HELG! Og litt svangerskaps"plager".

Det er ikke så ofte, men nå kan jeg faktisk si det, på en TORSDAG at det endelig er helg!! Åh, skal bli så deilig med tre dager fri istedet for to. Det gjør ufattelig godt for en kropp med en stk mage som begynner å bane seg veg. Det er faktisk sånn nå, at jeg må holde pusten når jeg tar på meg sko. Eller... Jeg holder ikke pusten, jeg får rett og slett ikke puste! Hvordan skal det da bli om 3 mnd? Å ta på sko når jeg står er ikke å vurdere en gang. Neida, jeg må, som alle andre hjelpetrengende SITTE for å få skoene på. Helst ville jeg hatt hjelp til å få de på også, men det får da vente et par måneder til, hvertfall. Det virkelig merkes at ting er i ferd med å skje, ja, det er sikkert og visst - og det gjør så vidunderlig godt!

Av "plager" kan jeg nå nevne: Halsbrann, leggkramper opptil flere ganger om natten, kløe over hele kroppen, dårligere bevegelighet, råmelk, og sist, men ikke minst kynnerne.
Jeg skriver plager i hermetegn, fordi jeg egentlig ikke ser på det som plager, selv om det ikke direkte er behagelig. Er det dette jeg må igjennom for å få familien jeg alltid har ønsket meg, så gjør jeg gladelig det!

Men la oss ta punkt for punkt.

Halsbrann: Her opplever jeg at ingenting hjelper, annet enn de pyton gaviscon tyggetablettene. Jeg har prøvd mais, melk, banan, love hearts, unngå mat jeg mener fremkaller det osv. Det hjelper ikke. Ikke meg hvertfall. Ta for eksempel banan. Startet dagen med en sånn en idag, på tom mage, uten halsbrann i utgangspunktet. Jaja, ikke den beste frokosten, men det var det jeg rakk imorges rett og slett. Vel, jeg satt i bilen hele veien til jobb og kjente på en av de verste rundene med halsbrann jeg har hatt! Nesten så jeg gulpet mavesyre, det kjentes hvertfall ut som det var rett før... Konklusjon: Banan er tålelig godt, men hjelper ikke mot halsbrann. Må nok bare innse at jeg enten får leve med halsbrannen i et par måneder til, eller stappe meg full i gaviscon. Pest eller kolera?

Leggkramper: Dette er noe jeg har slitt med i perioder igrunn hele livet. Et par ganger i året har jeg hatt en runde med kramper i leggene noen netter på rad. Det er himmelsk vondt, men så ufattelig deilig når det faktisk går over. I det siste kommer disse to periodene et par ganger i uken, det vil da si sånn ca hver eneste natt. Jeg har nå hatt så innmari til kramper at leggene er støle. Banan skal også hjelpe her, men nå har jeg også spist så mye banan i det siste at jeg snart begynner å tro det er den som lager krampene istedet.

Kløe: Når jeg var hos jordmor sist, så spurte hun om jeg hadde noe kløe i underlivet, siden det var store utslag på blod i urinen jeg hadde med. Nei, det kunne jeg lett avkrefte at det hadde jeg ikke. Jeg hadde bare såvidt kommet inn døren hjemme før jeg begynte å klø. Ikke i underlivet, vel og merke, men sånn ca. over alt ellers. Under armene, på magen, på ryggen, på halsen, på tærne, inni håndflatene og igrunn overalt man kan tenke seg at det kan klø. Det betyr altså hele kroppen, bare ikke underlivet, som jordmor spesifikt spurte om. Kløen skyldes nok tørr hud, for det hjelper med en gang jeg smører meg med fuktighetskremer. (Endelig et problem hvor jeg har funnet en løsning!)

Dårligere bevegelighet: Her skal nok ikke den voksende mage ta all skyld. De tidligere omtalte leggkrampene har nok også sin del av skylden. Som Dr.Phil sier når det kommer til endring i oppdragelse av unger: "Det kommer til å bli mye verre, før det blir bedre". Jeg trur jeg kan se en rød tråd i den setningen her også.

Råmelk: Egentlig ikke et problem i det hele tatt, bare et tegn på at kroppen er i stadig forandring og forbereder seg på den store hendelsen i mai. Merker det godt når jeg tørker meg etter jeg har dusjet, samt at mine hvite bh'er har merker i seg etter endt dag. De andre bh'ene har nok merker de og, men de synes ikke så godt som på de hvite. Jeg bruker heldigvis for det meste bh'er med polstring, ikke push-up asså, bare sånne som ikke er helt tynne. Hadde jeg bare brukt tynne, så hadde jeg nok vurdert ammeinnlegg. Ikke fordi det er så mye som kommer, sikkert ikke mer enn en dråpe eller to i løpet av dagen, men fordi jeg vil gjøre mye for å unngå å gå rundt med våte flekker på klærne midt på puppene, selv om det kanskje ikke er nok til det uansett.

Kynnerne: Kjennes godt. De er ikke vondt og veldig plagsomme, enda - men de er skikkelig ubehagelige, og bør ikke bli verre, synes jeg. Blir de verre vet jeg rett og slett ikke hvordan jeg skal klare å fullføre semesteret på skolen, og jeg har så innmari lite lyst til å ta permisjon derfra. Jo fortere jeg blir ferdig med skolen, jo fortere får vi bedre økonomi. Og bedre økonomi trengs, med lillegull på vei.

Da rakk jeg det akkurat. Å skrive ferdig innlegget før mannen kommer hjem og middagen skal begynnes på. Jeg hører nemlig bilen bak huset nå :-)

Ha en fortreffelig aften, mine venner! GOD HELG <3