Synsbedrag

Testen jeg la ut tidligere var nok bare synsbedrag, eventuelt en test med en feil. Er jo tross alt en veldig billig test...
Resultatet på blodprøven var under 5, altså veldig negativt, og om et par dager kan jeg vente meg blødning.
Planen videre er nå å vente på neste blødning igjen, altså om 5-6 uker eller noe, forhåpentligvis over nyttår hvertfall. Da prøver vi igjen, men den aller siste eskimoen vi har igjen...
Jeg var forberedt på dette, men jeg skal jammen innrømme at den skyggen allikevel ga meg et håp igjen. Nedturen ble derfor større enn jeg ventet allikevel...
Mannen er seint hjemme fra jobb idag, og jeg må snart ned i barnehagen å hente livets største glede. Gleder meg til å gi henne en kjempeklem, og antakeligvis krangle litt for å få henne med meg hjem. Min lille fine dramaqueen.

Må bare klarne hodet litt først.

Say what??

Og der begynte jeg på medisinene igjen gitt, om enn for en stakket stund... Hvorfor? Se her:

Ser dere det? Den er hvertfall ikke like hvit som samtlige andre tester jeg har tatt! Definitivt lettere å se skyggen "in real life". Åjåjåjåjåjåj, da ble det plutselig litt spennende å vente allikevel... Skulle jo bare ta en test for å bekrefte at de er blendahvite.... Ja, der fikk jeg den! Kryss fingrene for meg, please....

Tikk takk

Da er ventemodus inntatt.
Men hvordan venter man egentlig på noe man er sikker på ikke eksisterer?
Jeg bestemte meg så seint som imorges. Ringte jobben, sa jeg var syk. Tok turen på KK for å ta blodprøve. Nå venter jeg på svar. Negativt svar. Har ingen forventninger om noe annet. Jeg har så lite forventninger at jeg ikke engang har brukt medisinene siden igårmorges. Litt vemodig, men også litt deilig.

Vi har nå ett embryo igjen på frys. Vi ønsker å bruke dette også, så fort det lar seg gjøre. I papirene fra KK står det at man skal vente minst to måneder før man kan begynne på nytt. Blir det barn av det, så sier vi oss fornøyd med familien, og skal jammen være glad for to fine skatter. Blir det ikke noe av det heller skal vi (jeg) ta en skikkelig runde i tenkeboksen. Veie for og imot en ny runde eller stopp.

Uansett har vi jo verdens skjønneste jente, og vi har vært sinnsykt heldige som har fått henne! Hun er stort sett blid og fornøyd, men med et temperament som svinger fra det ene sekund til det andre. Etter barnehagestart har hun også begynt både med slåing og biting. Det er vi ikke akkurat helt glad for, og slår hardt ned på det, men det er nok som så mye annet en fase. Hun sover stort sett godt om natten, men våkner nå innimellom uten dyna si som hun ikke klarer å få over seg igjen halvveis i søvne. Så fort hun får dyna over seg igjen snorker hun stort. Hun er så skjønn når hun sover. Ja, ellers og altså, men det er noe med bildet av et sovende barn. Når det i tillegg er ens eget barn, er det noe som virkelig rører ved hjerterota. Samtidig er hun en virkelig solstråle når vi vekker henne om morgenen og spør om vi skal gå ned i barnehagen. På null komma niks står hun i senga og kaster smokken langt vekk. Det er så godt å vite at hun har det bra i barnehagen.
Språket er på fremad mars, og et par to-ords setninger har hun allerede i boks. Trenger jeg si at jeg er himmelsk stolt av vårt lille, men etterhvert store Hjertegull?

Tacokveld!

