S to the P to the R to the Ø! Med store bokstaver!

Jeg trur jammen at disse sprøytene har noe i seg som gjør at jeg ikke skjønner noen ting. Det er jo det eneste jeg skriver om når jeg tar disse sprøytene, hvor lite jeg skjønner. Vel, der er vi igjen, så nå er dere advart!
Er jo nå tredje runde med sprøyter, selv om ejg enda ikke har kommet forbi første forsøk enda, for dere som ikke visste det enda. Første runden hadde jeg kun 75 IE (internasjonale enheter) Puregon om dagen. Jeg begynte da sprøytene dagen etter jeg fikk en "mensliknende blødning", men denne forsvant etter en dag eller to, jeg husker ikke helt nøyaktig, men jeg trur jeg har skrevet om det tidligere. Dette var helt som det skulle, sa englene som jobber på KK. Derimot var det for lav dose, så det var ingen egg som hadde utviklet seg. Ikke nok hvertfall. Det hadde jeg jo igrunn skjønt, for jeg hadde på forhånd fått beskjed om at jeg ville kjenne at noe skjedde i eggstokkene, men jeg kjente ingenting. Forsøket ble derfor avbrutt.
Andre gangen kom ikke blødningen når den skulle, men jeg fikk allikevel beskjed om at jeg allikevel kunne begynne på sprøytene, og bare håpe på at det ikke kom noen blødning. Blødningen kom, dagen før ultralyd, noe som gjorde at endometrieveggen (livmorslimhinnen) var blitt for tynn, og ikke ville klare et svangerskap. Derimot hadde jeg den runden tatt 100 IE Puregon daglig, og denne gangen kjente jeg nesten fra starten at noe foregikk "der nede". Det gjorde det også, for det var nå en god del potensielt gode eggsekker å se på UL. Forsøket ble avbrutt, og jeg fikk ny dato for oppstart.
Denne, foreløpig siste gangen har det jo heller ikke gått som planlagt. Mensen kom mange dager på forskudd, og uten å ha noen fagpersoner å spørre, så startet jeg allikevel på sprøytene. 100 IE også denne gangen, siden det syntes å være en god dose for å få egg, samt å unngå overstimulering. Men: Til forskjell fra første gangen, så har jeg fremdeles blødning, nå på 4. dagen. Og til forskjell fra sist gang hvor jeg hadde samme dose, så kjenner jeg ikke at NOE skjer i eggstokkene...
Gurimalla, hvor skal jeg begynne å fortelle når jeg ringer klinikken imorgen?? Hva i huleste skal jeg selv tru på? Når skal jeg også begynne å lykkes med dette, og hvertfall få oppleve uttak og innsetting? Hvordan skal det gå an å forstå noenting som helst av det som skjer?
Det er nesten så jeg kan undres om at de vil mistro meg, at de trur jeg ikke skal ta de medisinene jeg skal til rett tid og sånt, men det har jeg. Dette er jo drømmen min, så andre valg er helt utelukket.
Jeg ble veldig skuffet over kroppen min denne gangen (også), for de sa sist jeg var inne, at de hadde veldig god erfaring med Proveratabletter hos de som opplevde at Primoluttabletter ikke virket som de skulle. men kroppen min biter ikke på Provera en gang! Hva er det neste som kan gå galt da? At vi ikke skal få oppleve å bli foreldre i det hele tatt, men bare bruker tid, energi og tårer på ingenting? Jeg er så motløs, føler tårene bare presser på, og det tenker jeg de kommer til å gjøre når jeg snakker med en av engelene på KK imorgen også.
Jeg blir sprø av dette. Det er ingen tvil om lenger.
Dumme, ubrukelige kropp!