis med nydlingen i magen gjør det ikke noe lettere, men jeg klarer det! Sprellene til nydlingen gjør alt mye enklere, søvnløs eller ikke.
Forresten har hun nå vært et halvt år i magen min nå, 26 uker! Ja, for vi har vært i svangerskapet i 28 uker nå, og har bare 12 igjen! Stellebord, kommode, bilsete, vogge, dyner og sengetøy er på plass, vogn er bestilt. Føler vi har noenlunde kontroll på hva vi har og trenger av utstyr til nydlingen vår :-)
Konklusjon: mine få innlegg bunner nok ikke i latskap.
Dagene består i dårlig nattesøvn av forskjellige grunner og fulle dager. Når søvnen igjen skal bli en del av livet blir spennende å se, men jeg regner ikke med at det skjer med det første. Må si jeg gleder meg litt. Gleder meg litt mye, rett og slett. Skal det fortsette slik blir jeg nok sykemeldt fra jobben resten av svangerskapet, slik at jeg hvertfall kan konsentrere meg om skolen i det minste. Håper i det minste jeg skal klare skolen, føler jeg vil prioritere den, fremfor jobben akkurat nå.
Det er det flere grunner til. Jeg vil bli ferdig med skolen så fort som mulig, altså helst uten permisjon fra undervisningen, samt at jeg egentlig er drittlei jobben. Huff, det gjør egentlig ikke så godt å si det, men det er de harde fakta. Det er deilig å "slippe unna" faktisk. Enda så gode kolleger jeg har, og enda pasientene er de skjønneste... Det hjelper bare ikke. Til sommeren er det 6 år siden jeg begynte, og det begynner rett og slett å bli nok. Jeg er ute etter nye utfordringer nå, etterhvert, og de får jeg jo, så fort jeg blir ferdig med utdannelsen jeg holder på med nå. Er litt forskjell på hjelpepleier kontra sykepleier, for å si det mildt.
Siste uke i praksis er nettopp startet. Jeg har trivdes som bare det, men de søvnløse nettene gjør sitt til at jeg gleder meg til å bli ferdig. Praksis i seg selv er utrolig utmattende og energispisende. Praksis med nydlingen i magen gjør det ikke noe lettere, men jeg klarer det! Sprellene til nydlingen gjør alt mye enklere, søvnløs eller ikke.
Forresten har hun nå vært et halvt år i magen min nå, 26 uker! Ja, for vi har vært i svangerskapet i 28 uker nå, og har bare 12 igjen! Stellebord, kommode, bilsete, vogge, dyner og sengetøy er på plass, vogn er bestilt. Føler vi har noenlunde kontroll på hva vi har og trenger av utstyr til nydlingen vår :-)
Konklusjon: mine få innlegg bunner nok ikke i latskap.
mandag 6. februar 2012
Til min ufødte venn
Jeg har tidligere fortalt om et dikt min mamma klipte ut av en avis når hun gikk gravid med meg. Utklippet rammet hun inn, og hadde på skrivebordet sitt på jobben. En eller annen gang før jeg lærte og lese fikk jeg diktet av pappa, og siden har det stått i ramme på rommet mitt, nå i huset mitt. Når jeg ble litt eldre, og skjønte hva diktet faktisk sier og ber om, så viste det meg mye om hvor ønsket jeg var, hvor høyt elsket jeg var - allerede før jeg ble født. Akkurat sånn jeg nå føler for vår lille jente. Nå føler jeg tiden er inne for å dele dette diktet med dere.
Hvem som har skrevet diktet vet jeg ikke, det står ikke på avisutklippet.
Til min ufødte venn
Ennå er du en del av min kropp.
Du ligger ganske rolig,
ruster deg til en ukjent verden.
Snart ytrer du ditt første ønske:
Slipp meg ut, gi meg en plass!
Plassen i våre hjerter er allerede din.
Vi ønsker å gi deg en plattform av kjærlighet
som kan gi deg et verdig liv
uten frykt for menneskers ondskap.
Min bønn er rettet mot verden:
La denne plattformen holde
Så min venn får sjansen
til å se det gode i oss.
Hvem som har skrevet diktet vet jeg ikke, det står ikke på avisutklippet.
Til min ufødte venn
Ennå er du en del av min kropp.
Du ligger ganske rolig,
ruster deg til en ukjent verden.
Snart ytrer du ditt første ønske:
Slipp meg ut, gi meg en plass!
Plassen i våre hjerter er allerede din.
Vi ønsker å gi deg en plattform av kjærlighet
som kan gi deg et verdig liv
uten frykt for menneskers ondskap.
Min bønn er rettet mot verden:
La denne plattformen holde
Så min venn får sjansen
til å se det gode i oss.
Hjemmedag...
Jammen ble det ikke ekstra lang-helg gitt, med "fri" også idag.
Har ikke tid til dette, skulle jo vært i praksis! Er jo begrenset hvor mange dager jeg ikke kan være der og, liksom... Vel, når jeg hoster, nyser og snørrer i ett kjør, så har jeg uansett ikke noe å gjøre blant nyopererte pasienter å gjøre. Jeg vil jo ikke påføre noen komplikasjoner heller.
Sov dårlig i natt gjorde jeg og. Magen har jeg ikke klart å ligge på på måneder, har igrunn aldri vært noen favoritt uansett. Ryggen er det nå ikke så trygt å ligge på, ettersom gulljenta er såpass stor nå at hun vil kunne klemme av hovedvenen som går tilbake til hjertet, som gjør det litt skummelt både for henne og meg. I tillegg Får jeg vondt i hoftene av å ligge på siden. Og med en tett nese som fører til pusteproblemer oppå det igjen, så sier det seg selv at søvnen ikke har den beste kvaliteten.
Jeg trur det er på tide å flytte lenestolen opp på soverommet, sånn et jeg ikke ligger flatt i det hele tatt. Ikke beste løsning det heller, men hey, det er jo bare 14 uker igjen nå! <3
Har ikke tid til dette, skulle jo vært i praksis! Er jo begrenset hvor mange dager jeg ikke kan være der og, liksom... Vel, når jeg hoster, nyser og snørrer i ett kjør, så har jeg uansett ikke noe å gjøre blant nyopererte pasienter å gjøre. Jeg vil jo ikke påføre noen komplikasjoner heller.
Sov dårlig i natt gjorde jeg og. Magen har jeg ikke klart å ligge på på måneder, har igrunn aldri vært noen favoritt uansett. Ryggen er det nå ikke så trygt å ligge på, ettersom gulljenta er såpass stor nå at hun vil kunne klemme av hovedvenen som går tilbake til hjertet, som gjør det litt skummelt både for henne og meg. I tillegg Får jeg vondt i hoftene av å ligge på siden. Og med en tett nese som fører til pusteproblemer oppå det igjen, så sier det seg selv at søvnen ikke har den beste kvaliteten.
Jeg trur det er på tide å flytte lenestolen opp på soverommet, sånn et jeg ikke ligger flatt i det hele tatt. Ikke beste løsning det heller, men hey, det er jo bare 14 uker igjen nå! <3
torsdag 2. februar 2012
HELG! Og litt svangerskaps"plager".
Det er ikke så ofte, men nå kan jeg faktisk si det, på en TORSDAG at det endelig er helg!! Åh, skal bli så deilig med tre dager fri istedet for to. Det gjør ufattelig godt for en kropp med en stk mage som begynner å bane seg veg. Det er faktisk sånn nå, at jeg må holde pusten når jeg tar på meg sko. Eller... Jeg holder ikke pusten, jeg får rett og slett ikke puste! Hvordan skal det da bli om 3 mnd? Å ta på sko når jeg står er ikke å vurdere en gang. Neida, jeg må, som alle andre hjelpetrengende SITTE for å få skoene på. Helst ville jeg hatt hjelp til å få de på også, men det får da vente et par måneder til, hvertfall. Det virkelig merkes at ting er i ferd med å skje, ja, det er sikkert og visst - og det gjør så vidunderlig godt!
Av "plager" kan jeg nå nevne: Halsbrann, leggkramper opptil flere ganger om natten, kløe over hele kroppen, dårligere bevegelighet, råmelk, og sist, men ikke minst kynnerne.
Jeg skriver plager i hermetegn, fordi jeg egentlig ikke ser på det som plager, selv om det ikke direkte er behagelig. Er det dette jeg må igjennom for å få familien jeg alltid har ønsket meg, så gjør jeg gladelig det!
Men la oss ta punkt for punkt.
Halsbrann: Her opplever jeg at ingenting hjelper, annet enn de pyton gaviscon tyggetablettene. Jeg har prøvd mais, melk, banan, love hearts, unngå mat jeg mener fremkaller det osv. Det hjelper ikke. Ikke meg hvertfall. Ta for eksempel banan. Startet dagen med en sånn en idag, på tom mage, uten halsbrann i utgangspunktet. Jaja, ikke den beste frokosten, men det var det jeg rakk imorges rett og slett. Vel, jeg satt i bilen hele veien til jobb og kjente på en av de verste rundene med halsbrann jeg har hatt! Nesten så jeg gulpet mavesyre, det kjentes hvertfall ut som det var rett før... Konklusjon: Banan er tålelig godt, men hjelper ikke mot halsbrann. Må nok bare innse at jeg enten får leve med halsbrannen i et par måneder til, eller stappe meg full i gaviscon. Pest eller kolera?
Leggkramper: Dette er noe jeg har slitt med i perioder igrunn hele livet. Et par ganger i året har jeg hatt en runde med kramper i leggene noen netter på rad. Det er himmelsk vondt, men så ufattelig deilig når det faktisk går over. I det siste kommer disse to periodene et par ganger i uken, det vil da si sånn ca hver eneste natt. Jeg har nå hatt så innmari til kramper at leggene er støle. Banan skal også hjelpe her, men nå har jeg også spist så mye banan i det siste at jeg snart begynner å tro det er den som lager krampene istedet.
Kløe: Når jeg var hos jordmor sist, så spurte hun om jeg hadde noe kløe i underlivet, siden det var store utslag på blod i urinen jeg hadde med. Nei, det kunne jeg lett avkrefte at det hadde jeg ikke. Jeg hadde bare såvidt kommet inn døren hjemme før jeg begynte å klø. Ikke i underlivet, vel og merke, men sånn ca. over alt ellers. Under armene, på magen, på ryggen, på halsen, på tærne, inni håndflatene og igrunn overalt man kan tenke seg at det kan klø. Det betyr altså hele kroppen, bare ikke underlivet, som jordmor spesifikt spurte om. Kløen skyldes nok tørr hud, for det hjelper med en gang jeg smører meg med fuktighetskremer. (Endelig et problem hvor jeg har funnet en løsning!)
Dårligere bevegelighet: Her skal nok ikke den voksende mage ta all skyld. De tidligere omtalte leggkrampene har nok også sin del av skylden. Som Dr.Phil sier når det kommer til endring i oppdragelse av unger: "Det kommer til å bli mye verre, før det blir bedre". Jeg trur jeg kan se en rød tråd i den setningen her også.
Råmelk: Egentlig ikke et problem i det hele tatt, bare et tegn på at kroppen er i stadig forandring og forbereder seg på den store hendelsen i mai. Merker det godt når jeg tørker meg etter jeg har dusjet, samt at mine hvite bh'er har merker i seg etter endt dag. De andre bh'ene har nok merker de og, men de synes ikke så godt som på de hvite. Jeg bruker heldigvis for det meste bh'er med polstring, ikke push-up asså, bare sånne som ikke er helt tynne. Hadde jeg bare brukt tynne, så hadde jeg nok vurdert ammeinnlegg. Ikke fordi det er så mye som kommer, sikkert ikke mer enn en dråpe eller to i løpet av dagen, men fordi jeg vil gjøre mye for å unngå å gå rundt med våte flekker på klærne midt på puppene, selv om det kanskje ikke er nok til det uansett.
Kynnerne: Kjennes godt. De er ikke vondt og veldig plagsomme, enda - men de er skikkelig ubehagelige, og bør ikke bli verre, synes jeg. Blir de verre vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å fullføre semesteret på skolen, og jeg har så innmari lite lyst til å ta permisjon derfra. Jo fortere jeg blir ferdig med skolen, jo fortere får vi bedre økonomi. Og bedre økonomi trengs, med lillegull på vei.
Da rakk jeg det akkurat. Å skrive ferdig innlegget før mannen kommer hjem og middagen skal begynnes på. Jeg hører nemlig bilen bak huset nå :-)
Ha en fortreffelig aften, mine venner! GOD HELG <3
Av "plager" kan jeg nå nevne: Halsbrann, leggkramper opptil flere ganger om natten, kløe over hele kroppen, dårligere bevegelighet, råmelk, og sist, men ikke minst kynnerne.
Jeg skriver plager i hermetegn, fordi jeg egentlig ikke ser på det som plager, selv om det ikke direkte er behagelig. Er det dette jeg må igjennom for å få familien jeg alltid har ønsket meg, så gjør jeg gladelig det!
