Long, long time, no see :-)

Det har altså gått en LANG stund siden jeg knotet ned noen ord sist. Hvertfall her på bloggen!
Det er det igrunn flere grunner til. For et første har det ikke skjedd noe mer i prosessen vår. Vi venter fremdeles på innkalling til forundersøkelse i forbindelse med forsøket vårt. Jeg håper av hele mitt hjerte at dette lar seg gjøre innen sommerferien. Det var jo det legen mente, men i Helse Norge tar ting tid, det har vi nå hvertfall skjønt.

Denne prosessen har nemlig tatt tid. Veldig med tid. Første (og igrunn eneste) gangen jeg nevnte dette til fastlegen min var vel i mars ifjor. Hun tok da celleprøve, klamydiatest og noe annet, men jeg husker ikke hva sånn i farten. Var vel noen blodprøver og slikt også. Ble derfra henvist videre til gynekologen med bare fine prøver. Kom inn til samtale, tja, det var vel i begynnelsen av mai, om jeg ikke husker feil, og fikk skikkelig gynekologisk undersøkelse med ultralyd og greier. LANG tid. Skjedde ikke mer før i oktober, når jeg var gjennom lapraskopi for å se om egglederne var tette. Om jeg forsto gynekologen rett, så synes egglederne på ultralyd kun om de er væskefyllte. De synes ikke om de er normale, eller om de er tette. Under lapraskopien spylte de gjennom eggledere, og fant ut at de var akkurat som de skulle de også. Jeg husker når jeg våknet (dette foregår jo selvfølgelig i narkose), magen var stor som en ballong, og jeg måtte så innmari tisse. Jeg gikk på do, tisset i noe som føltes som en evighet, og kjente jeg svimlet. Operasjonen gjorde at jeg blødde, og jeg MÅTTE bytte bind før jeg kom meg tilbake i sengen. De 2 meterne er de lengste meterne jeg noen gang har gått! Kom meg heldigvis tilbake til sengen før jeg svimte, og kjente en enorm lettelse idet svimmelheten slapp taket. Fortalte dette til en sykepleier som kom innom og så til meg, hun virket nesten forstyrret og sa at jeg skulle da ikke gå på do alene!

Jaja, tenkte jeg, det hadde det jo vært fint om noen sa FØR jeg gikk da...

Så, når jeg hadde brukt et par-tre timer på å summe meg, og våkne litt skikkelig, kom jeg inn til gyenkologen igjen (mannen min skulle egentlig være med han også, men han sto fast i trafikken). Der fikk jeg resept på Pergotime og det har jeg gått på siden.... Er så sinnsykt lei av de pillene, og etter 7 mnd, så må jeg ærlig innrømme at jeg har mistet litt trua på dem. MEN, som gynekologen sa, så er sjansene tross alt større om ejg bruker de, enn om jeg ikke bruker de.

Jeje, that's it for now folks.