Her er det ikke noe nytt under solen. Jeg har under tvil hentet ut mer medisiner, da jeg idag tok siste Lutinus. Har testet omtrent hver dag i en uke, og hvitere tester får man ikke. (Takk til fertil.no som har superbillige tester. Nei, jeg er ikke sponset).
På mandag er det tid for blodprøve, men jeg vet ikke om jeg gidder å ta prøven. For all del, det er jo fremdeles tidlig å teste, men siden jeg testet positivt så tidlig med Hjertegullet, så får en jo masse mistanker om at kjøttkake 2 ikke har festet seg. Det er ikke litt antydning til to streker, og det ville det vel vært snart, eller? Nuvel, får se, kanskje jeg prøver å utsette blodprøven til tirsdag, det passer meg bedre ift. jobb og sånt. Jeg vet bare ikke hvor jeg skal ringe for å spørre... Laben har vel kanskje åpent hele tiden? Får se hva jeg gjør, men jeg er uansett godt forberedt på at vi ikke lykkes denne gangen.

Lutinus er forresten verste driten jeg har vært borti, neste gang skal jeg spørre om jeg heller kan bruke Crinone. Jeg har sett meg nødt til å kjøpe truseinnlegg type ekstra long, vurderer nattbind faktisk... At noe kan produsere så mye utflod og søppel som bare renner i sånne mengder at jeg flere ganger daglig er redd det skal se ut som jeg har tisset meg ut er stressende. Kan ikke huske det var SÅ ille med Crinone, selv om det var gørrete det og.

Jeg har forresten et ekkelt munnsår på innsiden av kinnet. Å spise taco ikveld skal bli arti.

Takk til alle som har lest. Det gjør godt å få tømt hodet litt :-)

Testetøs

Si meg, hva i all verden er det jeg driver med? Her prøver jeg i forrige innlegg å overbevise lesere, kanskje aller mest meg selv, om at jeg denne prøverunden er mer rolig enn den gangen jeg ble gravid med Hjertegullet. Og siden jeg liksom er så rolig, så tenkte jeg det var lurt å ta en test, sånn for sikkerhets skyld. En kan jo aldri vite liksom... Det er nå ganske nøyaktig 3,5 døgn siden innsettingen, så hva forventer jeg liksom? Noe annet enn dette?:

Herregud ass.....

Kjøttkake 2

Ja, nå er vi virkelig igang igjen! Egget var ved opptining akkurat som når det ble frosset ned, og over natten hadde det blitt en kjøttkake! Det var akkurat det de kalte Hjertegull-egget, fordi hun hadde delt seg opp så mye at hun så ut som en kjøttkake. 

Denne gangen føler jeg mer avslappet enn første gangen. På en måte er jeg overbevist om at dette ikke blir noe av, på en annen måte fikk jeg guttefølelse når jeg så Kjøttkake 2 på skjermen. Med hjertegullet fikk jeg en jentefølelse, så dette blir spennende! 

Tilbake til det å føle seg avslappet... Hvorfor? Selv har jeg to teorier. Kanskje er den en kombinasjon av begge, kanskje noe helt annet. Teori en: jeg vet dette kan funke, det har jo gjort det før. Teori to: funker det ikke, så har vi faktisk verdens fineste jente, og vi kan bare ikke være misfornøyd med det. Uansett.

Dette fryseforsøket har vært ganske likt det første. Første blødningsdag begynte jeg på Progynova 2mg som jeg skal ta tre ganger for dagen, slik som sist. To dager før innsett skulle jeg så begynne på Lutinus vaginaltbl 100 mg tre ganger for dagen. Sist brukte jeg Crinone vaginalgel 80mg to ganger daglig. Begge disse skal jeg fortsette med frem til enten negativ test eller uke 9 i svangerskapet. Blodprøve skal tas et par uker etter innsett, men siden jeg testet positivt hjemme allerede etter en uke med Hjertegullet, så klarer jeg nok ikke å holde meg unna denne gangen heller. 

