torsdag 18. november 2010

Dag 3, nest siste dag med Primolut.

Idag er det annerledes enn det har vært. Merker fremdeles ingen av de tidligere nevnte bivirkninger, men jeg kna nå kjenne noen slags "mens-murringer"... Krangler litt med meg selv om dette er pga tablettene, eller rett og slett bare spenning og nerver som utløser det. Jeg gruer meg fremdeles til sprøytene, men jeg er ganske sikker på at det vil gå mye bedre enn jeg nå forestiller meg.
Dette er en følelsesmessig karusell, jeg vet ikke helt hva jeg skal føle, skal jeg være positiv, negativ, eller bare likegyldig? Prøver jo selvfølgelig å være positiv, men er så redd for å bli skuffet. Ønsker ikke være negativ, for jeg er redd det kan få en innvirkning på resultatet. Likegyldig vil jeg hvertfall ikke være, jeg vil jo ha igjen noen følelser etter dette, liksom! Huff, dette er ikke lett, men hurra, det mest spennende eventyret i våre liv hittil! Trur ingen kan sette sette seg inn i dette, med mindre man har gått gjennom det selv. Trudde selv jeg kunne det tidligere, men der tok jeg feil. Så vanvittig feil. Jeg kan bruke så mange ord jeg bare makter på å fortelle om oppturer og nedturer, men ingen verdens ord er sterke nok til å forklare.
Kunne nesten tru det var Primoluts bivirkning "nedstemthet" som snakket her, men dette er følelser og tanker jeg har hatt MYE før jeg begynte med disse tablettene.
Hjelp meg den som kan. Nå skal jeg på nettsidene til NRK og se gårsdagens episode av Trekant. Det skader vel aldri med litt tips når det kommer til sex?? ;-)

Snakkes gjerne senere.
(Jippi, kun 4 doser igjen med tabletter!!)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar