Ja, dagene går sakte, men de går da i det minste. Om denne tiden går tregt, så går nok resten av eventyret desto fortere! Kun 19 dager igjen til vi skal på Haukeland nå, og tankene spinner. Ja, om jeg kunne lage ull av tankespinningen, så hadde jeg kunne kledd hele klodens befolkning, ingen skulle vært kald! Bare det i seg selv er jo en drøm, dog en meget urealistisk en...
Dette ble ikke som planlagt. Vårt/våre barn blir ikke laget i sengen, på den fine måten. Nei, det er nok mange fler som skal se mitt underliv før det blir noen barn, ikke direkte romantisk må jeg si... Veldig trist igrunn, men hva kan en gjøre? Ikke stort... Når drømmen om barn er så sterk som den er hos mannen min og meg, kanskje mest meg, så går man gjennom ild og vann! Dette vil vi klare, dette SKAL vi klare! Jeg synes det er så morro å handle klær og leker til de små i omgangskretsen våres, og tør derfor ikke tenke på hvordan det vil bli når/om det blir egne barn på oss.... Vilt er bare fornavnet, trur jeg... ;-) Det blir veldig stas, og kan nesten ikke vente! Tusenlappene vi ikke har altfor mange av skal flakse, barnet vårt skal ikke mangle noe, aller minst kjærlighet! Vi har så masse kjærlighet til overs, og håper av hele våres hjerter at vi en dag kan dele det med et eller flere småtroll.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar