En stk dårlig dag skal i glemmeboken

Idag har tankene vært helt på blåbærtur! Jeg kan ikke fortelle om de her, av den enkle grunn at jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Konklusjonen er uansett at tankene ikke har spilt på lag idag. Prøver så godt jeg kan å tenke fine tanker, men de ekle tankene er og blir sterkere. Desverre. Det ødelegger så utrolig masse!
Nå har jeg bare tre proveratabletter igjen, så fredag kl 07.30, er siste pille tatt i denne omgang. Vel, jeg fortsetter jo med folsyretablettene, men det er jo av helt andre grunner. De gjør ikke forskjellen om vi lykkes eller ei uansett, de skal "bare" potensielt hindre at småtten slipper å bli født med misdannelser som ryggmargsbrokk.
Det står på pakningsvedlegget at depresjon kan være en bivirkning. Jeg har jo tenkt at det sikkert er for de som bruker tablettene av andre grunner, og over lengre tid, men nå er jeg ikke sikker lenger. Dette er hvertfall ikke gøy, og jeg gleder meg til det er over! Håper det skjer helst igår, for i påsken vil jeg så gjerne kunne kose meg med folk jeg er umåtelig glade i, uten en eneste dum og ekkel tanke.
Idag har jeg vært bitter. Sur. Trist. Sint. Og sikkert ikke morsom å være i hus med. Jeg prøver å ikke bry mannen, men han ser jo at jeg har en dårlig dag nesten før jeg skjønner det sjøl... Noen ganger er det fint å ha en mann som leser meg så godt, andre ganger er det vanskelig. Vanskelig fordi jeg vil skåne han.
Men nå blir det natt igjen her. Har en tendens å skrive innlegg sent her, men det har nå blitt slik. Tårer er jeg tom for, og akkurat nå vil jeg også være tom for tanker, men det blir da så kjedelig det og, så jeg får bare gå til sengs med et håp om at alle dumme tanker er borte til jeg våkner igjen.

Dumme dagen!

Strikking/hekling - noe for DEG?

Jeg har i det siste blitt et skikkelig husmoremne. Ikke skikkelig husmor, bare husmoremne. Jeg har nemlig fattet interessen for både strikking og hekling, og har insett at det kan roe meg fra de mest stressende skoleoppgaver, eller å få tankene over på noe annet enn baby og prøving. Vel... Det ene jeg har heklet er et babyteppe til vår førstefødte, og har bestemt meg for at om vi ikke lykkes, så er det i det minste et minne fra en håpefull tid. Prøver så godt jeg kan å snu ting til noe positivt, selv om det ikke er så lett bestandig. Teppet ble igrunn ganske fint, til at det var mitt første prosjekt med litt størrelse på.
Forrige helg avsluttet jeg et strikkeprosjekt, nemlig ei ullbukse som dattera til ei kjempegod venninne av meg skal få. KNÆSJ rosa vettu, blir sikkert poppis! Den ble også veldig fin, men jeg er spent på størrelsen. Ettersom de bor på en helt annen kant av landet, så har hun jo ikke fått prøvd, men med litt målebånd både her og der, så håper jeg at jeg har funnet en størrelse som kan passe til neste vinter hvertfall.
Men så, idag, når jeg for en sjelden gangs skyld er inne på BA sine nettsider, så dukker det opp noe spennende greier. For om man blir gravid, så er man jo ikke garantert at barnet vil overleve svangerskapet, og man har heller ingen garanti for at barnet skal komme etter fullgått svangerskap uten problemer. Mange barn blir jo født for tidlig og trenger et sykehusopphold på nyfødt intensiv før de forhåpentligvis kan komme hjem til stolte foreldre! Mange som blir født etter fullendt svangerskap vil også trenge litt hjelp ved denne avdelingen før de kan reise hjem.
Men spesielt for de som er født for tidlig, så er det veldig vanskelig å finne klær, spesielt luer som passer. Derfor er det en gjen fantastiske mennesker som har satt igang en strikkekampanje, der en skal strikke bitte, bitte små plagg eller gode tepper til disse trengende, uskyldige små barna. De trenger det veldig, og som det står i artikkelen i BA (som du forøvrig kan lese HER), så holder barna lettere varmen med ull, samt at det farger opp en ellers trist og hvit sykehushverdag, både for barna og foreldrene som kommer på besøk. Barna får også med seg de plaggene de får med hjem.
Om dette er noe dere kan ha interesse av å være med å hjelpe til med, så skal dere vite at det er landsomfattende, så alle nyfødt-intensivavdelinger tar gladelig imot plagg og tepper!
Bare husk en ting: Barna puster ofte dårlig, og alpakkaull er for hårete til å kunne brukes til dette. Barna kan lett puste inn disse bittesmå hårene, og det kan skape ufattelig utfordringer som de strengt tatt ikke trenger...

