36 uker!

Jeg lever altså, folkens! Har kanskje ikke virket slik de siste ukene, men jeg gjør det, æresord! Frøken fryd lever også, i aller høyeste velgående!

Det har ikke vært noen fødsel enda, som har gjort at jeg ikke har skrevet, men rett og slett mye annet som har skjedd på privaten kombinert med et tonn skrivesperre.
Vi skulle jo vært på fødselsforberedende kurs på lørdag, men en begravelse langt borte på fredagen satte en fin stopper for det. Det var et nært familiemedlem som ble begravet, men det var et ventet dødsfall, og en gammel kropp som endelig fikk fred. Det er selvfølgelig allikevel trist, vedkommede har jo alltid vært tilstede, helt til nå. Sånn er nå livets gang - noen kommer, noen går. Det eneste som er sikkert her i verden er at om vi har blitt født, så skal vi faktisk også dø. Spørsmålene er når og hvordan, men i mellomtiden får vi alle ta en dag om gangen, og nyte de små øyeblikkene.

Idag er det bare 4 uker og 2 dager igjen til termindatoen. Det blir bare tyngre og tyngre å puste, tross jerntabletter, og jeg må si jeg gleder meg til å ta et skikkelig åndedrag igjen uten å få tårer i øynene fordi jeg må ta i så fælt.

Alt her hjemme er klart til Hjertegullet kommer, men vi har ikke så veldig masse klær enda. Jeg har ikke lyst å kjøpe for masse klær til henne, da vi helt sikkert får en drøss, kjenner jeg venner og familie rett. Arvetøy kommer vi også til å få drøssevis av, så derfor velger jeg å avvente det litt.

Synes virkelig det skal bli kos å kunne snu seg om natten uten å ta sats, å slippe ekle tyggetabletter mot halsbrann, å ta på seg sokker uten å måtte ta 3-4 pauser per sokk osv osv... På en annen side; Alt dette er så koselig! Jeg ville aldri vært det foruten!