Det er nå bare litt over ei uke til jeg begynner på Proveratablettene, men fremdeles har ingen resepter dukket opp. Jeg føler ikke det skal være mitt ansvar å huske på sånt. Det skal ikke være min jobb å ringe å mase på de, det har jeg uansett ikke samvittighet til, siden telefonlinjene er åpen så kort tid om dagen. Det har jo heller ikke vært noe problem tidligere, og reseptene har bestandig dumpa ned i postkassen, så de gjør nok det denne gangen også. Jeg har bare lyst til å ha ting klart. Ville være utrolig kjedelig om forsøket ble utsatt. Igjen. Denne gangen på grunn av at reseptene kommer for seint. Da vil jeg bli frustrert altså.
Dette var dagens bekymring, men jeg får håpe prosenten står på min side når en sier at 90% av alle bekymringer i verden vil aldri bli noe av. Isåfall vil reseptene dumpe i postkassen imorgen, og kuren kan begynne som planlagt neste onsdag. Håper bare så veldig at dette vil bli gangen vi lykkes. Jeg vil ikke holde ut å måtte utsette forsøket enda en gang.
Første forsøk. For tredje gang. Dæven, så morro det er når kroppen ikke lystrer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar