Som sagt, så var vi hos legen igår og fikk skrevet og sendt søknad på assistert befruktning. Jeg skal ikke si det er helt lett. Jeg blir en av de som forteller sine barn at de er "laget" på et sykehus. På en annen side, så kan jeg med hånden på hjertet si at mine barn er laget fordi de er ønsket og planlagt.
Jeg sier ikke at de ungene som blir laget i sengen IKKE er ønsket, det er ikke slik jeg mener det hvertfall. Det var jo også slik jeg selv skulle ønske at mine ble laget.
Jeg har allerede laget meg en "ønskeliste" for hvilken vogn vi vil ha, hvilken seng, stellebord etc. Jeg kan ikke vente med å få brukt den listen, men jeg er så styggelig klar over at dette ikke er noen garanti for at vi skal få ønskebarnet våres. Det er jobare 30-40% sjanse for å lykkes pr. forsøk. Det vi får dekt er 3 ferske forsøk, og evt. fryseforsøk i tillegg. Hva om vi bare får et brukbart egg hver gang? Da får vi bare 3 forsøk, og that's it. Etter det blir det evt. på Privatklinikk, og da får vi ingenting dekket. Tør nesten ikke tenke hva vi evt. må betale. Nå har jeg veldig liten lyst å sette prislapp på ungene mine, men det er jo slik det blir. Det er ikke småpenger, og det er ikke bare-bare å spa opp sånne summer. Vi får evt. ta det som det kommer, stort annet valg har vi jo igrunn ikke...
Dette er utrolig spennende, skummelt, fyllt med håp, enda mer fyllt av fortvilelse, litt glede og en dose sorg. Vi har heldigvis et vennepar som er i samme situasjon, og allerede har hatt forsøk som mislyktes. Da føler ikke de seg så alene lenger, og vi trenger heller ikke gjøre det... :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar