Tusen takk til Et Ønske Så Stort for en link til en skjønn liten film med en far og datter, hvorav begge har skjønt kluet med meningen med livet. Far har skjønt at gleden i livet er barn. Barnet har skjønt at Bon Jovi utvilsomt er verdens beste musikk. Tilsammen blir det denne gleden av en liten videosnutt.
Snurr film!
Stilig, eller hva?
Stemningsrapport:
Jeg gleder meg sånn veldig til konserten på onsdag, og supre billetter i Golden Circle. Hver gang jeg tenker på det, så hopper hjertet mitt over 4 slag. Men "hver gang" er litt feil sagt, for jeg tenker jo på konserten og de herlige gutta konstant. Rart det fremdeles er liv i meg, faktisk.
Den største skrekken er å glemme billettene. Det ville ikke forundre meg, men det ville i aller høyeste grad ergre meg. Ville bare vært typisk vimsa i meg liksom! Venninnen min har lova å minne meg på det før jeg reiser. Hoff.
Det er utrolig deilig å ha noe sånt å glede seg til. Det triste vil bli å våkne igjen på torsdag og alt er over. Men minnene er ikke over. Jeg skal love å legge ut et bilde av gutta her på bloggen også, for kameraet skal være med! Om jeg husker..... Åh, alt en skal huske på! Bare jeg blir med sjøl, så er det greit.
Kom forresten til å tenke på noe før idag. Det er jo UNDER 2 mnd til jeg begynner på proveratablettene! Enda mer å se frem til!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar