lørdag 23. juni 2012

Amming = følelse av mislykkethet -> LØSNING?

Jeg har hele tiden sagt at jeg så gjerne vil forsøke amming, men at det ikke vil bli noe nederlag om det ikke går. Vel, lillemor ammes for full pupp, men får innimellom tillegg, rett og slett for å få dagene til å gå opp når pappan er hjemme med henne. Ja, dere husker vel - jeg var nødt å begynne igjen i praksis kort tid etter fødselen for å kunne fullføre studiene sammen med mine medstudenter.

Denne ordningen fungerer igrunn veldig godt, og det har den gjort i et par uker, siden vi så smått begynte å prøve oss med flasken. Men de to-tre siste dagene har hun rett og slett nektet å ta puppen på dagtid. På natten har det ikke vært noen problem - hittil hvertfall... Det ville være rart synes jeg, om dette skyldes forvirring rundt sugeteknikker, da det tross alt har gått bra såpass lenge som det har gjort, samtidig som problemet synes å være kun på dagtid. Samtidig så er ikke jeg den som har mest peiling, så det kan jo være det faktisk er forvirring.

Frustrasjonen hos meg har bygget seg opp i takt med lillemors hysteriske gråt. Listen med argumenter for å fortsette ammingen begynner å bli kortere. Listen med argumenter for å gå over til tillegg på fulltid vokser. Det at jeg tidligere sa at jeg ikke ville oppleve dette som et nederlag viser virkelig hvor lite jeg har peiling på dette, for det føles ikke som noe annet enn et stort nederlag å ikke få til ammingen skikkelig.

Når lillemor får mat på flaske har vi funnet ut at ca 125 milliliter per måltid er nok for henne. Hvordan vet man hvor mye hun får i seg med pupp?? Nei, det går jo ikke, og hver gang jeg pumper meg, så blir det forskjellig mengde. Alltid litt mer på venstre enn på høyre bryst, enda jeg synes jeg har ammet omtrent like mye på begge sider. Velvel, det spiller egentlig ingen rolle, så lenge lillemor får i seg nok. Det er ikke ofte jeg klarer å pumpe 125 milliliter, så jeg tviler egentlig på at hun får i seg nok ved ammingen alene.

Derfor har vi nå kommet til en løsning vi håper vil fungere. Det er at for hver gang lillemor nå skal ha mat, så pumper jeg meg, også tilsetter vi erstatning slik at det blir 125 milliliter tilsammen. Slik får hun i seg brystmelken, samtidig som vi vet hun får i seg nok. Det blir styrete, men jeg vil så gjerne hun skal få mest mulig brystmelk, det er jo tross alt det som er best for henne!

På natten er det ikke det samme styret å amme, så vi fortsetter med bare amming da. Hvertfall foreløpig, så får vi se hvordan det går.

Kun 7 vakter igjen i praksis nå, så får vi se - kanskje ammingen vil gå bedre igjen når jeg er hjemme på heltid igjen, slik at vi kan kvitte oss med flasken igjen? For en periode hvertfall.




5 kommentarer:

  1. Ikke bekymre deg for om du har nok melk. Babyen suger mer enn du klarer å pumpe! Og vil hun ha mer så ber hun nok om mat oftere så produksjonen øker. Jeg hadde holdt ut litt til. Styra mye med amminga her og, men nå er jeg så glad jeg ikke ga opp! Både for min og mini sin del. Det er jo enkelt å ha maten tilgjengelig på 1 2 3. Fikk mye god hjelp på ammehjelpen.no Lykke til! Og om det blir delamming, eller ikke amming så blir det folk av det og! Intet nederlag.

    SvarSlett
  2. Vær stolt og fornøyd med den tida du har fått til amming hvertfall:)
    De lager vel omtrent sine egne rutiner, så når du kommer er det ikke det som er normalt i hennes hue, bortsett fra på natta..
    Det er såå mange som har fortalt meg at de stressa og styrte med denne amminga og pumpinga at de helt glemte å kose seg med babyen og nyte tida. Sier det bare :)

    SvarSlett
  3. Åh, la amming være amming om det ikke går godt! MME er et godt alternativ til morsmelken!!

    SvarSlett
  4. Kjenner meg selv igjen i dette. Lillemor ville ikke ta puppen i det hele tatt (fra fødsel), og jeg endte opp med å fullpumpe meg. Gjorde dette i 4 mnd før jeg bestemte meg for å gå over til MME. Dette var et godt valg for meg, og angrer på jeg ikke gjorde det tidligere.. For på slutten med denne pumpinga hadde jeg lyst å grine hver gang jeg måtte pumpe meg! For noen fungerer amming, for andre ikke. Så ville bare si at uansett hva du bestemmer deg for så kommer det til å gå bra!! LYKKE til videre !:)

    SvarSlett
  5. Jeg sliter ikke med å få mat i Lillegutt, men jeg sliter med å få han til å ta puppen skikkelig. Altså, vi bruker 10 minutter hver gang han skal ha mat, bare for å få han til å ta puppen.. Dette stresser meg, og jeg føler meg litt mislykket pga det. Hvorfor kan jeg ikke bare klare å legge han til puppen, og "smukk" så er han "på"?
    Jeg følte jeg ikke fikk ammingen til skikkelig før vi reiste fra Barsel, men han lå greit på seg, så de mente jeg kunne reise hjem. For, ammingen skulle ikke hindre meg, min kjære og Lillegutt i å fungere som en familie hjemme.

    Men, uansett - det var om meg og mitt ;)

    Så bra at dere har funnet en måte som (forhåpentligvis) fungerer :) Og, nå er det vel ikke mange vaktene igjen før du er ferdig! Jeg synes du er tøff som klarer å "jobbe" så fort etter fødselen. Det kunne jeg aldri gjort..
    Forresten; jeg skrev en kommentar til deg på min blogg ;)

    SvarSlett