Men la oss ta punkt for punkt.
Halsbrann: Her opplever jeg at ingenting hjelper, annet enn de pyton gaviscon tyggetablettene. Jeg har prøvd mais, melk, banan, love hearts, unngå mat jeg mener fremkaller det osv. Det hjelper ikke. Ikke meg hvertfall. Ta for eksempel banan. Startet dagen med en sånn en idag, på tom mage, uten halsbrann i utgangspunktet. Jaja, ikke den beste frokosten, men det var det jeg rakk imorges rett og slett. Vel, jeg satt i bilen hele veien til jobb og kjente på en av de verste rundene med halsbrann jeg har hatt! Nesten så jeg gulpet mavesyre, det kjentes hvertfall ut som det var rett før... Konklusjon: Banan er tålelig godt, men hjelper ikke mot halsbrann. Må nok bare innse at jeg enten får leve med halsbrannen i et par måneder til, eller stappe meg full i gaviscon. Pest eller kolera?
Leggkramper: Dette er noe jeg har slitt med i perioder igrunn hele livet. Et par ganger i året har jeg hatt en runde med kramper i leggene noen netter på rad. Det er himmelsk vondt, men så ufattelig deilig når det faktisk går over. I det siste kommer disse to periodene et par ganger i uken, det vil da si sånn ca hver eneste natt. Jeg har nå hatt så innmari til kramper at leggene er støle. Banan skal også hjelpe her, men nå har jeg også spist så mye banan i det siste at jeg snart begynner å tro det er den som lager krampene istedet.
Kløe: Når jeg var hos jordmor sist, så spurte hun om jeg hadde noe kløe i underlivet, siden det var store utslag på blod i urinen jeg hadde med. Nei, det kunne jeg lett avkrefte at det hadde jeg ikke. Jeg hadde bare såvidt kommet inn døren hjemme før jeg begynte å klø. Ikke i underlivet, vel og merke, men sånn ca. over alt ellers. Under armene, på magen, på ryggen, på halsen, på tærne, inni håndflatene og igrunn overalt man kan tenke seg at det kan klø. Det betyr altså hele kroppen, bare ikke underlivet, som jordmor spesifikt spurte om. Kløen skyldes nok tørr hud, for det hjelper med en gang jeg smører meg med fuktighetskremer. (Endelig et problem hvor jeg har funnet en løsning!)
Dårligere bevegelighet: Her skal nok ikke den voksende mage ta all skyld. De tidligere omtalte leggkrampene har nok også sin del av skylden. Som Dr.Phil sier når det kommer til endring i oppdragelse av unger: "Det kommer til å bli mye verre, før det blir bedre". Jeg trur jeg kan se en rød tråd i den setningen her også.
Råmelk: Egentlig ikke et problem i det hele tatt, bare et tegn på at kroppen er i stadig forandring og forbereder seg på den store hendelsen i mai. Merker det godt når jeg tørker meg etter jeg har dusjet, samt at mine hvite bh'er har merker i seg etter endt dag. De andre bh'ene har nok merker de og, men de synes ikke så godt som på de hvite. Jeg bruker heldigvis for det meste bh'er med polstring, ikke push-up asså, bare sånne som ikke er helt tynne. Hadde jeg bare brukt tynne, så hadde jeg nok vurdert ammeinnlegg. Ikke fordi det er så mye som kommer, sikkert ikke mer enn en dråpe eller to i løpet av dagen, men fordi jeg vil gjøre mye for å unngå å gå rundt med våte flekker på klærne midt på puppene, selv om det kanskje ikke er nok til det uansett.
Kynnerne: Kjennes godt. De er ikke vondt og veldig plagsomme, enda - men de er skikkelig ubehagelige, og bør ikke bli verre, synes jeg. Blir de verre vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å fullføre semesteret på skolen, og jeg har så innmari lite lyst til å ta permisjon derfra. Jo fortere jeg blir ferdig med skolen, jo fortere får vi bedre økonomi. Og bedre økonomi trengs, med lillegull på vei.
Da rakk jeg det akkurat. Å skrive ferdig innlegget før mannen kommer hjem og middagen skal begynnes på. Jeg hører nemlig bilen bak huset nå :-)
Ha en fortreffelig aften, mine venner! GOD HELG <3
Abonner på:
Innlegg (Atom)