Først nå oppdaget jeg at jeg får tilført mye mer progesteron enn sist. Å gå fra 160 mg i døgnet til 300mg i døgnet må vel bare være positivt? Progesteron skal jo hjelpe egget med å feste seg, så kjør bare på. Kan det være derfor jeg er så trøtt? Det svir i øynene av trøtthet, det har det gjort siden dagen etter oppstarten av Lutinus, men sånn var det jo også når jeg brukte Crinone. I tillegg har jeg jo nå også Hjertegullet som trenger sin oppmerksomhet, og det tar desverre en del energi det og. Det er ikke ønskelig, men det er sånn det er. 

Livet som ruger er igang igjen. Vi krysser fingre og tær, men er liksom ikke like redd for å gå på en smell som tidligere. Selvfølgelig ønsker vi flere barn, det er jo derfor vi begir oss ut på dette, samtidig er vi som sagt også veldig tilfreds og fornøyd med hun vi har :)

Ha en flott dag, folks! Jeg skal holde dere oppdatert videre!

Det er for tiden stor trafikk. Vennligst vent.

Og jeg ventet. 17 minutter tok det før noen svarte i andre enden. Men nå er det gjort, om et par dager kommer det et brev i posten inneholdende resepter og diverse. Om litt går vi igang med fryseforsøk, skal Hjertegullet snart bli storesøster? Den som venter får se, og jeg er helt skjelven. Har trua, Hjertegullet kom jo på et fryseforsøk. Når det er sagt, så tar jeg heller ingenting for gitt. 

Jeg ligger for tiden langt på etterskudd med å holde meg oppdatert på bloggene jeg følger, så jeg kommer nok ikke til å lese meg opp på alt som har skjedd der ute. Tror ikke jeg har lest en blogg siden sommerferien, for etter ferien har jeg ikke hatt tid. Barnehagejenta, hus, jobb og mann tar alt av energi. Vi har forresten store planer på gang - vi er i gang med forhandlinger om husbygging! Med andre ord er det mye som skjer, og jeg gleder meg over hver dag som går, selv om jeg ikke alltid har tid til alt jeg ønsker. 

Ha en fin dag :)

(Har forresten kjøpt meg ipad, dette er første innlegget derfra. Jeg som aldri skulle ha noe fra Apple.....)

Når livet så altfor tidlig går mot slutten...

En gang i tiden fant jeg en blogg. Om en kvinne i sin beste alder. Mor til tre. Hun hadde fått kreft. Nå lir det mot slutten på hennes for korte liv, men mannen bistår i å holde bloggen oppdatert. Begge skriver de så ærlig. Så vakkert. Man må ha et hjerte av stein for ikke å bli berørt.
En mor mister sin datter. En mann sin kone. Tre barn mister sin mor. Sjelden får man et nærmere innsyn i hvordan dette føles, med mindre man står oppi det selv, såklart.
Jeg føler det nesten er groteskt å anbefale en sånn personlig blogg om livets slutt. Hvorfor dette føles mer groteskt enn en blogg om livets start har vel rett og slett med tabu å gjøre. Men hvorfor skal døden være et tabu? Vi skal jo alle dit før eller senere. For noen blir det mer før enn senere.

Anjas blogg

Lekebutikken - helt bortkastet??

Med barn i hus blir det fort fullt av leker. Store leker, små leker. Dyre leker, og ikke riktig så dyre leker. Selv hos oss som bare har ett barn, som kun har levd i drøyt ett år (pluss alle månedene i magen da - selvfølgelig) har huset blitt fullt av leker. De fleste er gaver, det er det ingen tvil om. Men nå har jeg bestemt meg for at vi ikke skal kjøpe en eneste leke selv framover, det er rett og slett ikke vits i. Hvorfor? Jentungen kan stå med hodet nedi lekekassa for å finne den leken hun vil ha. Hun hiver ut en og en leke, sjelden hun snur kassa på hodet. Det samme gjelder forøvrig når vi bygger klossetårn med henne. Hun river ned - en og en kloss. Velvel, det er en annen sak. Uansett hvor opphengt hun er av lekene sine, sånne vi definerer som kjøpt og betalt i en lekebutikk, så kan hun snu sporenstreks om hun oppdager en tom brusflaske, reklamebrosjyrer, lokk av ymse slag eller ett eller annet annet som ikke er en leke. Det finnes ikke morsommere leker, nemlig. Og en tomflaske med litt småstein inni er helt supert.

Jeg sier bare: Tenk så masse penger vi kunne spart. Og tenk så masse penger alle gavegiverne kunne spart...

Ellers er alt bra her. Hjertegullet har hatt diare en ukes tid, men etter legevaktsbesøk igår etter vi målte feber på henne og hun ikke riktig var seg selv, så var det mest sannsynlig omgangen. Vi byttet til vanlig kumelk et par uker før dette brøt ut, og vi tenkte kanskje dette kunne ha en sammenheng til tross for at vi syntes det tok lovlig lang tid før en reaksjon på dette kom. Dessuten har hun jo spist vanlig yoghurt i flere måneder allerede. Legen sa det var svært få i Norge og Norden som hadde laktoseallergi, så det var nok mest sannsynlig ikke dette. Han støttet oss allikevel i valget vårt om at vi hadde gått tilbake til MME igjen for en periode, bare sånn for sikkerhets skyld. Legen syntes Hjertegullet var kjempeflink under legebesøket, der hun sto vettaskremt for at en helt fremmed putta en kald ting på magen for å høre etter tarmlyder... Han mente det nok ville gå over om et par dager. Han kunne forøvrig med det samme avkrefte dehydrering, som igrunn var min store bekymring med hele legebesøket...

Svært få i Norge og Norden med laktoseallergi??? Da har jeg hørt det og...

Jenta var forøvrig feberfri igjen når vi kom til legen, selvfølgelig. Og det uten paracet... (flaut!) Det prøvde jeg ikke å gi en gang, den hadde vel bare kommet ut igjen med en gang allikevel. Feberen er derimot byttet ut med en litt lei hoste og snørrete nese. Passer det godt med en allerede utsatt ettårskontroll med vaksine på helsestasjonen imorgen?? Nei, absolutt ikke, men det er ikke noe å gjøre med. Får se an formen hennes imorgen for så å ta en telefon bort tenker jeg.

Pause-pause.

Jeg lar bloggpausen min få en liten bloggpause for en aldri så liten oppdatering. Jeg klarer ikke helt å slette nemlig... Ikke enda hvertfall. Det er jo faktisk mye historie i innleggene, ganske mye jeg kan fortelle hjertegullet når hun blir stor nok. Stor nok til å forstå. Jeg tør ikke ta sjansen på at det kan gå tapt. Mange detaljer er også sånt jeg kan skrive i babyboken hennes. Babyboken som enda ikke har fått en tøddel i seg. Flere som har det slik?

Tiden med henne er en fantastisk reise som vi har vært så heldige å få være med på. Det er ikke mer enn halvannet år siden jeg mer eller mindre hadde gitt opp håpet, selv om vi bare hadde en mislykket egginnsetting bak oss. Nå er hun en herlig jente full av tøysefakter som med stormskritt nærmer seg året! 9 måneder var hun forrige uke. 9 måneder!! De 9 månedene har uten tvil gått titusen ganger fortere enn de 9 månedene jeg gikk gravid. Disse 9 månedene har gått tusenvis av ganger raskere enn bare de 9 dagene jeg gikk over termin.

På disse 9 månedene har vi lært oss å kjenne en jente full av humør og humor. Humøret svinger fra det blideste til det sinteste og tilbake igjen til det blideste på kort tid. Nesten så en kan undres om det er en aldri så liten personlighetsforstyrrelse, men det er bare fordi det ikke er så lenge siden vi tilbakela oss psykiatribolken i studiet. Mitt normale jeg sier at det bare er hun som også skal lære seg selv - og oss - å kjenne, og er ute etter å teste oss og omgivelsene for hvilke reaksjoner hun får i hvilke situasjoner. Tenk, dette gjør barna helt instinktivt! Skikkelig gøy!

Hun er en jente som i full fart kryper over gulvet om det er noe hun ser som hun har veldig lyst å ha. Ofte gjelder dette den stakkars katten som hittil har klart å komme seg unna. Hun kan reise seg opp fra magen om vi holder henne i henda, og sitter støtt som fjell. Hun har enda ikke klart å sette seg opp på egenhånd, men reiste seg fra sittende til stående i sofaen her forleden. Hun er en skikkelig musikalsk tv-slave, og hver gang det er musikk fra tv'n, så snur hun seg i lysets hastighet for å få det med seg og danse. Av og til synger hun også med. Jeg er nok litt for flink til å allerede bruke tv'n som litt barnevakt, men det er også for at jeg skal få skrive litt på skolearbeidet mens jeg er hjemme. Jeg skal skjerpe meg når bacheloroppgaven er levert inn, jeg lover!

Hjertegullet er en fryd å legge om kvelden, og sovner oftest uten at vi hører en lyd i babycallen. I det siste har hun også blitt flinkere til å falle til ro igjen etter hun har vært våken for mat om natten. Vi tok til oss alle rådene folk har gitt oss, snudde de på hodet og tenkte "hva i all verden er det vi holder på med"? Så vi dro på IKEA, kjøpte en stol med litt gyng i (selvfølgelig til nedsatt pris, en betaler ikke fullt om en ikke må, vel??), en svær pute, også fikk vi et pusepledd av familien. Disse tingene ble satt inntil sengen hennes, og hver gang hun ikke lot seg roe, tok vi henne opp, satte oss i stolen, godt innpakket, og bysset henne tilbake til søvnen. Dette gjorde vi i mange netter, noen ganger flere ganger for natten. Det var faktisk veldig koselig! Og gjett hva? Hun våknet sjeldnere og sjeldnere, og roet seg fortere og fortere. Nå er hun tilbake til at vi stort sett ikke trenger å bysse henne. Hun får ligge på fanget når hun får melk om natten og blir lagt tilbake i sengen igjen med en gang. Der finner hun oftest tilbake til søvnen igjen alene. Det har vært et par hylenetter etter dette kose-regimet ble satt igang og, men grunnen fordi hun har slitt litt med hard mage fordi hun har sine dager hvor hun vil ha lite eller så og si ingenting å drikke. Når hun da har fått ut det som skal, så har hun klart å roe seg ganske kjapt igjen. Tenk om bare denne stolen sto inne ved sengen hennes helt fra fødselen, hvor mange tårer både hun og jeg (kanskje pappan og) kunne spart oss. Godt kjøp!


Nå har ikke vi kjøpt masse leker til Hjertegullet, selv om hun har en hel haug. Det meste har vi fått eller arvet, noe er lånt. Det vi derimot har kjøøpt er en rosa lekekasse på IKEA, en sånn med lokk. Den er bestandig tom, for det er DEN hun vil leke med. Hun kaster den rundt seg, ligger på ryggen og holder den over seg og nesten sjonglerer med den ved hjelp av både armer og bein. Det er så gøy å se den gleden hun har når hun gjør dette - og andre ting hun leker, f.eks. "borte bø", hvor hun gjemmer den hun leker med - ikke seg selv. Hun synes det er hysterisk morsomt når vi lukter på tærne hennes og "æsjer" oss av det. Hun ler så hun sliter med å holde hodet oppe. Det er den herligste  latteren jeg vet om, både fordi hun er mitt barn, og fordi hun er mitt høyt ønskede og etterlengtede barn.

