På mandag tar jeg kanskje siste sprøyten. På mandag skulle jeg bare ta Orgalutran, og etter det håper jeg at eneste sprøyten er eggløsningssprøyten. Åhåhåhå! Så da er det ikke mer enn 4 stikk igjen, i denne omgang, det er en fantastisk følelse. Et skritt nærmere målet. Og målet vil vi så gjerne nå denne gangen. Svigermor og dattera hennes (altså min svigerinne for de som trenger teskje) sier at de har en god følelse denne gangen. Jeg skulle så gjerne trudd dem, men igjen kommer tvilen min og biter meg bak. Dumme tvilen, vil ikke ha deg her nå!
Når jeg var på ultralyd på torsdag, så var det samme legen som tok den ultralyden som avbrøt det andre forsøket på et forsøk. Og jeg liker han fremdeles veldig godt. Han virket oppriktig glad for det han så på skjermen, og det at helsepersonell, og kanskje mest av alt LEGEN synes å bli glad på ens vegne, ja, da kan jeg ikke være annet enn fornøyd. Jeg blir ikke bare fornøyd, jeg blir beroliga. Sånt trenger jeg om dagen. Han ga selvfølgelig ingen løfter, men et oppløftende sinn er mer enn jeg føler jeg kan be om.
Idag er det forresten ikke bare Gert som har jobbet med bilen. Bilen vår har også fått seg en runde. Ikke med sommersko, for de fikk han (velger å kalle bilen en "han" siden han er blå) for ei ukes tid siden, men gjett om den har blitt vasket. Ute og inni. Og ikke bare det - både lakk og vinduer har fått polish på seg! Flink kanskje? Må da få ventetiden frem til mandag til å gå med N-O-E av aktiviteter...!
Resten av kvelden skal nytes med lørdagsgodt, som egentlig bare er rester fra påskegodtet! Ha en fin kveld videre, folks! :-) Klem
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar