Latskap lenge leve?

Ja, nå har det igjen blitt en altfor god stund siden sist jeg skrev noe. Saken er bare den, at det er faktisk ikke så mye å fortelle.
Dagene består i dårlig nattesøvn av forskjellige grunner og fulle dager. Når søvnen igjen skal bli en del av livet blir spennende å se, men jeg regner ikke med at det skjer med det første. Må si jeg gleder meg litt. Gleder meg litt mye, rett og slett. Skal det fortsette slik blir jeg nok sykemeldt fra jobben resten av svangerskapet, slik at jeg hvertfall kan konsentrere meg om skolen i det minste. Håper i det minste jeg skal klare skolen, føler jeg vil prioritere den, fremfor jobben akkurat nå.
Det er det flere grunner til. Jeg vil bli ferdig med skolen så fort som mulig, altså helst uten permisjon fra undervisningen, samt at jeg egentlig er drittlei jobben. Huff, det gjør egentlig ikke så godt å si det, men det er de harde fakta. Det er deilig å "slippe unna" faktisk. Enda så gode kolleger jeg har, og enda pasientene er de skjønneste... Det hjelper bare ikke. Til sommeren er det 6 år siden jeg begynte, og det begynner rett og slett å bli nok. Jeg er ute etter nye utfordringer nå, etterhvert, og de får jeg jo, så fort jeg blir ferdig med utdannelsen jeg holder på med nå. Er litt forskjell på hjelpepleier kontra sykepleier, for å si det mildt.

Siste uke i praksis er nettopp startet. Jeg har trivdes som bare det, men de søvnløse nettene gjør sitt til at jeg gleder meg til å bli ferdig. Praksis i seg selv er utrolig utmattende og energispisende. Praksis med nydlingen i magen gjør det ikke noe lettere, men jeg klarer det! Sprellene til nydlingen gjør alt mye enklere, søvnløs eller ikke. 

Forresten har hun nå vært et halvt år i magen min nå, 26 uker! Ja, for vi har vært i svangerskapet i 28 uker nå, og har bare 12 igjen! Stellebord, kommode, bilsete, vogge, dyner og sengetøy er på plass, vogn er bestilt. Føler vi har noenlunde kontroll på hva vi har og trenger av utstyr til nydlingen vår :-)

Konklusjon: mine få innlegg bunner nok ikke i latskap.