Joda, mens vi koser oss med påskebesøk, så skjer det jaggu ting som ikke skulle skje før 5 dager etter siste Proverapille. men joda, samme dagen som siste Proverapille dukker frøken rød opp i trusa. Tankene kverner, hva i huleste gjør jeg nå?? Dette var jo langfredag, og KK har jo ingen folk på jobb før på tirsdag igjen!!!
Joda, jeg sa det til mannen, og sammen ble vi enige om at jeg begynner på sprøytene, så får det heller brytes av, om det ikke vil passe med tidsskjemaet til KK. Verre ville det vært om jeg IKKE hadde begynt, og de hadde sagt på KK når jeg uansett ringer dit på tirsdag at jeg skulle ha begynt... Da ville det jo vært for seint uansett!
Når skal kroppen min forstå at den er nødt å samarbeide om dette? Hva ville du gjort??
Når jeg logget på idag, for første gang siden før påskebesøket kom, så var det 78 uleste blogginnlegg som var registrert på bloglovin. Det har idag vært mitt tidsfordriv, og har ikke tatt rent lite tid å lese gjennom. Jeg gråter av negative tester. Jeg blir håpefull for danmarks"ferierende" som har blitt inseminert. Jeg koser meg med påskebilder og sommersol. Jeg blir frustrert over mine egne tanker, og den dagen jeg skulle ha i glemmeboken har kommet dit, samt at frøken rød nok har noe med at den dagen ble som den ble. Jeg har lest hvert ord i de 78 innleggene. Det er deilig. Får meg til å tenke litt på andre ting enn den teite kroppen min som bare vil krangle.
Håper alle har hatt ei fin påske, og at dere fortsatt vil ha ei fin påske! :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar