torsdag 17. november 2011

Mareritt!

Nå er jeg så lei.
Ei uke, hver natt, har jeg drømt at jeg har mistet lille gullet i magen. Ikke samme drømmen, nei, det er utrolig mange måter å miste et barn på, om man skal tro drømmene mine.
Jeg våkner livredd, og sliter litt med å finne søvnen igjen.

Jeg husker for noen år siden, det var vel kanskje før vi begynte å tenke tanken om barn og det. Da hadde jeg en rar drøm da! Tjukk som en blåhval kom jeg på føden, klar til å trykke. Ut kom ei geit. Fullvoksen, med horn og alt.

Jeg vil heller oppleve den drømmen enn alle drømmene jeg har hatt denne siste uken. Hadde sikkert måttet amputert alt fra navlen og ned, men heller det enn å miste et etterlengtet lite barn.

Jeg kan ikke la meg selv tro at jeg er sanndrømt, men jammen skal jeg love at det er utrolig skummelt! Når jeg våkner må jeg bare kjenne etter om magen fremdeles er der. Hittil har den jo vært det, og jeg priser meg lykkelig for hver dag, hver uke som jeg ikke enser en bloddråpe.

Jeg har enda til gode å se noen som har fått så stor mage som meg så tidlig, forresten. Det sier mannen min også, og venninnene mine. Det er nesten så jeg tenker innimellom at det er to gull der inne, bare at den ene gjemte seg godt ved første ultralyden. Vel, jeg tviler jo egentlig, for det var jo en innvendig ultralyd, og makan til roting med proben har jeg ikke vært borti noen gang trur jeg...

Menmen, tar gjerne imot stor mage tidlig jeg, det er en fin påminner om hva vi går gjennom nå :-)

8 kommentarer:

  1. Du holdte på å skremme livskiten ut av oss med den overskrifta!! Det var så vidt Lillemor turte å scrolle lengre ned enn bare overskrifta.... :p Puh, enda godt at det faktisk "bare" var mareritt som i drømmeland! :)

    SvarSlett
  2. Ifølge min jordmor, var det helt normalt å ha slike drømmer. Selv om de ikke er noe hyggelig å ha *klem* Jeg drømte blod, gørr og dødfødsler om igjen og om igjen. Det var nok mer frykten for at det skulle gå galt, enn et "omen" om at det ville gå galt som gjorde at jeg drømte disse drømmene.

    De er visstnok på en måte med å gjøre deg klar for å få ansvaret for noen andre enn deg selv, og de gjør deg mer sårbar.

    Når det er sagt, så ønsker jeg deg alt godt fremover, og det er heldigvis ikke så mange av oss som er sanndrømte.

    SvarSlett
  3. åååh, jeg holdt på sånn da jeg gikk med "lillegull i magen også. I 8 mnd. Men han er nå her, skolegutt blitt og alt <3

    Hilsen Marit

    SvarSlett
  4. Er jo absolutt ikke fint å le, men når jeg leste om den geita så klarte jeg ikke la være. Du "kjenner" meg vel såpass nå at du ikke blir fornærma.
    Fælt med sånne mareritt, håper du snart drømmer gode drømmer :)

    SvarSlett
  5. Oi, huff, den overskriften var skummel.. :-S godt det bare er mareritt:) selv om det kan kjennes helt forferdelig det også..
    Drømte sånn selv da jeg gikk med vår lille solstråle.. noen sa til meg at det er naturlig å drømme sånn når det dreier seg om det kjæreste vi har som vi også er så redd for å miste. Håper du får bedre drømmer fremover:)

    SvarSlett
  6. Huff, jeg måtte le litt av den geita. Men det er ikke gøy å ha mareritt, elv om jeg merer at sånn rundt der du er nå er det veldig vanlig. Du er ferdig med den verste skrekken og kan slappe litt av, men tankene bearbeider seg selv hele tiden gjennom drømmene våre likevel.
    Det er forhåpentligvis forbigående, og jeg tror nok ikke du er sanndrømt : )

    SvarSlett
  7. Tror det er veldig vanlig med "rare" drømmer når man er gravid. Jeg har drømt om skyting 2 netter på rad... Våknet midt i drømmen begge gangene.. Men nå kan vi feire at vi har fullført 14 uker =D Har bare 26 igjen, nesten halvveis nå ;) Ha en fin helg =)

    SvarSlett
  8. Uffa, ekle drømmer, men de er jo "bare" det - drømmer :)

    SvarSlett