Resepter!

Når mannen ringte KK idag, sa de at brevet med resepter og diversen var sendt på mandag, og ganske så riktig, så lå de i postkassen idag. Ikke skjønner jeg det helt, for jeg bor en halvtime unna KK, og brevet var merket med A-prioritaire. Da skulle det vel ikke ta 3 dager, men maks en dag, eller? Samme det, nå er de hvertfall her, og det er bare å hente de medisinene jeg trenger. De sender jo resepter på alt en trenger hver eneste gang, og jeg har da ikke hatt bruk for alle medisinene noen gang, så jeg skal da virkelig ha rikelig med det meste. Det eneste jeg trenger å  hente ut denne gangen er Proveratablettene, resten har jeg overskudd av fra tidligere forsøk.
Ellers, så har flytting av møbler, bøker, papirer og ting og tang opp og ned trappene denne uken ført til en stk dårlig rygg. Om noen har lyst å bytte, så rop ut! PS: Jeg tar kun imot friske, gode rygger, som vil tillate til tider litt tankeløs bruk. For selv om jeg er flink å bruke ryggen riktig når jeg er på jobb, så er all rygg-kunnskapen glemt innen jeg kommer hjem. Ingen skal vel komme her å si at jeg blander business med pleasure hvertfall! Denne ryggen vil iløpet av de neste tre dagene koste kommunen noen lapper, siden jeg ikke kan gjøre en god jobb om jeg går arbeidshelga mi. Jaja, egenmeldinger er jo forsåvidt til for å brukes, men eneste gangen jeg ikke har dårlig samvittighet for å bruke de er om jeg sitter på do med rennaræv og hue trøkt nedi ei bøtte for å høre om det er noen elg der. Da er jeg så nære døden at kommuneøkonomi ikke streifer mine tanker litt en gang. Men nå, som det "bare" er ryggen som sier stopp, så føler jeg meg jo ikke syk, bare udugelig.
Hadde en foreleser som sa en gang for en del år siden at det å være syk er en gave (han sa forsåvidt også at det å stryke på eksamen er en gave, men det kan jeg fortelle om en annen gang). Det han mente med det var at da har endelig kroppen litt tid til å hente seg inn igjen fra den haste-verdenen som samfunnet er bygd opp om disse dager. Alt skulle helst vært gjort igår, morgendagens nyheter vil vi helst lese om idag og alt det der. Foreleseren mente at kroppene våre ikke er bygd opp til å tåle alt det der, så kanskje det er det som gjør at ryggen min tar en pause også?
Forøvrig er vi heller enda ikke helt ferdig med ommøbleringen, det var visst litt mer enn det vi tenkte over. Hvor mye drit går det egentlig å ta vare på? Det, i tillegg til at vi er utrolig flinke med kunstpauser, gjør at ting ikke går så fort som vi første tenkte det skulle gjøre. Jaja, jeg får da bruke helgen på litt kommandering jeg, det er ikke alltid dumt det heller ;-)
Vil til slutt avslutte med en av mine absolutte favorittsanger, som min svigerfar sang til oss i bryllupet: Har ikke jeg verdens beste svigerfar, kanskje?