Når det kommer til søskenforsøk er vi litt på stedet hvil. Jeg har fått påminnelse om celleprøve fra kreftregisteret (forøvrig kjempebra at det finnes - jeg glemmer sånt selv!), pluss at jeg enda ikke har vært hos fastlegen på etterkontroll etter fødselen. Du vet, sånn legetime man skal ha 6-8 uker etter fødselen...... Jeg har veldig lyst å skylde på at jeg har vært travel med skolen og alt det her, men sannheten er vel heller at jeg har utsatt det i det lengste. Nå kan jeg jo utnytte sjansen å ta både etterkontroll (om det ikke er for seint) og celleprøve i samme slengen, så får vi tenke mer på søskenforsøk når det er gjort.

Men nå dere, nå er det natta! En ny dag venter like om hjørnet, og det gjelder å være opplagt til å møte denne med friskt mot.

søvnløst.

Vi er inne i en periode med lite søvn i huset. Helt naturlig, og fryktelig slitsomt. Vi har prøvd alle råd vi har fått, men har gått i det mange kaller "fellen", ved å ta opp frøkna og bysse henne slik at hun igjen finner roen. Det er det eneste som funker enkelte netter, og en dømmer seg selv nord og ned for alt en skulle gjort bedre ifølge de aller fleste rådene man får.
Det er da det føles skikkelig godt å lese en slik artikkel som jeg skal linke til her og nå. Jeg er visst kanskje ingen dårlig mamma allikevel.

Les her.

Permisjonen min er forresten endelig igang for fullt, nå skal jeg være hjemme helt til barnehagestart til høsten, høres ikke det flott ut? Har "bare" en liten bacheloroppgave å skrive denne våren så er skolen fullt og helt ferdig!

Skremmende!

Bloggen er her enda. Det forblir nok slik allikevel. Det har vært deilig med en god pause, og det kommer nok ikke et nytt innlegg imorgen igjen, for å si det sånn. Jeg begynner egentlig å savne bloggen litt, så den kan være grei å ha. Nå er det imidlertid mye å gjøre fremover inntil bacheloren skal leveres.

Grunnen til dette innlegget er en artikkel som VG har liggende ute nå. Jeg blir lei meg og opprørt. Les selv her. Har skrevet et innlegg om hva jeg tenker rundt slikt tidligere, det kan du lese her.

Godt nyttår ønskes dere alle!

What to do?

Jeg er så i tvil med tanke på fremtiden til denne bloggen. Jeg vil så gjerne den kan være til hjelp og nytte til de som skal igang/er igang med ivf/icsi, samtidig begynner jeg å kjenne på at innholdet er litt privat, jeg vil ha innholdet tilbake, for meg selv, og for Hjertegullet, når hun blir stor. Jeg har ikke lenger tid å oppdatere så ofte som jeg kanskje ønsket, og for å være helt ærlig så er det jo ikke så mye å oppdatere heller. Hun utvikler seg akkurat sånn hun skal, og det kan man jo lese om på hvilken som helst nettside som omhandler utviklingen av små barn.

Leserhorden er heller ikke av den største, så om det i det hele tatt er noen som skal igang eller er igang med ivf/icsi som leser, det aner ikke jeg altså. Jeg kan se på statistikken at antall lesere har vært klart størst rundt de tidene egget ble satt inn, og testen viste positivt, samt i dagene rundt termin og fødsel. Naturlig nok, det er jo sånt som er spennende! Men nå er det ikke mange lesere igjen, og jeg føler jeg skriver mest til meg selv uansett.

Ingenting er hogget i stein, jeg har ikke klart å bestemme meg. Enten fortsetter bloggen, elller så lagrer jeg alle innlegg og kommentarer på datamaskinen min og sletter hele greia. Rett og slett. Det er gjerne sånn at jeg ikke lenger ser så stor glede i å blogge. Gleden er mer i det å tilbringe tid med Hjertegullet som forøvrig er det fineste Hjertegullet du kan tenke deg! Jeg synes ikke det er like stas å skrive så mye om henne når bloggen er anonym. Helst vil jeg jo vise henne frem til hele verden, og det er vel igrunn der jeg bruker facebook, ikke en anonym blogg. Jeg har ikke 34207 bilder av henne, men et lite utvalg slik at folk skal få se hvor herlig hun er.

