Vi er inne i en periode med lite søvn i huset. Helt naturlig, og fryktelig slitsomt. Vi har prøvd alle råd vi har fått, men har gått i det mange kaller "fellen", ved å ta opp frøkna og bysse henne slik at hun igjen finner roen. Det er det eneste som funker enkelte netter, og en dømmer seg selv nord og ned for alt en skulle gjort bedre ifølge de aller fleste rådene man får.
Det er da det føles skikkelig godt å lese en slik artikkel som jeg skal linke til her og nå. Jeg er visst kanskje ingen dårlig mamma allikevel.
Les her.
Permisjonen min er forresten endelig igang for fullt, nå skal jeg være hjemme helt til barnehagestart til høsten, høres ikke det flott ut? Har "bare" en liten bacheloroppgave å skrive denne våren så er skolen fullt og helt ferdig!
Jeg er helt enig med det som står i denne linken. Jeg trur ikke man skal være så bekymret for om man trøster barna når de gråter. Jeg trur ikke det er godt for noen i en familie når barna gråter mye.
SvarSlettEr jo ikke det jeg heller trur, sånn inni meg, men så er det jo ale disse "rådene" og tipsene som alle kommer med om at barna må bli vant til å ligge alene. Det er hittil INGEN som har sagt til me at det er greit å ta opp barnet og trøste det for at det skal kunne fnne roen igjen. Det har ført til opptil flere netter med våking fra 11-12 tiden til 04-05 tiden. En skal jo være så "flink" å ikke ta opp barnet vettu.
SlettMen, jeg skal love det er mer søvn de nettene jeg har tatt henne opp og bysset henne litt. Foretrekker 5-10 minutter med byssing fremfor 5-6 timer med hyling...
Har alltid tatt opp gutten vår når han gråter, hva ert poenget med å la demligge og gråte? Får bare vondt i hjertet av det, og gutten trenger litt trtøst ;) Jeg (vi) trøster, og legger han ned igjen når han har roet seg =)
SvarSlettDet er det vi og gjør nå! Og gjett om nettene har fått en helt annen karakter! vi sover hver natt, alle sammen, kun avbrutt av en liten melkepause i armkroken. Så utrolig koselig vi har det da! :-)
SvarSlett