Håper jeg nå har inspirert noen til å hjelpe uskyldige, små liv. Det redder ikke liv, men det gjør livet litt koseligere, og kos, det må vi ha!

Edit: Om du er redd for å prøve deg på dette, uten p helt vite hva du holder på med, så finnes det veldig enkel "how to do" filmer for både hekling og strikking på forskjellige nettsteder, bl.a. garnstudio.no! Så sett igang, utfordre deg selv! :-D

This is where the magic happends...!

Asså, dersom du nå trudde du skulle få bilde av soverommet våres så tar du helt og totalt feil. Det som skjer der er ikke magisk, det er bare godt og naturlig. Nemlig søvn. Og kanskje litt til, men ikke si det så barna hører det!
Derimot, der hvor VÅRE barn skal bli unnfanget og finne veien til min forhåpentligvis samarbeidsvillige livmor er jo of course kvinneklinikken i Bergen.



Siden jeg ikke fikk lastet opp det bildet jeg fant av kvinneklinikken, som jeg likte veldig godt, så ble det et helt annet bilde, men ikke helt uaktuelt det heller. 
Ikveld er jeg litt høy på sukker, så jeg skylder på det jeg, for at innlegget ble helt teit... ;-) GOD FREDAG!

No more bilkjøring på denne Fruen!

Ifjor høst kjøpte vi oss en (nesten) splitter ny bil, og vi er superfornøyde med kjerra vår! Men iløpet av de siste tre ukene har jeg jammen fått minst en stensprut i frontruta i uka! Ruta ser jo helt hamra ut. Mannen var på en lokal bilglassjappe her på onsdag, men der var bare en vikar, som sa at vi enten måtte koste på en sliping av frontruta, eller betale egenandel på bytte av hele ruta. Uansett alternativ måtte vi betale 1500-2000 kroner, synes jeg å huske mannen sa når han kom hjem.
Men så husker jeg en reklame fra Hurtigruta Carglass som jeg har sett på tv, om at de kan sprøyte inn et middel i gropa, FØR ruta sprekker... Uten at det ville koste noe, om man har kasko eller delkasko. Er det noen av dere som har erfaring med dette? Jeg spurte mannen om hvorfor han ikke spurte om dette middelet til denne bilglassvikaren. Nei, det hadde han jo glemt. Og nå skal det sies at han som har peiling på bil her i huset, det er han! Skulle nå ikke tru det var så vanskelig å huske på da ;-)
Håper noen av dere vet noe om dette, slik at vi evt. kan dra på Hurtigruta cargalss og få ordna hamreruta, for på en omtrent ett år gammel bil, så er det noe irriterende at den ser slik ut.
Mannen har dog et poeng: Bedre med stensprut i frontruta enn i lakken. Jaggu, det skal jeg være enig i!

ENDELIG!

