Nei, asså, saken er den at jeg med mine nesten 60 kg fordelt på mine 168 cm gjør at kroppen ikke er av de største. Egentlig helt passe, synes jeg selv hvertfall, og mannen klager ikke han heller. Det er jo bra. Men så var det disseSTOREfordelene da. Fyller nesten 75a, ja, hvertfall med litt godvilje!
Igår startet jeg på Proveratablettene, og etter noen timer sier puppene BOOOOOOM. Kanskje bare tilfeldighet, for de pleier å gjøre det ei ukes tid før mensen, så kanskje den hadde tenkt å dukke opp i neste uke ei gang? Håper den holder seg der den er til den SKAL komme! Allikevel gjør oppstart av Proveratabletter at jeg kjenner at noe snart er på gang igjen, og om det ikke har en sammenheng, så lar jeg meg selv tenke at det helt sikkert er det, for det må jo merkes på en eller annen måte? Skulle bare mangle, spør du meg...
Men nå skal dere høre enda en puppehistorie. Jeg er nemlig sikker på at dere har kjempelyst til å lese om puppene til noen dere ikke kjenner, og aldri har møtt. Ja, det har dere garantert lyst til!
Det har seg nemlig sånn at de gangene jeg begynner på sprøyter så eksploderer puppene i størrelse. Jeg har måttet gå til innkjøp av BH'er i 75b til da, og det synes jeg er kjempestas! Jeg får jo nesten kløft av sprøytene...! Hvordan skal det bli når de blir fyllt med melk? Jeg gleder meg, og det trur jeg mannen gjør også! Menne... Hvordan blir de etterpå??? Det gleder jeg meg IKKE til. Derimot har jeg da fått noe annet i erstatning, og får nok mye annet å tenke på enn hvor store puppene er.
En skulle gjerne tru at også mannen blir glad når jeg går på sprøyter, selvfølgelig mest fordi de vokser sånn. Men som sagt, så sier de BOOOOOM, og alt som sier BOOOOOM gjør vondt. Ja, de blir så ømme at jeg kun klarer å ligge på ryggen om natten. Jeg som hater å ligge på ryggen! Men hva tåler man ikke? Sprøytestikkene er bare barnematen i forhold! Knapt nok det... Så til mannens frustrasjon blir det da bare se, men ikke røre.
I tillegg til dette, så blir jeg paranoid når jeg går på sprøytene. Jeg føler at ALLE ser på puppene mine, de må jo legge merke til at de vokser så masse? Hittill er det ingen som har kommentert det, men jeg er livredd for at noen en dag under behandling skal spørre om noe er på gang, om jeg er gravid. Åh, som jeg hater å høre folk si at jeg snart må begynne å tenke på barn. Det har jeg jo gjort siden jeg selv var barn! Så lenge jeg kan huske, helt faktisk!
(Håper jeg aldri kommer til å få bruk til noe i denne størrelsen)
hallo
SvarSlett