Så nå vet dere hva jeg tenker rundt eksistensen til denne bloggen. Om ikke jorden går under i år, så gjør gjerne denne bloggen det.

Oppdatering

Her er det litt av hvert å oppdatere, samtidig er det ingenting nytt. Er du redd for å kjede deg, så hopp av. Dette blir et innlegg om hverdagslige ting. Sånne ting som opptar en småbarnsmamma. Er dette på en annen side noe du liker å lese om, så er det bare å henge med! :-)

Hjertegullet er straks 6 mnd, og den berømmelige tiden gjør ingenting annet enn å fly. Det er jo det alle med småbarn sier. Ja, min egen far sa det faktisk selv i min konfirmasjonstale; Når man venter et barn går tiden treigt. En venter og venter, er kjempespent. Så kommer barnet og VIPS er man komfirmant... Vel, dette var nå ikke ordrett, men ikke så langt ifra. Jeg håper bare at vipset tar en pause snart, jeg rekker ikke å følge med når jeg samtidig har eksamener, oppgaver, og ikke minst er det bare et halvt år til den berømmelige bacheloroppgava skal leveres inn. Det skal bli en enorm lettelse. Det siste som skal skrives. Kronen på verket. 10.000 ord. Tenker det skal gå greit  i forhold til ordmengde. Om det blir problem, så blir det vel i forhold til at jeg har for mange ord, og må kutte ned. Takke seg til veiledningstid med studieveileder! Hadde hjemmeeksamen i våres med 5000 ord, og hadde ei uke til rådighet. Nå har vi allerede begynt med bacheloroppgaven. Spennende, skummelt og travelt er vel det som vil prege det neste halve året. Og masse tid med Hjertegullet vil gå tapt. For meg. Det er pappan som får den, så det er jo ikke bare dumt. Og når oppgaven er levert, så skal vi kose oss helt til barnehagestart til høsten. Da starter hverdagslivet for fullt med barnehagen på Hjertegullet og jobbing på begge oss voksne. Tenk så masse tid vi begge går glipp av da! Huff - jeg gruer meg, kan ikke få sagt det nok...

Når det kommer ttil Hjertegullet og hennes utvikling så har det skjedd ting soden sist. Hun ligger ikke lenger på gulvet der hun blir lagt, hun snur seg og akker seg hele tiden. Trur vi må invistere i vegg til vegg krabbeteppe... Det er så morsomt å være med på denne reisen det faktisk er å ha en liten en. Jeg virkelig unner alle som ønsker det samme reisen. Desverre hjelper ikke det.

Det kan også tyde på at tenner er rett rundt hjørnet. Hjertegullet, som alle andre babyer, har bestandig puttet ting i munnen. Dette er jo noe de gjør for å utforske verden! Men i det siste har hun virkelig vært desperat på å ha ting i munnen, og når hun har det, så gjør hun ikke noe annet enn å gnage og gnage. Tyder vel på litt kløe gjerne ;-) Har kjøpt bitering til å ha i fryseren, og den er virkelig en god sak å tygge på.

Ellers er det ikke så mye nytt her. Grøt er nam. Melk er greit. Vann begynner å bli greit. Frukt er æsj, samme med middag.

BabyMatPrat

Lille Hjertegullet runder om litt 5 mnd. Tenk det da, dere... Jeg kan ikke forstå det selv! Det er snart 2 mnd siden jeg ammet for siste gang. Desverre og heldigvis. Ammingen var et sant styr - for oss, og selv om det jo er mer arbeid med flasker, vasking, koking og måling, så er det ingen tvil; vi har det bedre nå, både Hjertegullet, jeg og mannen. Bleieforbruket er også gått kraftig ned etter ammeslutt. Fra å bæsje til alle døgnets tider, og til tider oppmot en gang i timen i gjennomsnitt, så bæsjer hun nå stort sett kun om morgenen. Det er hvertfall det som synes å være trenden den siste uken.
Hjertegullet er derfor blitt godt kjent med NAN, samt at vi har prøvd andre typer MME også, for smaksvariasjonen sin del. Når hun ikke lenger blir ammet er jo ikke melken hun får smakspåvirket av hva jeg spiser, og jeg synes det er viktig at hun blir vant til smaker, slik at hun ikke blir så kresen som større. Jeg vet igrunn ikke hvor stor smaksforskjellen er på de forskjellige MME, men hun spiser hvertfall det hun får av melk, hun lille jenta mi. Det er neimen ikke sikkert hun ikke blir kresen av min tankegang, men jeg synes nå det er verdt forsøket.

Vi har også syndet. Ei ukes tid FØR hjertegullet var 4 mnd, så begynte vi med litt annet enn melk. Først litt sviske, for hun syntes å være hard i magen, og var veldig urolig når hun skulle bæsje. Dette var HELT pyton, og hun brakk seg, stakkar... Vel, vel, vi prøvde videre med forskjellige fruktmikser som man får kjøpt, og den fra Ella's Kitchen med eple og jordbærsmak er visst skikkelig NAM! Allikevel: Vi velger å variere litt.
Omtrent samtidig begynte vi med litt grøt. Jada, synding igjen; man skal jo helst introdusere bare en smak om gangen..... Vel, vel, hun fikk de første dagene bare litt smak, men grøt var så NAM det og, så hun hylte fort etter mer. Derfor begynte vi fort å lage større porsjoner. Det varierer veldig hvor mye grøt hun spiser, men jeg vil hverken nekte henne eller tvinge i henne noe, så hun spiser det hun orker hverken mer eller mindre.
Grøten gjorde derimot at hun ble skikkelig hard i magen. Hun presset og presset og grein og grein til det til slutt kom en klump, kanskje på størrelse med en golfball. Vi tenkte lenge og vel, og fant til slutt ut at vi skulle prøve å blande sviske i grøten, siden hun da fremdeles ikke klarte å få ren sviskemos eller sviskesaft uten å brekke seg. SUKSESS! Grøt med sviske går nå ned på høykant, og bæsjingen er ikke lenger et problem for henne.
Det er en gang slik, at fra 4 mnd finnes det bare 2 forskjellige grøter jeg har funnet på butikken. Jeg skal love jeg gleder meg til hun blir litt eldre, slik at vi kan variere smakene enda mer. Bare ved 6 mnd er det mange flere smaker å velge mellom!

For spesielt intresserte kan jeg jo fortelle at maten til Hjertegullet fremdeles stort sett er MME. Et mellommåltid i løpet av dagen med fruktmos, og grøt til kvelden. Etter hun har sittet i vippestolen sin og fått grøt, så gjennomfører vi kveldsstell, før det blir melk på sengen. Det roer henne godt, og hun sovner stort sett ca. kl 18.30. Jeg gledet meg lenge til hun skulle legge seg såpass tidlig, for å kunne bruke resten av kvelden på husarbeid som blir forsømt resten av dagen. MEN- når kvelden kommer eier jeg ikke energi til noe. Hjertegullet stjeler alt av energi, og det er så fantastisk!

Natt til idag var forresten første natt for hjertegullet i grindseng. Hittil har hun sovet i sånn høy vugge inntil vår seng, men madrassen har vært så dårlig, og det har blitt søkk i madrassen der hun har hatt hodet sitt. Vi har derfor snudd madrassen, men det har blitt likens der. Klok av skade har vi nå en super madrass i grindsenga hennes, og hun sover så godt!

-Lille jenta mi blir bare større og større.