Da er dagen her. Dagen da Kari Ann Volden kan ta med seg sine to små gutter, Adrian og Mikael hjem igjen fra India!
De har funnet noe i utlendingsloven som gjør at de kan komme HJEM til Norge! Historien kan du lese litt om HER. Åh, som jeg ble glad når jeg så dette idag! Ja, hun har kanskje gjort noe hun ikke skulle gjort, men som barnløs blir man desperat! Det er jo dessuten helt feil at en slik avgjørelse skal gå på bekostning av de to barna som faktisk er født oppi dette. Helt uskyldige.
Noen kaller surrogati for menneskehandel, men jeg ser ikke hvordan dette kan være mer menneskehandel enn adopsjon, som også innebærer MYE mer penger enn surrogati. Skjønne det den som kan, og forklar meg gjerne!
Idag var planen at jeg skulle vaske ut alle kjøkkenskapene. Det trengs, for å si det sånn, har vel ikke blitt gjort siden vi flyttet hit, trur jeg... Jeg har aldri innbilt meg at jeg er huslig, og det skal jeg heller aldri gjøre, men nå kommer skitten snart ut av kjøkkenskapene og angriper meg, så jeg får prøve å være litt føre var.
Ha en god dag, alle sammen! :-)

Puppeline

Ja, morsom tittel på ett innlegg hva? Slo på stortromma der! ;-)
Nei, asså, saken er den at jeg med mine nesten 60 kg fordelt på mine 168 cm gjør at kroppen ikke er av de største. Egentlig helt passe, synes jeg selv hvertfall, og mannen klager ikke han heller. Det er jo bra. Men så var det disseSTOREfordelene da. Fyller nesten 75a, ja, hvertfall med litt godvilje!
Igår startet jeg på Proveratablettene, og etter noen timer sier puppene BOOOOOOM. Kanskje bare tilfeldighet, for de pleier å gjøre det ei ukes tid før mensen, så kanskje den hadde tenkt å dukke opp i neste uke ei gang? Håper den holder seg der den er til den SKAL komme! Allikevel gjør oppstart av Proveratabletter at jeg kjenner at noe snart er på gang igjen, og om det ikke har en sammenheng, så lar jeg meg selv tenke at det helt sikkert er det, for det må jo merkes på en eller annen måte? Skulle bare mangle, spør du meg...
Men nå skal dere høre enda en puppehistorie. Jeg er nemlig sikker på at dere har kjempelyst til å lese om puppene til noen dere ikke kjenner, og aldri har møtt. Ja, det har dere garantert lyst til!
Det har seg nemlig sånn at de gangene jeg begynner på sprøyter så eksploderer puppene i størrelse. Jeg har måttet gå til innkjøp av BH'er i 75b til da, og det synes jeg er kjempestas! Jeg får jo nesten kløft av sprøytene...! Hvordan skal det bli når de blir fyllt med melk? Jeg gleder meg, og det trur jeg mannen gjør også! Menne... Hvordan blir de etterpå??? Det gleder jeg meg IKKE til. Derimot har jeg da fått noe annet i erstatning, og får nok mye annet å tenke på enn hvor store puppene er.
En skulle gjerne tru at også mannen blir glad når jeg går på sprøyter, selvfølgelig mest fordi de vokser sånn. Men som sagt, så sier de BOOOOOM, og alt som sier BOOOOOM gjør vondt. Ja, de blir så ømme at jeg kun klarer å ligge på ryggen om natten. Jeg som hater å ligge på ryggen! Men hva tåler man ikke? Sprøytestikkene er bare barnematen i forhold! Knapt nok det... Så til mannens frustrasjon blir det da bare se, men ikke røre.
I tillegg til dette, så blir jeg paranoid når jeg går på sprøytene. Jeg føler at ALLE ser på puppene mine, de må jo legge merke til at de vokser så masse? Hittill er det ingen som har kommentert det, men jeg er livredd for at noen en dag under behandling skal spørre om  noe er på gang, om jeg er gravid. Åh, som jeg hater å høre folk si at jeg snart må begynne å tenke på barn. Det har jeg jo gjort siden jeg selv var barn! Så lenge jeg kan huske, helt faktisk!

(Håper jeg aldri kommer til å få bruk til noe i denne størrelsen)

Eventyrtid!

Jeg elsker eventyr med hekser, troll og alle tenkelige barnespenningsfenomener! Derfor elsker jeg også bokserier med folkeeventyr og alle mulige andre eventyr.
På loftet har jeg bokserien Mitt Skattkammer fra 1956. Den har jo kommet i nyere utgaver også, men 1956 er året min mor ble født, og er derfor veldig spesiell for meg. Saken er bare det, at når alle bøkene fra huset til min mormor og morfar skulle deles ut hadde også min tante utrolig mange fine minner om disse bøkene, og hun og jeg ble da enige om å dele på bokserien. Hun har oddetallbøkene, og jeg har partallsbøkene. Vi fant ut at det var den mest rettferdige måten å dele serien på. Men nå vil jeg jo selvfølgelig også ha oddetallsbøkene, vil jo ha en komplett serie! Da ser jeg til min STORE glede at det faktisk er folk på finn som selger 1956serien!
Jeg hoppet av glede her i sofaen,  og har sendt mail til disse som selger. Håper jeg får fatt i, til en ikke altfor dyr penge. Også har jeg bestemt meg for, at om de kun selger hele serien komplett, så kan jeg jo gi halvparten til min tante, som sikkert også har lyst på komplett serie! :-) Dette er en god dag, men nå skal jeg ødelegge dagen litt med husarbeid. Det må gjøres, og dagen blir så bra igjen når det er unnagjort! :-)
Håper alle sammen har en fin dag! (PS: Jeg leser alle innleggene til dere jeg følger asså, men er litt dårlig til å kommentere om dagene... SORRY!)

Snille jenter!

Her inne er det tusenvis av snille jenter. Det sies at alt årner seg for snille jenter, så hvorfor skal det da være så vanskelig for dem å få det de ønsker seg aller mest i hele verden??
Jeg for min del skal hvertfall bli kjempesnill. Jeg trur igrunn at jeg er snill fra før og, men det gjør hvertfall ingenting å bli ENDA snillere! Vinn-vinn situasjon det vel? Håper det, for jeg er hvertfall kjempeklar for å få det jeg og mannen min ønsker seg mest her på jorda.
Eller kanskje jeg rett og slett er snill nok, men at det er mannen som må skjerpe seg?? ;-) haha... Fin tanke det, men han er jo snill fra før han og... Jaja jeg får ta med meg den nyanskafne snillheta mi og dra meg på jobb jeg da. Litt greit å tenke at om et døgn er denne arbeidsuka ferdig! Resten av uka skal jeg bare "kose" meg med sortering av skolepapir, og lage meg system. Da er jeg jo snill mot meg selv også! Imorgen skal vi på Ikea å kjøpe 4 (!!!) kommoder!
De gale har det godt! Det betyr at jeg ikke er så gal, for en har det ikke så godt når en hele tiden går og venter og venter og venter hele tiden. Ikke for det, jeg skal ikke klage, har jo tross alt ikke brukt opp noen av forsøkene enda, sp jeg har jo enda mange sjanser! Pappa sa dessuten på telefonen igår at de vurderer å øke til 5 forsøk som blir dekket. Jeg glemte helt å spørre hvor han hadde fått det fra, men alle monner drar.
Håper alle har en fin dag, åsså må dere kose dere uansett hvordan vær det er. Hold dere inne om været er drit, da trenger dere ikke å plages med det! ;-)

Boksene med masse rart i!

Forutenom tenkeboksen er det to andre bokser som også betyr mye for meg om dagen. Boksene er fulle av masse rart. Vil du vite hva?

Dette er de berømte boksene. Begge er kjøpt på Ikea, og spesielt den bruke gjør seg fint i stua, uten at folk tenker over hva som faktisk kan være innholdet.


Dette er den lille, blå boksen. Her samler jeg alle papirer, resepter, kvitteringer og alt som har med forsøket å gjøre. Greit å ha alt samlet!

I den store finner vi alle medisinene. Ja, utenom de som skal være i kjøleskapet da, vel og merke. Også her er det greit å ha alt samlet. Jeg vet ikke hvor ellers jeg skulle gjort at de hvertfall.

Ovitrelle. Det er eggløsningssprøyten som skal ligge i kjøleskapet.

Også puregonampullene skal ligge i kjøleskapet.

