En liten oppdatering

Jeg skriver ikke så mange innlegg her igrunn, og skulle sikkert skrevet flere. De jeg skriver er som regel om oppdatering i forhold til lille mirakel i magen, og det blir dette også. Det er ikke så mye som skjer mellom hver gang jeg skriver, så noen (sikkert altfor mange) gjentakelser blir det sikkert innimellom. Vel, bær med meg, jeg husker ikke hva jeg skriver og hva jeg har tenkt jeg kan/skal skrive.

Den siste uken har jeg hatt spesielt en plage som er ganske ubehagelig. De plagene jeg har hatt tidligere skal jeg alltids klare å leve med, men denne "nye" plagen er rett og slett skikkelig ubehagelig, og jeg var virkelig redd før jeg fant ut at det er vanlig når magen begynner å bli større. Logisk og, egentlig, men skremmende allikevel. Hva snakker jeg om?

Tungpusthet. Følelsen av ikke å klare å trekke pusten skikkelig. Det er så ekkelt, men logisk, da lungene ikke lenger har den plassen de er vant til å ha. Denne plagen, som alle andre plager vil nok også bli mye verre før det blir utrolig mye bedre igjen. Jeg gleder meg fremdeles til å ha våkenetter av andre grunner enn vondt her og vondt der. Babygråt og nattekos er virkelig noe jeg gleder meg til!

Når dette er sagt, så må jeg bare repetere meg sjøl på en ting jeg VET jeg har sagt tusen ganger før: Jeg tar gjerne alle disse plagene, og tusen plager til, for den premien som er i andre enden av dette eventyret. Jeg ville ikke byttet plagene mine mot noe annet i verden! Ingen har noen gang sagt til meg at det å gå gravid er en dans på roser, og det har jeg heller ikke hatt forventninger om, sånn sett. Dessuten er vi snart i mål nå, nærmere har vi aldri vært!

En god hjelp i søvnløse timer om natta er å kjenne bevegelsene til Hjertegullet vårt. Selv om jeg trur jeg har brist i de fire nederste rader av ribbein etterhvert, så er det ingen annen følelse som kjennes bedre, det er jo beviset på at hun vokser og gjør seg klar for livet på utsiden av magen!

7 uker igjen nå, tiden flyr ikke akkurat avgårde lenger, nei... Men hva er vel 7 uker sammenlignet med over 5 år? Det er det jeg prøver å si til meg sjøl, når jeg synes tiden går som tregest... Idag er en sånn dag, og det jeg sier til meg sjøl setter seg ikke fast. Tiden er treg, sånn er det bare nå. Hvertfall her i huset.

Da er vi kommet til punktet hvor det igjen er på tide å prøve å trekke pusten igjen, og gå å legge seg, for nok en natt med usammenhengende søvn. Jeg ser at det fort kan bli veldig lenge til neste gang jeg kan få sove en full natt, så får bare ta vare på de stundene jeg har til sånt :-)

Sov godt, verden! Jeg skriver vel noen ord igjen når jeg har vært hos jordmor igjen, det skal jeg nemlig denne uken ;-)