torsdag 23. februar 2012

Magedanserinnen

"Desverre" er det ikke jeg som danser magedans altså. Det skulle virkelig tatt seg ut... Ikke eier jeg rytme i kroppen, og per nå har jeg vel heller ikke kroppen (eller bekkenet) til det akkurat. Spiller egentlig ingen rolle, for jeg synes magedans, sånn man tenker magedans skal være, ser rart ut.

Det er lille gullhøna i magen som danser i magen. Må vel være magedans det og, vel? Det ser ikke så lurt ut det heller, men gurimalla, så morrosamt det er! :-D Jeg koser meg med hvert eneste spark, uansett hvor ubehagelig det er. Vel, blir nok verre også med tiden, men hvor ille er det egentlig? Det er jo ikke ille, det er superherlig! ENDELIG er graviditeten et faktum, men hvor har tiden blitt av?

3 måneder igjen. 3 måneder. Det betyr jo at kun en tredjedel er igjen. Jeg vil jo fortest mulig hilse på lille jenta, men hadde virkelig aldri trudd tiden skulle gå så fort, om jeg først skulle bli gravid...

Forresten litt morro at jeg først de siste par ukene blir spurt om jeg er gravid av folk som ikke har visst noe ;-) Jeg har jo følt at jeg har hatt DEN magen skikkelig lenge, og at det absolutt ikke har vært noen tvil om hva som skjer i magen. Men nå har jo fokuset mitt virkelig vært på lille gullhøna og da, så ser det kanskje bedre sjøl enn hva utenforstående gjør? Dessuten er vel folk redd for å spørre. Og jeg skal virkelig innrømme, det hadde vært utrolig sårt om jeg hadde blitt spurt men ikke hadde vært gravid.

Men NÅ er det natt her i heimen. Jeg gleder meg til å sove, om jeg bare sovner...

4 kommentarer:

  1. Herlig lesing i de sene nattetimer.
    Danser hun så mye inni magen at det virkelig synes på utsiden? I så fall, film det! :D Er vanvittig morsomt å se på. :D

    SvarSlett
    Svar
    1. Jess, det gjør hun! Har prøvd å filme, men av en eller annen grunn senser hun når jeg filmer, og ligger helt i ro så lenge filmen snurrer. skrur av opptak, og hun danser igjen...
      En liten ertejente, det er det hun er! ;-)

      Slett
  2. Så stas!

    Da min svigerinne/venninne var gravid fikk jeg hilse på nevøen min ofte ved å kose og klemme på magen hennes. Husker fremdeles første gangen hun holdt hånden min fast mot et punkt og jeg plutselig kjente en rumpe som presset imot. Så herlig!
    Og herre min hatt som jeg gleder meg til å kunne kjenne det fra den gravide sin side :)

    Håper at du fikk sove bedre i natt :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, inatt sov jeg faktisk ganske godt! Det var bare fantastisk :-D
      En dag blir det da din tur også, vet du ;-) Det er helt noe annet å kjenne det i sin egen mage, enn på andre, det er sikkert og visst!

      Slett