Det er litt kjedelig at ting må ligge i kjøleskapet, for en blir veldig vàr på hvem som får se i kjøleskapet og ikke. Og hva skal liksom være grunnen til at enkelte ikke får se i kjøleskapet? Vi har det nemlig sånn at om vi har overnattingsbesøk og sånt, så skal de få finne seg mat ogs sånt når de vil, om de er sulten utenom måltider. Sånn er jeg oppdratt, så sånn vil jeg ha det. Jaja, heldigvis ikke så ofte den problemstillingen kommer, hittil ingen, og jeg håper den heller ikke kommer.

Jaja, kun 2 dager igjen til jeg begynner på Proveratablettene. Synd de bare hadde de tablettene i 40 pk... Jeg har jo ikke lyst til å ha bruk for de mer enn en gang, og da trenger jeg bare 10 tabletter. Hva skal jeg da gjøre med de 30 resterende tablettene? Trur egentlig ikke det skal bli noen problemstilling heller, for kroppen min vil vel ikke samarbeide denne gangen heller, er jeg redd... Men den som lever får se.

Sunday people

Har igrunn ikke så mye på hjertet idag.. Derfor:

Burger fra Mix

Siden jeg egentlig skulle på jobb idag hadde mannen planer om å lage seg nachos til lørdagskosemat idag. Det er jo forsåvidt godt, men vi hadde en periode hvor vi spiste det gjerne 2-3 ganger i uken, så jeg fikk rett og slett nok. Derfor blir det burger fra Mix på oss ikveld. Ryggen min klarer ikke å stå lenge på kjøkkenet, og mannen gadd ikke, så da blir det veldig lettvint idag ;-) Greit innimellom det, men jeg trenger virkelig ikke burger hver lørdag heller asså...
Burger er sikkert ikke så bra for fruktbarheten heller, og jeg får nok bare dårlig samvittighet, men som sagt; innimellom er vel greit?
Snart onsdag, ser frem til den dagen nå. Ser frem til midten av mai, da er jeg ferdig med forsøket. Uansett. Enten det har gått bra eller dårlig er det da ingen mer medisiner. Dvs, blir vel Crinone om det går bra da.
Er det noen som har erfaring med Crinone? Er det virkelig en ekkel grønn smørje? Må man leve i tørke når man bruker Crinone? Jeg klarer ikke lang tørke jeg nei....... hehe ;-)

Jeg er egentlig ikke glad.

De siste innleggene mine har kanskje ikke vært av de tyngste, dype blogginnleggene. Jeg har rett og slett bare treng tå flyktet litt, få tankene rundt forsøkene litt på avstand. Sånt som resepter er håndfast. Sier ingenting om følelsene mine. Men følelsene mine er et sant kaos, et rent helvete. Jeg går for tiden rundt og tenker om det noen gang kommer til å bli barn i vårt hus. Det tenker jeg veldig mye på, og vet ikke hvordan jeg skal klare å komme over disse tankene.
Et liv uten barn vil for meg være tragisk. Helt forferdelig ensomt, til tross for at mannen min alltid vil være der for meg så lenge vi lever. Når vi ser vennene våre rundt oss får både nummer to og tre, så har vi enda ikke fått nummer en. Jeg er utrolig glad i de barna vi har rundt oss, men de er ikke våre, og skaper ikke de største kjærlighetsfølelsene i hjertet mitt. Forstå meg rett, venners barn er venners barn, ikke mine og min manns barn.
Alle snakker om denne fantastiske morskjærligheten, og jeg blir så nysgjerrig på hvordan denne følelsen er. Jeg prøver så godt jeg kan å føle den følelsen, men hvordan skal jeg klare det, når jeg ikke er mor?
Jeg er en mamma uten barn. Det er smertefullt. Ingen kan se på meg at jeg halter. For det er ikke beina mine som halter, det er hjertet. Hjertet som gjemmer så godt på barna jeg ønsker meg.

Resepter!

