For en herlig tanke! Lillemor har festet hodet sitt nedi bekkenet, noe som betyr at også hun begynner å bli klar for å komme ut etterhvert. Jeg vet jo at det fremdeles kan ta noen uker før fødsel, men det er jammen meg enda et stort skritt i rett retning!
Jeg har egentlig hele tiden hatt følelse av at det ville bli setefødsel, men det er jo nå utelukket! Selv om jeg nok hadde klart det også, så er det egentlig deilig å slippe å tenke mer på det.
Nei, nå begynner jeg virkelig å bli nysgjerrig på lille Hjertegullet vårt. Tenk at hun snart er her da?? Veien har vært lang, kampen til tider hard, men nå er vi snart ved målet. Jeg blir så rørt, og føler meg så ydmyk for å ha fått oppleve denne gleden å bære et lite individ helt foran på kroppen min. Jeg virkelig unner alle som ønsker seg det å få oppleve det.
Nå er det bare å smøre seg med siste rest av graviditetstålmodighet, så vil det ikke ta altfor lang tid før hun er her. Jeg er hvertfall veldig klar, hun kan gjerne komme imorgen for min del! Men - for hennes del må hun nok få lov å være en liten stund til inne i sin lune hybel.
Og det har vært spennende og rørende å få følge dere nesten fra dag 1, du er liksom et bevis på at det går an, selv med hjelp :)
SvarSlettDu burde nesten blogge under fødselen, så vi får fulgt den også hehe :p