Joda, ingen fødsel, så den som tropper håperfull opp på overtidsvurdering, det er Fruen og Mannen. Sammen med 5-6 andre par. Eller, jeg vet ikke hva de andre parene var der for, men de satt i samme gangen som oss og ventet på tur.
Og vi ventet. Og vi ventet. Kom omsider inn til CTG-registrering, du vet, sånn bånd rundt magen, isvann og knapp i hånden. Båndet rundt magen registrerer hjerteslagene til babyen, samt eventuelle sammentrekninger i livmoren. Knapp i hånden for å trykke på hver gang jeg kjenner liv. Isvann for å få fart på babyen om det skulle være lite bevegelse. Trengte ikke isvann i den sammenheng, for her var det liv ja, som vanlig! Men så varmt som det var, så var det neimen ikke helt ille med isvann uansett.
Ut igjen. Vente mer. Lege til lunsj. Vi spiser også littegranne.
Et par inn til legen før oss etter legen er ferdig å spise. Det betyr jo enda mer venting.
Mens vi venter kommer det en sprekkeferdig dame med ambulanse. Rett inn på føden. Det var nesten så jeg angret på hele familieforøkelsen, for det hørtes ikke deilig ut. Stemmebåndene hennes fungerte, for å si det sånn. Nei, prøver å tenke at jeg nok skal overleve. Dette også. Selv om jeg må innrømme at jeg holdt pusten så lenge jeg hørte henne.
Ultralyd. Babyen har nok fostervann, og er passe stor ifølge legen, ca 4000 gram. Er DET passe stor?? Synes det var større enn passe stor jeg... Jaja, det legen ikke ville se var uansett en liten baby, det hadde vært verre, sa han.
En haug med timer etter vi dukket opp kunne vi omsider vende nesa hjem igjen, med beskjed om å komme tilbake søndag for igangsettelse om ingen fødsel har skjedd til da. 70% sjans for at vi slipper å bli satt igang. Har på følelsen av at de resterende 30% heller mot oss.
Så joda, da får jeg jo oppleve å gå gravid i sommervarmen også. Om det ville være varmt som ikke-gravid, så kan jeg love det er varmt som gravid! Vann og isbiter er mine beste venner!
Veldig spent altså, kan ikke si noe annet enn det :)
SvarSlett