Når mannen ringte KK idag, sa de at brevet med resepter og diversen var sendt på mandag, og ganske så riktig, så lå de i postkassen idag. Ikke skjønner jeg det helt, for jeg bor en halvtime unna KK, og brevet var merket med A-prioritaire. Da skulle det vel ikke ta 3 dager, men maks en dag, eller? Samme det, nå er de hvertfall her, og det er bare å hente de medisinene jeg trenger. De sender jo resepter på alt en trenger hver eneste gang, og jeg har da ikke hatt bruk for alle medisinene noen gang, så jeg skal da virkelig ha rikelig med det meste. Det eneste jeg trenger å  hente ut denne gangen er Proveratablettene, resten har jeg overskudd av fra tidligere forsøk.
Ellers, så har flytting av møbler, bøker, papirer og ting og tang opp og ned trappene denne uken ført til en stk dårlig rygg. Om noen har lyst å bytte, så rop ut! PS: Jeg tar kun imot friske, gode rygger, som vil tillate til tider litt tankeløs bruk. For selv om jeg er flink å bruke ryggen riktig når jeg er på jobb, så er all rygg-kunnskapen glemt innen jeg kommer hjem. Ingen skal vel komme her å si at jeg blander business med pleasure hvertfall! Denne ryggen vil iløpet av de neste tre dagene koste kommunen noen lapper, siden jeg ikke kan gjøre en god jobb om jeg går arbeidshelga mi. Jaja, egenmeldinger er jo forsåvidt til for å brukes, men eneste gangen jeg ikke har dårlig samvittighet for å bruke de er om jeg sitter på do med rennaræv og hue trøkt nedi ei bøtte for å høre om det er noen elg der. Da er jeg så nære døden at kommuneøkonomi ikke streifer mine tanker litt en gang. Men nå, som det "bare" er ryggen som sier stopp, så føler jeg meg jo ikke syk, bare udugelig.
Hadde en foreleser som sa en gang for en del år siden at det å være syk er en gave (han sa forsåvidt også at det å stryke på eksamen er en gave, men det kan jeg fortelle om en annen gang). Det han mente med det var at da har endelig kroppen litt tid til å hente seg inn igjen fra den haste-verdenen som samfunnet er bygd opp om disse dager. Alt skulle helst vært gjort igår, morgendagens nyheter vil vi helst lese om idag og alt det der. Foreleseren mente at kroppene våre ikke er bygd opp til å tåle alt det der, så kanskje det er det som gjør at ryggen min tar en pause også?
Forøvrig er vi heller enda ikke helt ferdig med ommøbleringen, det var visst litt mer enn det vi tenkte over. Hvor mye drit går det egentlig å ta vare på? Det, i tillegg til at vi er utrolig flinke med kunstpauser, gjør at ting ikke går så fort som vi første tenkte det skulle gjøre. Jaja, jeg får da bruke helgen på litt kommandering jeg, det er ikke alltid dumt det heller ;-)
Vil til slutt avslutte med en av mine absolutte favorittsanger, som min svigerfar sang til oss i bryllupet: Har ikke jeg verdens beste svigerfar, kanskje?

Bekymringer.

Det er nå bare litt over ei uke til jeg begynner på Proveratablettene, men fremdeles har ingen resepter dukket opp. Jeg føler ikke det skal være mitt ansvar å huske på sånt. Det skal ikke være min jobb å ringe å mase på de, det har jeg uansett ikke samvittighet til, siden telefonlinjene er åpen så kort tid om dagen. Det har jo heller ikke vært noe problem tidligere, og reseptene har bestandig dumpa ned i postkassen, så de gjør nok det denne gangen også. Jeg har bare lyst til å ha ting klart. Ville være utrolig kjedelig om forsøket ble utsatt. Igjen. Denne gangen på grunn av at reseptene kommer for seint. Da vil jeg bli frustrert altså.
Dette var dagens bekymring, men jeg får håpe prosenten står på min side når en sier at 90% av alle bekymringer i verden vil aldri bli noe av. Isåfall vil reseptene dumpe i postkassen imorgen, og kuren kan begynne som planlagt neste onsdag. Håper bare så veldig at dette vil bli gangen vi lykkes. Jeg vil ikke holde ut å måtte utsette forsøket enda en gang.
Første forsøk. For tredje gang. Dæven, så morro det er når kroppen ikke lystrer.

Æ trur æ dævve!

Dette var jaggu hakket verre enn sjelende, grønne griser med hjelm som blir skutt på med fugler i sprettert! Sjekk bikkja liksom... Himmel og hav :-D