En hel halvtime!

Det er tiden jeg imorges brukte på sprøytene. Først var det puregon som skulle settes. Ingen big deal, gjøres mer eller mindre i søvne. Så drar jeg frem Orgalutransprøyten. Orgalutran er snart et skjellsord i heimen, selv om jeg vet den er med å forhåpentligvis hjelper oss på veien mot hjertegullet.
Orgalutran er altså ferdigfyllte sprøyter som er pakket inn i noe som mer eller mindre ligner hardplast. Denne plasten skal sløve, trøtte fingre åpne, samtidig som kryssede øyne gjerne bør følge med på hva som skjer. Jeg har på vekkerklokken 07.30 hver morgen for å få gjort dette. De som kjenner meg vet at jeg er mer zombie enn menneske på sånne tider av døgnet, og jeg skal love det var godt å slokke lyset for å få flere timer på puten før dagen ropte på meg ;-)
Ja, så var vi med den Orgalutran igjen da. Kranglet sikkert i 10 minutter bare med plasten utenpå sprøyten. Det er også en beskyttelseshette på selve nålen, som med fordel bør fjernes for injeksjonen settes. Om man setter sprøyten uten å fjerne den, ja da er man intet mindre enn et talent. Men den skal altså av. Når den fjernes kommer et lite "plopp". Nålen er ikke så mye større enn puregonspissen. Om noen av dere har diabetes, eller jobber med folk som har diabetes, så er en puregonpenn laget på samme prinsippet som en insulinpenn, og nålen er samme type som på en insulinpenn. I hjemmesykepleien, der jeg jobber har de fleste vi går til som trenger hjelp til insulin nåler på enten 6 eller 8 mm, men de som følger med puregon er litt over 12 mm. Det er så liten forskjell, og jeg trur ikke det merkes i selve stikket.
Men så var det denne Orgalutran. Den er heller ikke så mye større, uten at jeg har målt, men jeg mistenker at den er en del tjukkere. Dessuten trur jeg de som produserer Orgalutran har sløvet spissen ekstra, bare for å påføre litt ekstra lidelse. Det kjennes hvertfall sånn ut, for den er seig! Imorges måtte jeg virkelig bruke krefter for å få den gjennom huden, og når den endelig er gjennom skal helst innholdet sprøytes inn, uten å endre grep og posisjon for mye, slik unngår man ekstra og unødig lidelse. I toppen på sprøyten (da mener jeg nærmest stempelet som man trykker på), så er det litt luft. En vil jo helst ha i seg alt innholdet i sprøyten, så en sprøyter jo også inn denne luften, for å være sikker på å få med alt fra spissen på sprøyten. Den lyden det lager... *grøss* er en av de ekleste lydene... Surkling! Det er så sært, der du sitter og holder opp en hudfold med en hånd, har en sprøyte i andre hånden, hvor spissen er inni denne hudfolden du holder opp, også surkler det.
For å si det sånn: Jeg har enda vondt på stikkstedet etter Orgalutran, og snart er det tid for en ny sprøyte! Men både dette, og å ha på vekkerklokken kl 07.30 er ting jeg med den største glede går igjennom, bare det gir oss det vi ønsker oss aller mest i hele verden! Nå er vel ikke 07.30 så veldig tidlig heller, om man regner i spedbarnsklokke, men foreløpig har vi ingen spedbarn, så jeg nyter all søvnen jeg kan få.