Tanker om fremtiden

Er vel igrunn ikke så mye annet jeg skriver om for tiden, men så er det heller ikke så mye annet jeg tenker på.
Hva vil resultatet av IVF-forsøkene bli? Vil vi få barna vi ønsker oss? Vil forsøkene være resultatsløse?
Hva om det blir resultatsløst, hva gjør vi da?
Det er slik jeg tenker idag. Jeg er veldig åpen for å adoptere, og når vi er ferdig med forsøkene og det viser seg at det ikke vil hjelpe oss, så vil jeg og mannen min adoptere! Selvølgelig om økonomien lar oss gjøre det. For som jeg har skrevet i et tidligere innlegg, så er adopsjon uverdig dyrt. Alternativet vil være for oss å ta mer lån på huset, men vi skal da ikke lage oss dårlig økonomi for et adopsjonsbarn heller, det fortjener ikke et lite barn som allerede har opplevd noe veldig traumatisk: Å bli separert fra mor.

Hva så om vi finner ut at adopsjon ikke er noe for oss og økonomien vår? Vil vi da forbli barnløse resten av livet? Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det altså, det er hvertfall sikkert!

HELDIGVIS at vi ikke vet noe om fremtiden. Jeg er så glad for at jeg faktisk kan drømme meg bort i dette... Tenk om vi ender opp med en ungeflokk, sånn som jeg alltid har ønsket! Vår verden og våres liv vil da være komplett! Mannen min blir den beste pappan mine barn kan få. Han er så omsorgsfull og flink med barn! Han har jo faktisk også skiftet en bæsjebleie, og jeg vet ikke om mange andre menn som har gjort det, uten at de er fedre selv altså! ;-)


Flinke mannen min, som jeg elsker himmelhøyt! <3